Tolv saker er oppe til full behandling i ukens møte i Pressens Faglige Utvalg. En av sakene går for lukket behandling.
Slik ser utfallet ut etter at alle de åpne sakene er behandlet:
Rask oversikt:
Gyda Oddekalv mot Subjekt (IKKE BRUDD)
Arnt Grønbech og Terje Duesund ved advokat mot TV 2 (IKKE BRUDD)
Adv. Hege Salomon pva klient mot NRK (BRUDD 3.9)
Aco Anlegg AS mot Sunnmørsposten (IKKE BRUDD)
Hedi Ormstad mot Bergensavisen og Nettavisen (IKKE BRUDD)
Harald Klungtveit mot Document (BRUDD 4.17, 3.2 OG 4.14.)
Rolf Isaksen mot Østlands-Posten (IKKE BRUDD)
Siavash Mobasheri mot Nettavisen (IKKE BRUDD)
Selahattin Temel mot Varden (BRUDD 4.1)
Krossfjord AS og Ole Hamre ved adv. Ask Økland mot Bergens Tidende (IKKE BRUDD)
Glencore Nikkelverk mot KRS Avisen Kristiansand (BRUDD 4.4 OG 4.14)
NN mot Telemarksavisa
BRUDD 4.4 OG 4.14
Glencore Nikkelverk AS har klaget inn KRS – Avisen Kristiansand for en artikkel om et tilsyn fra Miljødirektoratet, publisert 11. november 2025. Klagen gjelder VVP pkt. 3.2, 4.1, 4.4 og 4.14.
Klager mener overskriften feilaktig kobler avdekkede avvik til økonomisk straff, selv om beløpet gjaldt et ordinært tilsynsgebyr og ikke en bot. Selskapet viser også til at de ikke fikk en reell mulighet til samtidig imøtegåelse før publisering, og at overskriften kunne skade omdømmet.
KRS – Avisen Kristiansand avviser brudd på god presseskikk og viser til at omtalen bygget på en offentlig rapport fra Miljødirektoratet. Avisen mener begrepet «lovbrudd» var en dekkende oppsummering av rapportens innhold, og opplyser at det ble gjort flere forsøk på å innhente kommentar fra Glencore før publisering.
PFU konkluderte med at avisen ikke hadde gjort tilstrekkelig for å innhente samtidig imøtegåelse, og peker i sin konklusjon på at det ikke er nok å ta kontakt, men at man også må legge frem beskyldningene.
I tillegg mener PFU at avisen gikk for langt i tittel når den kan leses som som at selskapet måtte betale en bot.
Flere i utvalget pekte på at tittelen på saken «Må betale flere hundre tusen: – Lovbrudd avdekket», felles av at det er kolon i tittelen, som tilsier en kobling.
– Det er litt ille at et lite tegn kan velte et stort lass. Men ord spiller en rolle, sier PFU-leder Anne Weider Aasen.
IKKE BRUDD
Klager er Krossfjord AS og Ole Hamre, representert ved advokat Ask Økland, som har klaget inn Bergens Tidende etter en artikkel om et fiskefartøy som skal ha sluppet ut død eller døende fisk. Det vises til brudd på Vær Varsom-plakatens pkt. 3.2 og 4.7.
Klager mener avisen ga et misvisende bilde ved å omtale et samlet beløp som «bøter», selv om den faktiske boten var lavere, og hevder identifiseringen var unødvendig belastende. De viser også til at beskrivelsen av hendelsen var unyansert, at saken lå flere år tilbake i tid, og at verken selskapet eller Hamre er offentlige personer.
Bergens Tidende viser til at opplysningene bygger på dokumentasjon fra politi og Kystvakt, og at klager fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Avisen mener identifiseringen var relevant fordi saken gjaldt næringsvirksomhet, forvaltning av fellesskapets ressurser og en leder med sentral rolle i selskapet.
PFU skriver i sin konklusjon at avisen måtte kunne omtale hendelsen, og at det var berettighet å navngi selskapets styreleder.
– Dette er en ryddig sak, klager får komme til orde. Så kan man mene at botens størrelse er liten i det store bildet, men det har ikke noen presseetisk betyning, sier Ylva Lindberg.
