Hva skal en abonnementsavis med annonseinntekter? Og hva har data med det å gjøre?
Det er spørsmål jeg har fått de siste ukene.
I tillegg har jeg fått spørsmål om personvern er til salgs og om ikke det finnes andre måter å finansiere journalistikk på.
Før jeg dykker ned i bakgrunn og forklaring på sammenhengen mellom annonser, data og uavhengig journalistikk, må jeg slå fast et forhold tydelig: Personvern er ikke til salgs.
Innlegget ble først publisert i Aftenposten.
Treffsikre annonser har alltid vært et tema
Aftenposten har siden starten i 1860 hatt annonseinntekter som en vesentlig kilde til finansiering av journalistikk.
Aftenposten utviklet seg til en abonnementsavis, der lesernes bidrag i praksis dekket kostnadene ved å få avisen trykket og levert hjem til seg.
I de 150 første årene utgjorde annonser grunnlaget for at vi kunne drive med mer enn trykk og distribusjon – nemlig lage journalistikk.
I dag kommer hver femte krone til journalistikken i Aftenposten fra annonsører.
Gjennom hele Aftenpostens levetid har annonsører også brukt Aftenposten for å nå kundene sine så målrettet som mulig. I papiravisens tid handlet dette først og fremst om geografi. Aftenposten hadde sitt sterkeste nedslagsfelt på Østlandet, og dermed kom også hovedtyngden av annonsørene herfra.
Da aftenposten.no ble bygget opp på 1990-tallet, fikk vi en ny og viktig plattform for å nå leserne. Vi var ikke lenger begrenset av fysisk distribusjon. Dette åpnet samtidig nye muligheter for annonsørene hos Aftenposten. Allerede fra starten ble annonser tilpasset brukerne basert på hvilket område i landet leseren bodde, eller hvilke temaer man var mest interessert i, som sport, kultur eller økonomi.
Det gjorde det mulig for en frisør i Bergen å annonsere i Aftenposten for å treffe lesere i Hordaland, i stedet for i Oslo. På samme måte kunne boligannonser i Asker vises til lesere i Asker og Bærum, men kanskje i mindre grad mot lesere på Nordstrand. Norske teatre med begrensede markedsbudsjetter kunne promotere sine arrangementer mot dem som var mest interessert i kultur, i byen der teateret holdt til.
Aftenposten har, på linje med både norske medier og internasjonale kvalitetsmedier som Le Monde, The Guardian, Die Welt og El Pais – brukt ikke-sensitive data for å gjøre digitale annonser mer relevante de siste 30 årene.
Hvilke data snakker vi om?
Muligheten for å bruke informasjon om bokommune, alder og kjønn har bidratt til mer relevante annonser for leserne, har gjort at hver leser er blitt eksponert for færre annonser og er blitt stadig mer nødvendig for at Aftenposten skal være interessant for annonsører i konkurransen mot globale plattformer som Apple, Google og Facebook.
De startet, som vi vet, straks å få data om oss som omfatter langt mer enn bosted, kjønn og alder: Vennekrets, politiske preferanser, antall barn, feriepreferanser, hobbyer, handlepreferanser, musikksmak, helsedata og så videre.
Hvert eneste klikk, hvert eneste søk og hvert stopp vi gjør i Facebook-feeden vår logges som data.
Men det stopper ikke der. De samler inn data på tvers av så å si hele internett og svært mange av appene vi tar i bruk og deler data med. Dette er varen plattformene selger.
Vi har alle bygget opp tekplattformene
Mengden data nordmenn flest deler med de amerikanske og kinesiske tekgigantene er enorm. Og de igjen deler data med svært mange selskaper, organisasjoner og virksomheter. Det merker de fleste av oss i feedene våre hver dag.
Gjennom å dele så mye data med tekgigantene har svært mange av oss bidratt til at en annonse på Facebook regnes som langt mer treffsikker, til en lavere pris, enn en annonse på et norsk nyhetsnettsted.
Bedrifter, offentlige virksomheter, politiske partier – og Aftenposten – bruker Facebook og andre plattformer for å nå publikum vi ikke ellers når.
I dag går halvparten av alle norske reklamekroner til teknologigigantene.
Det har gitt oss tjenester mange av oss knapt kan fungere uten – men det har også svekket en av de viktigste kildene for finansiering av uavhengig journalistikk.
Annonsene sikrer journalistikk til flere
Spleiselaget mellom abonnenter og annonsører har vært en viktig grunn til at vi har kunnet holde prisen på journalistikk nede. Det har i mange år gjort et mangfold av uavhengig journalistikk, nasjonalt og lokalt, tilgjengelig for flere enn dem med best økonomi.
