– Vi ser at det er behov for å øke farten

DN har ikke samme utviklingskapasiteten som Amedia og Schibsted, sier utviklingsredaktør – derfor har de valgt seg ut spesielt ett område.

Kent Olsen Kent Olsen Kent Olsen Journalist

Publisert 27.01.2026 - 05:05

I løpet av våren etablerer Dagens Næringsliv et eget KI-team. Her henter de blant annet fra Faktisk.no.

Målet er å få opp farten og utnytte teknologien bak kunstig intelligens, med et spesielt fokus på hvordan de kan utnytte det til undersøkende journalistikk.

Nettopp undersøkende journalistikk er satsingsområdet DN har pekt seg ut når det kommer til kunstig intelligens.

– Vi er ikke så opptatt hvilken plassering man ligger på i et kappløp om å bruke mest mulig KI. Det handler ikke om å bruke KI for KIs skyld, men at vi får utnyttet teknologien til det som er viktig for oss, forteller utviklingsredaktør Magnus Aabech.

– Vi har et lite utviklingsmiljø og må prioritere hardt. Da handler det om hvor vi kan utnytte det best. Vi har pekt spesielt på gravejournalistikken og tatt de løftene. Så ser vi at det er behov for å øke farten.

Tre nominerte

Av 52 bidrag som er nominert til årets SKUP-pris, er tre av dem fra Dagens Næringsliv. Journalist Jonas Blich Bakken har vært med på samtlige rapporter som er innlevert.

Han forteller at kunstig intelligens er blitt brukt i alle tre sakene, men særlig to av dem, som er «Gruvekuppet» og «De tapte milliardene».

– Jeg prøver å ikke bruke det der det ikke er nødvendig, men det er en del ting som gjør det fryktelig mer effektivt, sier han.

Spesielt å få oversikt over mange dokumenter trekker han fram som et område de har spart veldig mye tid.

Blant annet fikk de hjelp av kunstig intelligens til å redusere flere tusen dokumenter til ett excel-dokument.

– Det er 4 000 dokumenter i en haug av forskjellige formater. De som jobber med det er flinke til å lage mappestrukturer, men det blir fryktelig vanskelig å få oversikt over så mange dokumenter fra så mange kilder, forteller han.

Både han og kollega Gard Oterholm ser at bruken har spart dem for mye tid.

– De siste årene har det vært ordentlig nyttig i flere prosjekter – og stadig flere, sier Oterholm.

Gard Oterholm i Dagens Næringsliv viser fram en lokal nettside laget med ChatGPT som visualiserer innsamlede rentedata for personer med verge.

Aabech utdyper satsingen med at det ikke er tittelgenerator eller artikkeloppsummeringer DN skal bruke tid og energi på. Det er heller å se hva som skaper verdi for avisa og dens lesere.

– Vi har pekt ut at det er et veldig stort potensial i gravingen, sier han.

– Vi er kjent for gravejournalistikken vår. Skal vi fortsatt være best i klassen der, må vi utnytte teknologien som er tilgjengelig.

Endrede medievaner

En innsiktsartikkel fra McKinsey fra oktober 2025 viser at halvparten at forbrukere bruker KI-drevne søk i dag.

Halvparten av Google-søk har også KI-oppsummeringer, står det i samme rapport.

Problemstillingen er langt framme i DN-hodene.

– Søk blir mindre viktig. Hva skjer når folk slutter å gå til forsiden din? I hvilken grad skal man lene seg på disse selskapenes plattformer og andre ting? Det er en hel rekke problemstillinger, sier Aabech.

Dette er VGs radikale nye prosjekt – VG X

Han forteller at de har gjort tiltak og jobber med mer for å beskytte innholdet sitt. Utenom journalistikken er det noe det viktigste de jobbe med.

Derfor ønsker han seg et tettere samarbeid med andre i bransjen.

– Det er ikke hverandre vi konkurrerer mot i det store bildet. Det er big tech, slår han fast.

Men til syvende og sist mener han det handler om å tilby den beste journalistikken og det beste produktet til leserne.

– Vi vet at brukervaner endrer seg utrolig fort. Det vil også påvirke oss i stor grad. Vi må ha mer direkte kommunikasjon med brukerne i tillegg til å ha den beste journalistikken. Den unike journalistikken står fortsatt i sentrum. Graving er superviktig. Det er det som skiller oss ut, sier han, og føyer til:

– Ellers jobbes det også med versjonering med lyd og video samt personalisering i konsernet, hvor vi er tett på utviklingen.