NRK er for dominerende på nett, mener Dagbladet-sjef Frode Hansen. Han ønsker en ny debatt om statskanalens rolle.
Den svenske regjeringen har foreslått å begrense allmennkringkasterne SVT og Sveriges Radios bruk av tekstbaserte nyheter på nett.
Både Hansen og Schibsted-sjef Siv Juvik Tveitnes er positive til lignende begrensninger for NRK, uttaler de til Kampanje, som omtalte saken først.
Medier24 har utfordret sjefene i Dagbladet og Schibsted på hva slags begrensninger de ønsker seg - helt konkret.
– NRK leverer svært mye bra, og vi har en god
allmennkringkaster. Men for meg er det helt åpenbart at vi må diskutere NRKs
stadig mer dominerende rolle i det norske mediemarkedet mer. Ser vi ikke problemene
med at staten eier den dominerende medieaktøren i Norge? spør Hansen.
Han sier mediebransjen står ovenfor en situasjon hvor man må
spare store summer, og får motvind på annonsemarkedet fra tech-gigantene.
– Mens NRK kan fortsette som
før med like mange ressurser. Det skaper utvilsomt et uheldig konkurransebilde.
Hansen mener NRK driver en virksomhet som på mange måter er
lik de kommersielle konkurrentene.
– Og da mener jeg tiden er
inne for at vi bør diskuterer om NRK bør konsentrere seg om sin primære kjernevirksomhet,
altså TV og radio, og distribusjon av dette innholdet på de digitale flatene.
Oppgaven ligger hos politikerne
– Mener du da at NRK skal
slutte med NRK.no, eller begrense hva NRK.no skal være?
– Det er vanskelig å si detaljer,
men at man på en eller måte må sette begrensninger på tekst, mener jeg kan
diskuteres. Slik de har diskutert det i Finland, Danmark og nå i Sverige.
Hansen mener NRK undergraver markedslogikken, med å legge
alt innholdet gratis over tid.
– I en tid der kommersielle
aktører over tid har jobbet godt med å utvikle betalingstjenester. Får du noe
gratis i en butikk på andre siden av gata, sier det seg selv at du styrer unna
butikken der man tar betalt for de samme varene.
Hansen mener debatten rundt NRKs makt er nærmest fraværende
i Norge, mens det i resten av Norden har vært oppe.
– Så ligger oppgaven primært
hos politikerne. I et mediemangfoldsperspektiv er vi tjent med en bedre balanse
i styrkeforholdet.
Han legger til at han mener NRK er på riktig vei når de har
en overordnet holdning på å dele mer.
– Og det mener jeg NRK bær gjøre,
og det er en god utvikling at de har begynt å dele mer bilde og tekst. Men NRK
er nummer en på snart alle medieplattformer. Og i et mangfoldsperspektiv må man
stille spørsmål om det er riktig utvikling.
Medier24 har tatt runden om hva mediepolitikerne mener om det svenske forslaget. Høyre, Venstre og Senterpartiet mener forslaget er uklokt, mens FrP er positive.
– På tide
Konsernsjef i Schibsted, Siv Juvik Tveitnes, sier det er omtrent ti år siden de norske medieselskapene begynte å løfte fram diskusjonen om NRKs satsing på tekstbasert innhold.
– Dette er samme diskusjon som foregår i mange land i hele Europa. Mediebedriftene i Finland klaget for eksempel YLEs bruk av tekstbasert innhold inn for EU-kommisjonen fordi de mente det var brudd på reglene for statsstøtte. Etter det ble YLE-loven endret.
Hun legger til at den danske mediebransjen har klaget inn til kommisjonen.
– Norge er det eneste av de største nordiske landene der det har vært svært vanskelig å få en ekte politisk debatt om dette, så nå er det på tide.
Hun sier de ikke mener at NRK skal slutte med NRK.no.
– Men tjenesten bør baseres på lyd og video.
– NRK har også fått kritikk fra Schibsted for å være for mektige på podkast. Ønsker dere begrensninger der?
– Vi er først og fremst kritiske til NRKs stadig mer offensive satsing på formidling i tekst – særlig i de langformatene som er spesielt verdifulle for avisene og avisenes abonnenter.
– Vil være uheldig
Juridisk direktør i NRK, Olav A. Nyhus, sier til Medier24 at det svenske lovforslaget slår som utgangspunktet fast at allmennkringkasteroppdraget skal være teknologinøytralt.
– Og det er bra. Slik vi forstår det, skal SVT og SR fortsatt kunne formidle nyheter i tekst, men det stilles nå enkelte forventninger til bruken. Hva dette konkret vil innebære, er foreløpig uklart. Vi oppfatter at verken SVT eller SR mener forslaget vil få særskilt betydning i forhold gjeldende redaksjonelle praksis.
Han mener at å stille krav om at NRK må redusere tekst i det digitale tilbudet først og fremst ramme publikum, men også gjøre det vanskeligere å oppfylle oppdraget.
– Vi mener det vil være uheldig. Trenden hos nær samtlige redaktørstyrte nyhetstjenester er for øvrig nettopp økt bruk av video, og vi ser i dag et konvergert innholdstilbud der levende bilder, lyd og tekst smelter sammen.
Han legger til at NRK derfor også har uttrykt sterk støtte til bransjens krav om å gjeninnføre momsfritak for slike elektroniske nyhetstjenester uten et tak der mediet må måle mengden videoinnhold.
– For øvrig må vi få minne om at NRKs digitale oppdrag har vært jevnlig debattert i Norge i mer enn ti år. Det har i denne perioden også vært gjennomført en rekke undersøkelser, som konkluderer med at påstandene om at allmennkringkasternes digitale nyhetstilbud hemmer konkurransen i markedet, ikke kan påvises. Snarere tvert imot.
Grunn til å se på rammevilkår
Nyhus sier at NRK har stor forståelse for de alvorlige utfordringene de norske redaktørstyrte mediene står i.
– NRK mener derfor det er all grunn til å se på de totale rammevilkårene for å sikre et mangfold av ansvarlige norske medier.
Han legger til at løsningen ikke ligger i å begrense bruken av tekst i NRKs digitale nyhetstilbud.
– Vi tror snarere at norske redaktørstyrte medier har mer å tjene på økt samarbeid for å sikre befolkningens tilgang til ansvarlige og faktasjekkede nyheter mot flommen av alt innhold som formidles over de store internasjonale sosiale medieplattformene.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no