Redaktøransvaret er et beredskapsspørsmål

Verden har blitt farligere. Konfliktnivået er høyere, usikkerheten større og informasjonsbildet mer krevende å orientere seg i. I slike situasjoner blir spørsmålet om hvilken informasjon vi kan stole på, en del av den sivile beredskapen.

Behovet for pålitelig, etterprøvbar og ansvarlig informasjon øker betydelig. Redaktørstyrte medier bidrar til felles situasjonsforståelse, tillit og perspektiv. Over tid har likevel mye av makten over informasjonsflyten blitt flyttet bort fra disse mediene og over til globale teknologiselskaper uten redaktøransvar og demokratisk forankring. Denne utviklingen er ikke tilfeldig, men et resultat av politiske valg.

Parat Media organiserer ansatte i norske mediehus som jobber med teknologi, produktutvikling, analyse, abonnement, salg og drift. Dette er funksjoner som i praksis avgjør hvordan journalistikk distribueres, finansieres og når publikum. Fra dette ståstedet ser vi hvordan makt flyttes i informasjonsøkonomien, og hvordan rammevilkårene systematisk favoriserer globale aktører fremfor redaktørstyrte medier.

Annonseinntekter som tidligere finansierte norsk journalistikk, flyttes i stor skala til globale teknologiselskaper. Disse opererer på helt andre vilkår enn norske medier, både når det gjelder regulering, skatt og ansvar. Resultatet er et stadig svakere økonomisk handlingsrom for redaktørstyrte medier – til tross for at de samme mediene forventes å levere kritisk samfunnsinformasjon i stadig mer urolige tider.

Plattformøkonomien prioriterer engasjement fremfor opplysning

De globale plattformenes forretningsmodeller er bygget for å maksimere oppmerksomhet. Algoritmene prioriterer innhold som skaper sterke reaksjoner og høyt engasjement, uavhengig av om innholdet er korrekt, relevant eller samfunnsnyttig. Journalistikk presenteres side om side med spekulasjoner, desinformasjon og målrettet påvirkning, uten tydelig skille mellom avsender og ansvar.

Når behovet for pålitelig informasjon øker, er det et strukturelt problem at distribusjonen av nyheter i stadig større grad styres av systemer som belønner konflikt, forenkling og polarisering. Når redaktørstyrt og etterprøvbar informasjon ikke gis strukturelle fortrinn, svekkes journalistikkens rolle i offentligheten. Dette er et systemproblem, ikke et spørsmål om enkeltplattformer.

Unge møter journalistikk uten redaksjonelle rammer

For mange unge er globale plattformer hovedinngangen til nyheter og samfunnsinformasjon. Der møter de journalistikk løsrevet fra redaksjonell kontekst og blandet med innhold som fremstår som nyheter, men som ofte er misvisende eller direkte usant. Over tid svekkes forståelsen av hva journalistikk er, og hvorfor redaktøransvar betyr noe.

Dette er ikke først og fremst et rekrutteringsproblem for mediene. Det svekker samfunnets evne til å etablere felles referanserammer og felles situasjonsforståelse. I en krisesituasjon er dette ikke bare et spørsmål om medievaner, men om hvem som faktisk når fram med korrekt og ansvarlig informasjon.

Mediene er rustet til å innovere, men rammevilkårene holder dem igjen

Norske mediehus har både kompetanse og vilje til å utvikle nye formater, produkter og distribusjonsløsninger som når publikum med kvalitet og kontekst i behold. Problemet er ikke manglende omstillingsevne, men rammevilkår som systematisk favoriserer globale aktører.

Praktiseringen av personvernregelverket rammer norske medier hardere. Manglende plattformnøytral nullmoms gjør utvikling av nye digitale formater dyrere. Summen er mindre handlingsrom for innovasjon, samtidig som konkurransen om publikums oppmerksomhet tiltar.

Et politisk ansvar for informasjonsberedskap

Når redaktørstyrte medier forventes å bidra til felles situasjonsforståelse i urolige tider, er det ikke lenger rimelig å behandle redaktøransvar som ordinær mediepolitikk. Det er et beredskapsspørsmål.

Dagens rammevilkår trekker i motsatt retning. Makten over informasjonsflyten flyttes til globale plattformer uten redaktøransvar, samtidig som handlingsrommet for norske medier snevres inn. Skal redaktøransvaret kunne fylle den rollen samfunnet nå forventer, må politikken bidra til tydeligere rammer for plattformer uten ansvar – og gi redaktørstyrte medier reell mulighet til å konkurrere, innovere og nå hele befolkningen.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.