BRUDD 4.1
Selahattin Temel har klaget inn Varden etter artikler om at han var tiltalt for vold ved Gimle Pub, kort tid etter at han mottok Skien kommunes inkluderingspris. Klagen gjelder brudd på VVP pkt. 3.3, 4.1, 4.4, 4.5 og 4.7, og retter seg særlig mot identifisering, koblingen til prisen og det han mener er forhåndsdømmende omtale.
Klager mener avisen unødvendig identifiserte ham før skyldspørsmålet var avgjort, og at dette har påført ham, familien og virksomhetene stor belastning. Han hevder også at Varden endret premissene for hans medvirkning etter at han hadde godkjent sitater, og at koblingen mellom tiltalen og inkluderingsprisen skapte et misvisende og belastende inntrykk. Klager trakk sine sitater etter at Varden varslet at han ville bli identifisert.
Varden viser til at saken gjaldt en tiltale om vold ved et offentlig skjenkested som klager selv driver, og mener dette ga et legitimt informasjonsbehov som begrunnet identifisering. Avisen påpeker også at klager har hatt en offentlig rolle i lokalt næringsliv, tidligere har uttalt seg om hendelsen, og at omtalen tydelig presiserte at saken gjaldt en tiltale og ikke en avgjort straffesak.
Utvalget var i tvil i behandlingen av klagen.
Kjetil Dale sier i utvalget at Vardens begrunnelse for å identifisere klager er gode.
– Dette er et godt et eksempel på moderne identifisering, i en form for gradering, hvor man ikke bruker bilde.
– Det er mange gode grunner til å identifisere i denne saken. Men det er også flere grunner til å ikke gjøre det, i dette tilfelle at det er to ulike versjoner. Da kunne man godt ventet til en dom, sier Eivind Ljøstad.
Han reagerer likevel på koblingen til prisen klager vant.
– Jeg får den klamme følelsen av at det er redaksjonen som reagerer på det. Å koble det opp mot prisen burde vente til en eventuell dom. Når de bestemmer seg for å dra inn prisen, må de også identifisere.
Ylva Lindberg kaller saken krevende.
– Det er en tidlig identifisering. I tillegg begrunner de identifisering med at han har fått denne inkluderingspirsen. Denne saken er vanskelig.
PFU-leder Anne Weider Aasen, mener det er problematisk at klager ikke er sitert i den første saken.
– Hans stemme er totalt fraværende, det er en stor svakhet.
Sekreteriatet hadde i utgangspunktet konkludert med en frifinnelse, men flere av utvalgsmedlemmene mente det kunne være brudd.
Til slutt endte utvalget med et brudd på punkt 4.1 om saklighet og omtanke, knyttet til at klager ikke er med i den første saken.
IKKE BRUDD
Rødt-politiker Siavash Mobasheri har klaget inn Nettavisen etter en kommentarartikkel om et innslag i NRKs Politisk kvarter om iranske eksilgrupper. Klagen gjelder VVP pkt. 3.1, 3.2 og 4.14, og handler blant annet om påståtte feilaktige koblinger til Folkets Mujahedin.
Mobasheri mener kommentaren gir inntrykk av at han har tilknytning til den tidligere terrorlistede organisasjonen Folkets Mujahedin, noe han avviser. Han viser også til at Nettavisen ikke tok kontakt før publisering og hevder at avisen presenterte udokumenterte påstander som fakta.
Nettavisen avviser brudd på god presseskikk og mener omtalen av Folkets Mujahedin som klagers «venner» åpenbart var ment som en politisk karakteristikk innenfor ordinær debatt. Avisen viser også til at klager fikk publisert et tilsvar dagen etter, og mener saken derfor burde vært håndtert som politisk meningsutveksling.
– Det er noe som ikke er helt uproblematisk i denne saken, men jeg konkluderer med at det er innenfor, sier Ylva Lindberg.
Eivind Ljøstad mener kommentarartikkelen egentlig er hard mediekritikk.
– Så omhandler dette en rutinert, profilert politiker, og han benytter seg av tilsvarsretten, så jeg mener dette er innenfor.
I sin konklusjon påpeker PFU at det skal være større takhøyde på meningsplass, og at det skal være rom for sterke meninger som inneholder spissformuleringer og kraftige angrep.
IKKE BRUDD
Rolf Isaksen, på vegne av Meløstranda Ferie & Fritid AS, har klaget inn Østlands-Posten etter en artikkel om beboere på en campingplass som frykter å miste hjemmene sine. Klagen gjelder VVP pkt. 3.2, 4.1, 4.4 og 4.14, og handler blant annet om kildekritikk, språkbruk og samtidig imøtegåelse.