Alle norske medier som ikke finansieres over skatteseddelen er avhengig av at norske bedrifter, offentlige virksomheter, politiske partier og organisasjoner oftere velger å plassere annonsekroner hos norske medier fremfor hos de amerikanske og kinesiske tekplattformene.
Men vi skjønner jo at alle disse – og de politiske partiene er blant dem – ønsker å få mest mulig igjen for annonsekronene sine. Det opplever de at de får når annonsene er mest mulig målrettet, slik at de ikke bruker penger på å treffe folk som uansett ikke er interessert.
Derfor ber vi om samtykke til å bruke data
Vi trenger altså data fra leserne våre for å kunne konkurrere om noen av disse annonsepengene. Når vi ber om samtykke til å målrette annonser, starter vi ikke med noe nytt. Det handler om å videreføre en praksis som har eksistert siden Aftenposten gikk digitalt i 1995: Å bruke den begrensede dataen vi har for å gjøre annonser relevante for leserne.
Aftenposten verken kan eller vil samle inn data i samme omfang som plattformgigantene. Vi samler inn en meget begrenset mengde data om bosted, alder og kjønn, samt hva du interesserer deg mest for å lese på aftenposten.no og Schibsteds øvrige nyhetsnettsteder.
Aftenposten og Schibsted samler ikke inn eller bruker sensitive opplysninger, som helse eller politiske meninger.
Vi retter ikke datadrevne produkter mot mindreårige.
Målretting av annonser skjer ikke på individnivå, men ved at brukere plasseres i store grupper som for eksempel: Mann, 26–35 år, leser mye om sport og finans, bor i Oslo.
Men personvern kan ikke være til salgs?
Nei, personvern er ikke til salgs. De som deler data med Aftenposten har fortsatt et sterkt personvern. Vi har jobbet i flere år med å sikre at databehandlingen er så god og tillitvekkende som mulig.
Det europeiske personvernregelverket, GDPR, sikrer ivaretakelse av personvern i Europa.
Vi forholder oss til GDPR uansett hvor lite eller mye data brukerne deler med oss.
Vi har strenge regler for lagring av data. Den er tidsbegrenset. Ingen i Aftenposten kan gå inn og se hva en navngitt enkeltabonnent leser på ap.no.
I motsetning til tekgigantene er vår deling av data svært begrenset. Vi deler data med godkjente partnere som bruker data til å nå brukere på våre plattformer, som ap.no, ikke over hele internett.
I dag kjemper alle norske medier en kamp for ikke å sidestilles med teknologigigantene:
Vi forholder oss til langt strengere personvernregler.
Vi samler inn langt mindre data om brukerne og har mye større kontroll på hvordan de brukes.
Og hensikten med å bruke dataene fra våre egne nettsteder er en annen – vi skal finansiere journalistikk lokalt og nasjonalt.
Det skal være valgfritt å tilby egne data
Men leserne og brukerne må selvsagt selv få velge om de vil dele data, og de må samtykke til at vi målretter annonser på grunnlag av deres bruk av Aftenposten.
Derfor legger vi disse dager fram et valg: Du kan fortsette å lese Aftenposten og se annonser slik du har gjort de siste 30 årene – uten ekstra kostnad og alt blir som før. Hvis du ønsker å stoppe all tilpasning av annonser, vil det komme en tilleggskostnad på 39 kroner per måned for å kompensere for annonseinntekter vi taper når vi mangler samtykke og dermed data fra deg. Også her handler vi å tråd med våre europeiske kolleger, som El Pais, The Guardian, Die Zeit, Der Spiegel og La Repubblica.
Annonsekronene forsvinner ikke – de går bare ikke til norske medier
Varslede endringer om at det skal bli vanskeligere å samle inn og benytte data til målrettet annonsering har gjort at Meta (Facebook og Instagram) for lengst har stilt brukerne overfor valget: Enten sier du ja til å dele data og la oss bruke det til målrettet annonsering og algoritmer, eller du betaler 69,99 kroner i måneden. De slår fast at tjenestene deres ikke er gratis (som mange har trodd og bygget vaner på). Vi som brukere betaler enten med penger eller med dataene våre.
Svært mange nordmenn har sagt ja til datadeling og målretting med tekgigantene - også nordmenn som i disse dager bruker nettopp plattformer som Facebook til å si hva de synes om at Aftenposten og Schibsted er så eksplisitt i behovet for data.
Det sagt: Jeg forstår at flere reagerer.
Det er uvant at denne sammenhengen mellom bruk, data og annonser uttrykkes så tydelig.
Dere betaler allerede for et abonnement på Aftenposten.
Men finansiering av journalistikk har alltid vært et spleiselag mellom abonnenter og annonsører.
Taper vi den ene inntekten, blir det rett og slett mindre journalistikk.
Men annonsepengene forsvinner ikke – de går rett inn på konto hos Google, Meta og TikTok.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
