Tirsdag, etter syv uker i lagmannsretten ble mannen i 50-årene frikjent for drapet på Birgitte Tengs. To av dommerne tok dissens.
I tingretten i februar i år var det en enstemmig dom som fant ham skyldig i drapet.
Da tiltalen kom i 2022 identifiserte flere mediehus mannen, mens noen holdt igjen.
Lokale mediehus har ikke identifisert. Det har heller ikke Aftenposten.
Men hva tenker mediehusene om sine vurderinger nå som mannen i 50-årene er frikjent?
Vil ha løpende vurdering
Dagbladets konstituerte nyhetsredaktør Jan Thomas Holmlund forklarer at de tok høyde for at det kunne bli frifinnelse da de valgte å identifisere i oktober i fjor.
– Argumentene da var sakens alvorlighetsgrad, samt tiltalen fra påtalemyndigheten. Det er viktig å understreke at Dagbladet hele veien har betraktet ham som uskyldig, i tråd med sakens status i straffesakskjeden, sier han.
Holmlund trekker fram at det er en av norgeshistoriens mest alvorlige drapssaker, og at Dagbladet mener offentligheten hadde et berettiget informasjonsbehov.
– Dagbladet er blant mediene som har dekket de siste rettsrundene tettest. Det er også slik at identifisering i enkelte tilfeller kan bidra til å styrke vedkommendes rettssikkerhet, sier han.
– Dagbladet vil fortsette å dekke saken på vanlig måte. Vi vil ha en løpende vurdering på videre omtale, men omstendighetene nå er nødvendigvis annerledes enn før.
«Grundig vurdering»
Etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK forteller at de vil fortsette å identifisere han som nå er frikjent.
– Vi identifiserte ham etter dommen i tingretten. Det var basert på en grundig vurdering opp mot Vær varsom-plakaten. (...) Nå får vårt publikum også vite at han er frikjent i lagmannsretten, sier Kalbakk.
På spørsmål om den frikjente sin mulighet for et vanlig liv etter at både navn og bilde har vært ute i offentligheten, mener Kalbakk om det er åpenbart at saken vil hefte ved ham.
– Men sånt sett tenker jeg at det også er viktig at vi også har en bred og fyldig omtale av at han nå er frikjent, sier etikkredaktøren.
Kalbakk opplyser at de vil gjøre vurderinger fremover i saken på hvor stort fokus det skal være på den frikjente sitt navn og bilde.
– Stor og viktig sak
Etikkansvarlig Ole Kristian Bjellaanes svarer for NTBs redaksjon. Han forteller at de vurderer fortløpende hvilken dekning de skal ha av saken fremover, og at de har dekket rettsavgjørelsen som en stor og viktig sak.
– Sakens viktighet blir forsterket av at lagmannsretten har kommet til en annen avgjørelse enn tingretten, at dommerne er uenige og på grunn av vurderingen av det sentrale DNA-beviset, forklarer han.
NTB valgte å identifisere i forbindelse med tingrettsdommen, men ikke da rettsforhandlingene pågikk. Bjellaanes påpeker at den nå frikjente mannen ble dømt til 17 års fengsel av en enstemmig tingrett i februar i år.
– Vi mente at sakens omfang og alvorlighetsgrad tilsa at offentligheten burde få vite hvem den da domfelte var, selv om dommen ikke var rettskraftig. Vi mener vi har fulgt Vær Varsom-plakatens retningslinjer på dette punktet. Det er for øvrig god presseskikk å synliggjøre at han er frikjent etter først å ha identifisert ham som domfelt i en tidligere rettsinstans, sier han.
– Hva tenker dere om hans muligheter for et vanlig liv nå som navnet og ansiktet hans har vært ute i offentligheten?
– Denne rettsprosessen har selvsagt vært en enorm påkjenning for den nå frikjente mannen og en rekke andre berørte personer. At han nå er frikjent vil selvsagt kunne ha betydning for hvordan vi dekker denne saken videre. Utover det er det vanskelig for meg å mene noe om mulighetene for å kunne leve et normalt liv framover.
