Distribusjonsselskapet Telia gikk på et sviende tap i Oslo tingrett i 2024, etter
å ha saksøkt staten for å få omgjort et momskrav på over 233 millioner kroner. Saken
ble anket, og dom i ankesaken er forventet i løpet av få dager.
Det er flere som er spente på den dommen. Tingrettsdommen svarer tydelig på hvordan Skatteetaten ser på viktige grensedragninger. Blir den stående, kan den bli premissgivende for hvordan avishusene må tolke momsfritaket.
I fjor høst informerte Schibsted markedet om at de har
mottatt et varsel fra Skatteetaten om potensiell ileggelse av merverdiavgift på
VG+ for perioden 2020 til 2024. Vend skrev i en børsmelding at ubetalt moms var anslått å være i størrelsesorden 500 millioner kroner.
Foruten å stille seg uforstående til kravet,
har det vært relativt tyst fra både Schibsted og Vend, som er formell mottaker
av varselet. En og annen betraktning har det vært å spore i kommentarfelt på
LinkedIn, men verken VG-sjef Gard Steiro eller noen fra Schibsted har ønsket å utdype overfor
Medier24 hva dialogen med Skatteetaten består i. Og fra Skatteetaten
er det tyst på grunn av taushetsplikt.
Det har ikke manglet på spekulasjoner om hva varselet VG har
mottatt, kan handle om. At VGTV har for stor andel underholdningsprogrammer, forholdet
mellom nyhets- og aktualitetsinnhold og annet innhold, hvorvidt Skatteetaten
legger til grunn en opptelling av artikler og titler kontra tid brukt på
tjenesten, hvor stor rolle sportsinnhold spiller inn, om sportsinnhold i det
hele tatt er nyheter, og om lydinnholdet som kan kjøpes som separat abonnement,
er vektet for lavt i totalabonnementet.
Det har vært mye å spekulere i – og få svar å få.
Basert på det faktum at det ikke er usannsynlig at Schibsted
og staten havner i retten rundt dette spørsmålet, er det lett å forstå
Schibsted og VG-sjefens avmålthet når det kommer til å svare på spørsmål fra journalister.
Det er også ett og annet konkurransemessig forhold å ivareta. Men det er
likevel besnærende når sjefredaktøren for Norges største avis er så lite
talefør om saken.
Så til tingrettsdommen i Telia-saken. Momskravet gjelder for perioden fra 2016 til 2018. Det har vært noen endringer i lovverket
siden den gang, blant annet ble avgiftsfrihet for elektroniske nyhetsmedier
avviklet i 2023. Dette til stort rabalder særlig fra TV 2, som får bred støtte fra
andre deler av mediebransjen.
Sakens kjerne er om Telia har brukt riktige metoder for å
avgjøre andelen av avgiftspliktige og avgiftsfrie tjeneste i sine kanalpakker
solgt til private sluttbrukere. Dommen er ganske knusende når det kommer til
Telias praksis, og Skatteetatens anføringer kan leses som et mulig frampek på
hva andre mediehus har i vente.
Kort oppsummert er disse punktene vesentlige:
Hvilken beregningsmetode skal tas i bruk for å
vurdere andelen innhold som er avgiftsfritt?
Tingretten slår fast at å telle titler i et programtablå, er
uforsvarlig og uriktig. Det må benyttes en metode som reflekterer «alminnelig
omsetningsverdi». Finnes det ikke en markedspris for enkeltelementene i
en pakke, skal verdiene som hovedregel fastsettes etter et «kost-pluss»-prinsipp.
(Retten støtter at både direkte og indirekte kostnader, samt påslag, må ligge
til grunn for verdsettelsen og fordelingen).
Mengdekrav. Retten avviser at det er tilstrekkelig
med 50,1 prosent nyhetsinnhold for å oppnå momsfritak. Ifølge dommen tilsier begrepet
«i hovedsak» etter ordlyden og rettskildene en terskel som ligger «nærmere/opp
under 80%», selv om det ikke er en absolutt matematisk grense. Vurderingen skal
være konkret for hver tjeneste. (Merk at «hovedsakelig» etter avviklingen av
det plattformnøytrale momsfritaket i 2023 ble erstattet med «overveiende». Dette
begrepet blir også grundig diskutert i dommen.)
Innholdskrav. Hva er nyhets- og aktualitetsinnhold? Retten
legger til grunn en streng definisjon der innholdet må ha «tidsrelevans» for å
kvalifisere som aktualitetsstoff. Sportsoverføringer og en rekke
dokumentarer faller for eksempel utenfor rettens definisjon av nyhets- og
aktualitetsinnhold.
Fordeling av
prisendringer og rabatter. Retten slår fast at ved salg av sammensatte
ytelser må prisendringer fordeles forholdsmessig. En leverandør kan ikke
allokere hele prisøkningen, eller gevinsten ved momsfritak, til den avgiftsfrie
delen av pakken. Økningen må fordeles forholdsmessig mellom den avgiftsfrie og
den avgiftspliktige delen. Dette bygger på prinsippet fra Høyesteretts dom fra
2014 som gjaldt Polaris Medias pakketering av papiravis og digital avis, som
konkluderte med at selskapet ikke kan henføre hele rabatten eller fortjenesten
til én del av en pakkeløsning for å oppnå avgiftsmessige fordeler.
Bevisbyrde og dokumentasjon. Mediehuset/distributøren
har bevisbyrden for at innholdet kvalifiserer til fritak. Manglende
dokumentasjon av innholdets karakter fører til at tjenesten anses
avgiftspliktig.
Fordeling av
indirekte kostnader (for eksempel teknologi og administrasjon) kan ikke
fordeles flatt på forskjellige tjenester i en pakke, hvis de underliggende
kostnadene varierer. Retten mente en lik fordeling av indirekte kostnader var
«uforsvarlig» og «vilkårlig».
Et annet
VG-relevant moment i dommen, er at det påpekes at VGTV, den gang det var en
lineær kanal, ble fakturert til distributørene med moms. Til en distributør som
gjorde den samme kanalen momsfri ut til sluttbruker.
Blant
Schibsteds sjeldne uttalelser om sitt varsel om mulig krav, opplyser de at de er i
dialog med Skatteetaten.
Det er naturlig å anta at dokumentasjonsplikt er blant
hovedtemaene. Kanskje får brukerne også svar på hva de fire kronene som
innkreves i moms for Schibsteds «Full tilgang»-abonnementet faktisk gjelder?
Vi har spurt, både konsern og kundeservice, men det er som å rope i skogen.
Hvis det har
seg sånn at de for eksempel prissetter Podme til 16 kroner, er det nærliggende
å tro at det i alle fall bryter med prinsippene Oslo tingrett har lagt til
grunn for å opprettholde Skatteetatens krav mot Telia.
Enn så lenge
ønsker heller ikke Mediebedriftenes Landsforening å si stort om VG-varselet, men de har etterspurt en
klargjøring av regelverket tilknyttet momsfritaket for aviser og bedt om et
møte med Finansdepartementet.
Det er lov å
håpe bransjen får en forståelse av lovverket som er mulig å etterleve.
Borgarting lagmannsrett opplyser at dom i ankesaken vil bli avsagt innen 1. februar.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