Klager mener artikkelen bygger på et ensidig kildegrunnlag fra et lukket møte arrangert av en part i konflikten, og at alvorlige påstander ikke ble tilstrekkelig kontrollert. Det vises også til at avisen brukte dramatiserende uttrykk som «kastet ut» og «miste hjemmene sine», samt at virksomheten ikke fikk mulighet til å imøtegå flere konkrete beskyldninger slik de faktisk ble publisert.
Østlands-Posten avviser brudd på god presseskikk og fremholder at saken har stor offentlig interesse fordi flere bruker campingplassen som helårsbolig. Avisen skriver at den baserte seg på møter, intervjuer, dokumentasjon og samtidig tilsvar fra klager, og mener språkbruken ligger innenfor legitim konfliktjournalistikk.
PFU konkluderte med at avisen hadde gitt samtidig imøtegåelse og hadde kontrollert fakta.
BRUDD PÅ PUNKT 3.2, 4.14 OG 4.17.
Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit har klaget inn Document til PFU etter publiseringer om en X-melding han skrev om aktivisten Jake Lang, hvor han brukte uttrykket «FAFO». Klagen gjelder brudd på VVP pkt. 3.2, 4.2, 4.14 og 4.17, og omfatter både nyhetsartikkel, tv-sending og publiseringer i sosiale medier.
Klungtveit reagerer på at Document sine publiseringer er personfokuserte og han mener mediet går langt i å slå fast at han fremmer politisk motivert vold. Han reagerer også på at han blir omtalt som ekstremist.
Han skriver i klagen at han som en redaktør som er aktiv i det offentlige ordskiftet, ikke har presseetiske innvendinger mot å bli utsatt for kraftige karakteristikker på meningsplass.
«Men etter min oppfatning er denne saken et klart eksempel på at «ytringene trer ut av den rene meningsformen, og tar preg av sterke beskyldninger av faktisk art»».
Han mener det ikke er bagatellmessig å bli anklaget for å være ekstremist som fremmer voldsbruk.
Han viser også til at fakta og kommentar ble blandet sammen, at journalistens X-konto fungerte som en del av den redaksjonelle publiseringen, og at kommentarfeltet inneholdt truende ytringer som burde vært moderert.
Document avviser brudd på god presseskikk og mener publiseringene bygget på en rimelig tolkning av Klungtveits offentlige «FAFO»-melding. Mediet fremholder at TV-innslaget var tydelig merket som kommentarstoff, at X-kontoen var journalistens private konto, og at publikum må forstå forskjellen mellom nyhetsdekning, kommentarer og personlige ytringer i sosiale medier.
PFU-leder Anne Weider Aasen er tydelig på at en journalist eller kommentator ikke er å regne som en privatperson i sosiale medier.
– Det er uryddighet over det hele, i måten hvordan man opererer på. Man kan ikke se på det som at man er privatperson. Det må ses på som en del av mediet, det var snakk om saker avisen hadde skrevet, ikke omtale av en søndagstur.
Flere i utvalget mente også avisen burde felles for brudd på punkt 4.7 om kommentarfelt. I sekretariatets innstilling var det kun foreslått brudd på punkt 3.2 og 4.14.
– Hvis vi ikke setter grensen her, hvor skal den gå, spurte Ylva Lindberg.
Weider Aasen er enig i at kommentarfeltet inneholder ting som bryter med presseetikken.
– Document skriver på sine sider at kommentarfeltet er forhåndsmoderert. Her er det ting som klart er et brudd på punkt 4.17.
– Han er redaktør og skal tåle mye. Men her er noen av kommentarene ment for å true han til stillhet ved å skrive at de vet hvor han bor, sier Kjetil Dale.
I sin konklusjon skriver PFU at Document var i sin fulle rett til å rette et kritisk søkelys mot Klungtveits kommentar på X, men at de gikk lenger enn det var dekning for.
De skriver at Document var mindre konstaterende i nyhetsartikkelen.
Medieaktører med publiseringmakt må også tåle mye, skriver de.
«Det fritar likevel ikke Document fra det presseetiske kravet om å gi mulighet til samtidig imøtegåelse.»
