Xueqi Pang, journalist i VG.
Foto: Kristine Sterud
MENINGER:
«Alle» sosiale medier-reportere i Norge er pene og blonde
«Vi er i ferd med å skape et nytt skjønnhetsideal og et enormt press om å passe inn blant fremtidens SoMe-reportere. Vi som aldri passet inn i de gamle malene, risikerer å stå utenfor – igjen.», skriver Xueqi Pang.
«Alle SoMe-journalistene i Norge er blonde jenter», sa kreativ leder Vilde Darvik i Max Social under et NONA-arrangementet forrige uke. Hun sier det til et hav av mennesker som, tilfeldig eller ei, ser akkurat ut som henne.
Forhåpningsfulle unge, konvensjonelle, hvite nordmenn med lange øyevipper og enda lengre blondt hår. Mange av dem drømmer om å bli den neste Julie Thorsen i TV 2 eller Kari Anne Eikeland i Nettavisen.
Jeg sitter der selv, midt blant mennesker med alle de «riktige» utgangspunktene for å få deg til å stoppe opp i scrollingen, og jeg frykter:
Norske medier kan være i ferd med å skape nok en plattform der flerkulturelle journalister ikke får passe inn.
Rotteracet er i gang: I jakten på unge brukere, raske klikk og enda raskere algoritmer, formes det usynlige maler som belønner konvensjonelt utseende, og skyver annerledeshet bakover i køen.
Som journalist for unge målgrupper har jeg lært én ting: Unge mennesker vil se fjes som minner om dem selv. Derfor har jeg dedikert hele karrieren min til å løfte mangfold av stemmer. Alle skal få muligheten til å bli sett og hørt i Norge.
Tidligere i år fikk jeg beskjed av min arbeidsgiver om at jeg skal få nye arbeidsoppgaver. Jeg byttet ut pennen med en klippsmikrofon, for min nye rolle i VG som sosiale medier-journalist.
Den nye rollen kom snarere som et resultat av en omorganisering, mer enn en bevisst investering.
Misforstå meg rett, dette er en prestisje-jobb. Bare spør generasjon Z.
Men samtidig vokste usikkerheten:
Jeg er ikke blond. Jeg er ikke hvit. Hvordan skal jeg klare å stoppe en ung norsk person i en endeløs for you page full av pene, hvite ansikter?
Jeg vet allerede hvilke bakker jeg må bestige: Snakke tydeligere, uttale ordene riktigere, fikse håret penere, se kulere ut (se norskere ut?), – alt for å vinne et publikum som helst vil se noen som ligner dem selv.
Hva om utseendet mitt alene avgjør om en video flopper? Hva om det utløser et kommentarfelt fullt av rasisme?
Samtidig som mangfoldet er forsvinnende lite, snakker vi heller aldri om hva dette faktisk koster de få flerkulturelle journalistene i Norge, når vi sender dem ut, uten sikkerhetsvest, i løvens hule.
Etter at Darvik påpekte at «Alle SoMe-journalister i Norge er blonde jenter», skjer det noe som jeg opplevde som noe banalt: En NONA-representant ber to personer i salen om å reise seg. To unge, hvite SoMe-talenter i lokalpressen får spontan applaus fordi den ene har brunt hår, og den andre er mann.
Applaus for hva? For det jeg vil kalle «bare minimum».
Arrangementet hadde hatt godt av å for eksempel invitere noen av SoMe-journalistene i Fædrelandsvennen, som faktisk speiler mangfoldet blant unge nordmenn.
På scenen, i løpet av tre timer, står kun én kvinne som kan noenlunde minne om meg selv: Bahare Viken. Hun er ikke lenger journalist, og hun tøyser litt med ubehag, idet hun blir spurt hvorfor hun sluttet i NRK: «Jeg var ikke blond, kanskje?»
Vi er i ferd med å skape et nytt skjønnhetsideal og et enormt press om å passe inn blant fremtidens SoMe-reportere. Vi som aldri passet inn i de gamle malene, risikerer å stå utenfor – igjen.
Hvordan skal norske medieledere sørge for at flerkulturelle talenter ikke havner bakerst?
Jeg har ennå til gode å se et ungt talent med ikke-vestlig bakgrunn, få en makeover av Max Social sponset av et mediehus, og virkelig satset på.
Darvik la aldri frem «den blonde TikTok-journalisten» som et ideal. Hun sa hun gjerne skulle sett mer mangfold. Det er viktig. Og jeg håper hun, med sin posisjon og som et av hodene bak suksessen til Vink-jentene, fortsetter å si det høyt.
Hun mener det viktigste et mediehus kan gjøre er å skille seg ut i mengden av røde mikrofoner. Kanskje er det på tide for norske medieledere å se økonomiske og markedsmessige gevinster ved mangfold?
Retrievers nye medierapport viser svart på hvitt at mangfold i redaksjonen gir mangfold blant som får komme til orde. Men fortsatt har bare én prosent av norske journalister utenlandsk bakgrunn.
Ansvaret ligger ikke hos flerkulturelle journalister. Det ligger hos redaktørene og Norsk Journalistlag. Det er dere som har definisjonsmakten.
Det er dere som bestemmer hvem som får stå fremst i Instagram-feeden og hvem som blir stående bakerst.
Jeg har allerede plassert ansvaret der det hører hjemme mange ganger før. Nå gjenstår det for meg å scrolle frem til svaret på min fyp. Forhåpentligvis blir den langt mer mangfoldig enn nå.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
