(OSLOMET): Det skapte reaksjoner da Schibsted i februar inngikk en avtale med OpenAI. På Data-skup ble det stilt spørsmål om Schibsted gikk til sengs med fienden da de gjorde grepet.
Medieforsker Tellef S. Raabe er bekymret for hvordan OpenAI og KI-tjenester påvirker og vil påvirke inntektene til mediene.
– 70 prosent av annonseinntektene til mediene er borte. Og man har økt brukerinntektene med 48 prosent og det er imponerende. Men når papirinntektene og annonseinntektene synker, så er det de digitale brukerinntektene vi skal leve på. Hvis KI-tjenester blir viktigere for å formidle nyhetsinformasjon, vil insentivet for å betale for et avisabonnement bli svekket, sier Raabe i debatten.
– Vi hadde 30 år på å omstille oss til nett. Men fremdeles er er halvparten av inntektene knyttet til papir. Jeg kan garantere at vi ikke har 30 år på dette.
Raabe trekker parallellen til da Pirate Bay kom.
– Da kunne man laste ned alle serier gratis. Men det var tungvint, man måtte ha egne programmer til det. Løsningen ble Netflix, og etter hvert flere strømmetjenester. Men om det skal være løsningen for mediebransjen, en slags «Spotify for nyheter», da er vi fucked.
Konsernsjef i Schibsted, Siv Juvik Tveitnes, mener heller man kan snu på problematikken.
– Disse tjenestene kommer med full kraft uansett hva Schibsted gjør eller ikke. Men når vi har en avtale som dette, vil det bety kvalitetssikret nyhetsinnhold på plattformene, sier Tveitnes.
Hun peker også på at det som skiller avtalen fra hvordan mediene tidligere har forholdt seg til slike plattformer, er kompensasjon.
– Dette er åndsverk man får betalt for.
Tveitnes mener også det er viktig å være et sted med flere og flere brukere.
– Det at vi kan forstå bruken, forstå hvordan innholdet blir brukt, og hvordan nyhetene konsumeres der, er veldig viktig læring som vi ikke ville fått uten avtalen.
– Et trusselbilde
Raabe trekker fram den nye tjenesten OpenAI har lansert, Pulse. Der kan brukerne få en personaliserte nyhetsoppdatering. Tjenesten er foreløpig ikke lansert i Norge.
– Kvaliteten er kanskje ikke god som hvis du går inn og leser hele artikler, men det gir et nyhetstilbud som kan fungerer godt. Og så er spørsmålet hvor inntektene skal komme fra. For språkmodellene er avhengig av kvalitetssikret og god journalistikk.
Han peker på at Schibsted nylig gikk ut med tall over hvor mange som klikker seg videre inn til VG fra ChatGPT.
– Det var et snitt på 1,03 prosent som gikk videre inn. Det blir det ikke særlig store annonseinntekter av. Det blir heller ingen eksponering av insentiver for å logge inn og betale for innholdet. Så dette er et trusselbilde.
Raabe legger til at det er bra at Schibsted har fått på plass en kompensasjonsavtale, som gjør at alle Schibsted-journalister får 6000 kroner i året.
– Men vi får ikke vite hvor mye avtalen er verdt. Så har jeg fått nyss i at det er over et tosifret millionbeløp. Men det er ikke i nærheten av å utgjøre noe for de brukerinntektene Schibsted har.
Tveitnes påpeker at avtalen ikke betyr at OpenAI får bruke alt innhold fra Schibsted.
– Frilansstoff, NTB-stoff og Aftenposten Junior er for eksempel ikke tillatt. Vi kontrollerer hva vi deler. Og så ser vi at visningene av vårt stoff hos ChatGPT dobler seg for hver måned.
Hun påpeker også at andelen som klikker videre, kommer an på stoffkategori.
– På generiske nyheter, er andelen lav. Men den er mye høyere på dybdestoff og meningsstoff, sier Tveitnes.
Raabe påpeker at andelen likevel på disse kategoriene er rundt fem prosent.
Tveitnes påpeker at slike verktøy uansett hadde vært her om Schibsted ikke hadde inngått avtalen.
– Og de to årene vi skal ha denne avtalen kommer det til å skje helt utrolig store endringer. Men jeg tror ikke det er disse to årene med avtale som avgjør om hele vår bransje blir slått ut eller ikke. For oss er det mest en utrolig viktig periode hvor vi kan sitte tettest på en av de fremste selskapene i verden på KI, og faktisk lære av dette.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