IKKE BRUDD
Hedi Ormstad, klager på Bergensavisen og Nettavisen etter publisering av artikler om kunder og leverandører som mente seg «rundlurt» av hennes virksomhet. Klagen gjelder brudd på VVP pkt. 3.2, 4.1, 4.4, 4.7 og 4.14, senere også pkt. 3.9, 4.3 og 4.5.
Det var Bergensavisen som publiserte saken, og ble delt med Nettavisen gjennom Amedia-samarbeid.
Ormstad mener avisene ga et skjevt og misvisende bilde ved å bygge på motpartenes fremstilling, samtidig som hennes dokumentasjon og advokatens redegjørelse ble nedprioritert. Hun viser blant annet til godkjenninger fra Fiks Bygg, uenighet om betalingsvilkår i Flytt og Vask-saken og reagerer på bruk av «svindel»-pregede formuleringer selv om politianmeldelser var henlagt og forholdene ikke rettslig avgjort.
Bergensavisen avviser brudd på god presseskikk og opplyser at Nettavisen publiserte saken gjennom stoffutveksling. Avisene mener klagers versjon ble grundig omtalt gjennom både egne uttalelser og advokatens svar, og viser til at redaksjonen innhentet dokumentasjon, kontaktet takstmenn og undersøkte flere av forholdene før publisering.
Kjetil Dale sier i utvalget at saken er godt innenfor presseetikken.
– Begge siter blir hørt, det er klar kildebredde, og avisen svarer godt i tilsvarsrunden.
Ingrid Rosendorf Joys sier saken har åpenbar offentlig interesse.
– Det gjøres på en presseetisk akseptabel måte. Det er forståelse for at dette ikke er en drømmesak for klager, men det er viktig å identifisere her.
PFU skriver i sin konklusjon at det var presseetisk akseptabelt å identifisere en entreprenør som ble anklaget for svindel.
«PFU fant ikke grunnlag for at artikkelen manglet sentrale opplysninger eller inneholdt feil, og entreprenøren fikk tilstrekkelig mulighet til å imøtegå beskyldningene.», skriver de.
Siden Nettavisens sak var identisk med Bergensavisen, gikk også de fri.
IKKE BRUDD
Aco Anlegg AS ved daglig leder Tarjei Rødset og prosjektleder Thomas Istad klager Sunnmørsposten inn til PFU etter artikler i serien «Dumping uten kontroll» om håndtering av overskuddsmasser fra et kommunalt byggeprosjekt. Klagen gjelder VVP pkt. 3.2, 4.1, 4.3, 4.4 og 4.14.
Klager mener publiseringene gir et uriktig inntrykk av ulovlig eller miljøskadelig massehåndtering, og viser til offentlig dokumentasjon som etter deres syn viser at tiltakene var behandlet og vurdert av myndighetene. De hevder også at de ikke fikk mulighet til å imøtegå den samlede belastende fremstillingen, og reagerer på at prosjektleder ble navngitt.
Sunnmørsposten avviser brudd på god presseskikk og viser til at saken gjelder forhold av stor offentlig interesse knyttet til massehåndtering og miljø. Avisen skriver at opplysningene var kontrollert gjennom flere kilder, at klager fikk kommentere de sentrale beskyldningene før publisering, og at språkbruk og identifisering hadde dekning i sakens innhold og offentlighetens informasjonsbehov.
Ingrid Rosendorf Joys sier at hun skjønner veldig godt at klager opplever saken som belastende.
– Men jeg opplever at spissingen av tittel er innenfor.
PFU-leder Anne Weider Aasen forstår også at klager opplever saken som rammende.
– Selv om klager mener vinkelen ikke er viktig, så er det mediets privilegium å velge vinkel.
I sin konklusjon skriver PFU at de forstår at vinklingen opplevdes som å ha en slagside. Men de konkluderte med at avisen ikke hadde publisert noe direkte feil eller med avgjørende mangler.
BRUDD PÅ GOD PRESSESKIKK, PUNKT 3.9
Les mer om behandlingen av saken her.
Advokat Hege Salomon, på vegne av klient NN, har klaget inn NRK etter at en journalist kontaktet en venninne av NN i forbindelse med tiltalen mot Marius Borg Høiby. Klagen gjelder VVP pkt. 3.3, 3.9 og 4.7, og handler om premissene for kildekontakt, hensynsfull opptreden og identifisering.
