Det smarteste redaksjonen har gjort på lenge

Å snakke om mangfold er lett, men det løser ingenting. Du får ikke mangfold på en arbeidsplass av å si at det er viktig. Du må handle og velge å gi folk med annen bakgrunn en sjanse. Klar Tales erfaring er at det kan du trygt gjøre. 

Jeg beklager herved til Nils, Sondre og Emma. Men å si ja til våre praktikanter fra Europa, Afrika og Asia er det smarteste redaksjonen har gjort på lenge.

Å gi muligheter til journalister med et annet morsmål gjør at du må jobbe litt mer med korrekturen på sakene. De positive effektene er samtidig så mange, at de veier opp for en og annen preposisjonsfeil.

Mange arbeidsgivere kan tenke at det å ansette noen med annen bakgrunn og språk er en begrensning, fordi det krever oppfølging og ekstra ressurser.

Klar Tales opplevelse er at det tvert imot er en enorm berikelse. Det er først etter at journalistene begynte å jobbe i redaksjonen vår at har vi forstått omfanget av gevinstene det gir: Tilgang på unike kilder, kunnskap fra andre deler av verden, etterlengtet kompetanse og salgsrekorder på Pluss-artikler er bare noen av dem.

Klar Tale har bokstavelig talt fått verden inn i redaksjonen. Da den norske journalisten Helle Lyng Svendsen høylytt krevde svar fra Indias statsminister under hans norgesbesøk, ringte indiske journalister til Klar Tales praktikant morgenen etter. Kunne hun hjelpe dem med å få tak i Helle Lyng Svendsen?

Når Klar Tale ville skrive om opplevelsen av å være russisk i Norge, var det en av praktikantene som kjente to personer som ville snakke. 

Bare 25 prosent av mediebedriftene hadde flerkulturell kompetanse innen redaksjonell virksomhet i 2023, viser tall fra MBL. At mangfoldet blant journalister og i redaksjonell virksomhet er begrenset, er dårlig nytt, både for journalistikken og for demokratiet. En Fritt Ord-rapport viser at det er journalister med utenlandske navn, som oftere bruker kilder med utenlands navneopprinnelse. 92 prosent av de som uttaler seg i norske medier, har nordiske etternavn. 

At mangfold i redaksjonen hjelper på mangfoldet blant kildene, er også Klar Tales erfaring. Og når de ansatte i mediene ikke speiler befolkningen, hvordan skal mediene klare å dekke journalistikk som får fram det som er relevant? Hvordan skal de lage journalistikk for bredden i befolkningen, journalistikk som er relevant for alle i samfunnet?

Å få inn folk i en redaksjon med annen bakgrunn kan også skape usikkerhet om det sosiale miljøet. Hva om de ikke passer inn?

Vår erfaring er at de faktorene som bidrar til et godt miljø avhenger av person og ikke av kulturell bakgrunn. Våre praktikanter bidrar med engasjement, høy arbeidsmoral og humor – og nyttige innblikk i hvordan det er å møte det norske samfunnet når du kommer fra en annen del av verden.

Å ha journalister med annen bakgrunn i redaksjonen er et gode for oss og for vår journalistikk. Jeg håper flere medier forstår nettopp dette og velger å si ja til journalister med annen bakgrunn.

I 2025 vant Klar Tale en mangfoldspris. Denne prisen valgte vi å ta på alvor. Og når en liten redaksjon på fire fast ansatte får til å jobbe med mangfold, da kan hvilken som helst norsk redaksjon klare det samme. Og hvilken som helst redaksjon burde ta dette samfunnsansvaret. Det handler om å se muligheter, ikke begrensninger.

Du kommer ikke til å angre.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Pilotprosjekt skal gi økt mangfold i norske redaksjoner

MENINGER:

«Alle» sosiale medier-reportere i Norge er pene og blonde