Dette er bransjelønna i de mest lønnsomme mediene: – Fremtidsutsiktene har vært dårlig i 20 år

– Det er ikke samsvar mellom de økonomiske resultatene man oppnår, og det som blir gitt hverken i lønnsoppgjør eller når man rekrutterer, mener NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

Torill Hovd Henriksen Torill Hovd Henriksen Torill Hovd Henriksen Journalist

Publisert 26.11.2025 - 05:05

Medier24 har gått igjennom avisenes driftsresultat sammenlignet med deres rapporterte bransjelønn for journalister.

Dette er tallene:

Bransjelønnen for hvert av mediehusene kommer fra Norsk Journalistlags årlige lønnsstatistikk.

Driftsresultatene er hentet fra selskapenes egne årsregnskaper.

Tre selskaper fra lønnsstatistikken er ikke med i Medier24s oversikt: Khrono, Utdanning og Fagbladet.
Dette skyldes at det ikke har vært mulig å finne driftsresultat for disse.

Se listen nederst i saken.

89 av avisene i oversikten har et driftsresultat på over to millioner kroner. Flere av disse har en bransjelønn på under 600.000 kroner.

Leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, sier til Medier24 at det er liten sammenheng i de lokale lønnsoppgjørene mellom resultatet til mediehuset, og hva som blir gitt i lønnsoppgjør.

– Det er veldig få eksempler på klubber som klarer å hente gode oppgjør som følge av at det går bra i mediehuset.

Han legger til at det har vært en kjepphest for NJ lenge.

– Fra arbeidsgiversiden har man vært veldig opptatt av å legge fire kriterier til grunn- Men vi ser i altfor stor grad at det er ett kriterie som legges til grunn, nemlig fremtidsutsiktene. Og de har vært dårlige i de 20 årene jeg har forhandlet, sier Tryggestad.

– Så ser vi at det er en økende trend i de lokale forhandlingene at frontfagrammen blir brukt som tak.

I høst ble det debatt om frontfagrammen. Trine Eilertsen uttalte etter avisens lønnsforhandlinger at «frontfagslogikken er veldig skadelig for bransjen». Hun fikk svar fra Tryggestad, som kalte utspillet «underlig».

Tryggestad sier NJ har hatt fokus på å heve minstelønnen gjennom de siste årene.

– Fordi mediebransjen har hatt en av norsk arbeidslivs laveste minstelønner. I mange år ledet Amedia den statistikken med flest lavtlønnede. I 2024 tok Polaris over den, sier Tryggestad.

– Det viser at der det er muligheter, presses lønnsnivået ned. Det er ikke samsvar mellom de økonomiske resultatene man oppnår, og det som blir gitt hverken i lønnsoppgjør eller når man rekrutterer, sier han.

I fjor påpekte Tryggestad at de så påfallende likheter i lønnsoppgjørene i aviser i samme konsern. Han sier det er for tidlig å si noe om det i år.

– Men vi ser blant annet i enkelte regioner at det er bemerkelsesverdig likt.

For ordens skyld: Medier24s journalist Torill Henriksen er medlem i Norsk Journalistlag

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no