«Hun tok tilsynelatende kontakt som venninne, og ikke som journalist. I samtalen ble det benyttet et hjerteemoji og det sto ingenting om at henvendelsen var i kraft av hennes stilling som journalist», skriver klager.
Klager mener journalisten opptrådte som privatperson og ikke tydelig som journalist, blant annet ved bruk av hjerteemoji i meldinger til venninnen. Ifølge klagen førte dette til at sensitive opplysninger om en fornærmet i en voldtektssak ble delt på en uprofesjonell og belastende måte, til tross for at fornærmede ønsket å unngå identifisering.
NRK erkjenner at kontakten burde vært håndtert mer varsomt og opplyser at det er beklaget offentlig. Samtidig viser mediet til at henvendelsen kun var research for å avklare identitet, at det ikke ble publisert identifiserende opplysninger, og at kontakt med personer rundt en sak er en legitim journalistisk metode.
PFU konkluderte at NRK hadde brutt god presseskikk på punkt 3.9 om å opptre hensynsfullt.
IKKE BRUDD
Les mer om behandlingen av saken her.
Arnt Grønbech og Terje Duesund, ved advokat, klaget inn TV 2 etter dokumentarserien «Norge bak fasaden» om virksomhetene Lyoness, myWorld, Lyconet og Cashback. Klagen gjaldt blant annet VVP pkt. 3.2, 3.10, 4.7 og 4.13, og handlet om påstander om ulovlig pyramidespill og bruk av skjulte metoder.
Klagerne mente TV 2 feilaktig slo fast at virksomheten deres var ulovlig, selv om det ikke forelå rettslig grunnlag for dette. De viste også til at saken mot selskapene var henlagt, reagerte på koblingen til økonomiske tap og mente bruk av skjult kamera og falsk identitet ikke var berettiget.
TV 2 avviste brudd på god presseskikk og viste til Lotteritilsynets vedtak og senere uttalelser fra myndighetene som grunnlag for omtalen av selskapene som ulovlige. Redaksjonen fremholdt at skjulte metoder var nødvendige for å dokumentere fortsatt aktivitet og rekruttering i virksomhetene, og at identifisering av klagerne var begrunnet i et tydelig informasjonsbehov.
PFU var delt og brukte lang tid på å behandle saken. I innstillingen foreslo PFU-sekretariatet brudd på punt 3.2 om faktakontroll og 3.10 om skjult opptak. Utvalget delte seg i to på begge punktene.
Til slutt endte konklusjonen med ikke brudd på god presseskikk.
Ikke brudd
Klager er leder i Generasjonspartiet, Gyda Oddekalv, og innklaget er Subjekt. Saken gjelder en kommentarartikkel og et Instagram-klipp som omtaler Demokratiappen, og det klages på VVP pkt. 3.2, 4.1, 4.13 og 4.14.
Klager mener Subjekt publiserte en rekke feilaktige og udokumenterte påstander om blant annet deling og lagring av data, prisnivå, eierforhold og kobling til Generasjonspartiet. Hun mener påstandene var belastende, skulle vært kontrollert og forelagt henne før publisering, og at rettelsene i etterkant var utilstrekkelige.
Subjekt avviser brudd og viser til at artikkelen var en tydelig merket kommentar med polemisk og humoristisk form. Redaksjonen mener opplysningene hadde dekning, at saken gjaldt en offentlig debatt om personvern og teknologi, og at klager fikk tilbud om tilsvar eller intervju.
PFU-medlem Eivind Ljøstad forstår at klager synes saken har vært rammende.
– Jeg forstår behovet for å klage. Men det skal veldig mye til for å felle spissformuleringer i en kommentarartikkel, sier han.
Anne Weider Aasen, PFUs leder, mener saken er i grenseland.
– Jeg er veldig i tvil om dette er et brudd, fordi det er noen ting kommentaren konstaterer. Jeg mener Subjekt operer i et presseetisk grenseland her, sier hun.
PFU skriver i sin konklusjon at kommentarartikkelen inneholdt påstander som kunne gi et misvisende inntrykk av den såkalte «Demokratiappen». De konkluderte likevel med at det handlet om påstander og opplysninger som kunne korrigeres ved bruk av tilsvarsretten, og at publiseringen var innenfor det en politiker må tåle.
NN mot Telemarksavisa (lukket behandling)
Ikke behandlet