Forstår belastningen
VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken forteller at da de identifiserte gjorde de det med visshet om at saken kunde ende begge veier.
– Vi mente at navngivelse var riktig uansett utfall i retten, blant annet på grunn av sakens svært spesielle karakter og historikk. Offentligheten hadde et berettiget krav på informasjon. Vi mener full åpenhet om etterforskningen og bevisene var viktig for å sikre rettssikkerheten til alle parter, også den frikjente. Den vurderingen står ved lag, sier hun.
– Hvordan vurderer dere at dere har identifisert tiltalte i dag, nå som han er frikjent?
– Det er ikke slik at en identifisering betyr at mediene tar stilling til skyld. Vi vurderer alltid belastningen for den som navngis mot offentlighetens behov for informasjon. I de meste alvorlige straffesakene er det tunge og legitime argumenter for åpenhet.
På spørsmål hva VG tenker om den nå frikjente sin mulighet for et vanlig liv etter å ha fått navn og bilde i offentligheten, svarer Håndlykken:
– Vi forstår at identifisering var og er en belastning for ham. Det er viktig for oss med en tett dekning av frifinnelsen og det vil være særlig viktig å se på kritikken som rettes mot etterforskningen og påtalemyndighetens arbeid.
Identifiserte ikke
Haugesunds Avis har ikke identifisert den nå frikjente. Ansvarlig redaktør Einar Tho forteller at den opprinnelige planen til avisa var å identifisere ved en eventuell fellende dom i tingretten.
– Vi ombestemte oss fordi vi syntes den dommen ikke ga nødvendige svar eller var tilstrekkelig overbevisende. Dommen i lagmannsretten er på lik linje med vår vurdering av dette, sier han.
Han tror muligheten for et normalt liv er dårlig for den frikjente, og mener saken alltid vil henge ved ham, selv om han er frikjent.
– Tror du identifiseringen har bidratt til noe i saken? Hvis så, hva?
– Identifisering sammen med medieoppslag, podkaster og TV-serier om mannens negative fortid kan ha bidratt til forhåndsdømming, og ødelegger i alle fall for mulighetene til et halvveis normalt liv for ham, svarer Tho.
– Jeg har også tidligere kommentert at når medier identifiserer en tiltalt, investerer de litt i at hen skal være skyldig. Det kan påvirke vurderingene i dekningen underveis, frykter jeg.
Tviler ikke på belastningen
TV 2s nyhetssjef Fredrik Kirkevold forteller at identifiseringen skjedde på bakgrunn av den offentlige interessen saken både har og hadde, og trekker fram at det er en uløst drapssak som har preget lokalbefolkningen på Karmøy i nesten 30 år.
– Når påtalemyndigheten, med Riksadvokaten i spissen, mente at de kunne bevise den nå frikjentes skyld utover enhver rimelig tvil, så mente også vi at det var rett at offentligheten fikk vite hvem han var, sier Kirkevold, som fortsetter:
– Det er ingen tvil om at det er en stor belastning for en tiltalt i en straffesak å bli identifisert. En sak der bevisførselen i så stor grad har handlet om tiltaltes personlighetstrekk, gjør ikke belastningen mindre.
Nyhetssjefen mener identifisering har gitt TV 2 mulighet til å dekke saken grundigere enn om han hadde forblitt anonym.
– En rekke sentrale momenter, særlig knyttet til hans bevegelser, reisemønster og liv. Det har igjen muliggjort mer kritisk journalistikk mot politiet og påtalemyndigheten, sier Kirkevold.
Han forklarer at for TV 2 er det et poeng å være like tydelige når det nå er kommet en frifinnelse i saken som har blitt mye omtalt med både navn og bilde.
– Så vil det åpenbart være naturlig for oss å ta en runde på detaljer, bildebruk og dimensjonering i tiden framover, sier han.
For ordens skyld: Journalist Kent Olsen jobbet i Haugesunds Avis fra juni 2021 til april 2022.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
