«En setning på nettsiden om at feil kan forekomme kan ikke unnta en hel tjeneste fra et lovverk som skal sikre den enkeltes beskyttelse», skriver Jan Henrik Mjønes Nielsen om VGs heiVG.
Jan HenrikMjønes NielsenJuridisk spesialrådgiver, Datatilsynet
Feilinformasjon er utvilsomt et samfunnsproblem. Ikke bare gir det folk feil fakta, men det kan også bidra til å svekke tilliten til redaktørstyrte medier hvis de formidler den type informasjon.
Jan Henrik Mjønes Nielsen i Datatilsynet.Foto: Ilja C. Hendel
Redaktørstyrte medier er én av vår siste, og kanskje viktigste, skanser mot flommen av oppspinn. Hvordan blir det da når VG lanserer en upålitelig chatbot?
Under lanseringen uttalte VG at «Når vi ser tilbake på denne lanseringen om ett eller to år, tror jeg vi potensielt kan omtale den som startskuddet på noe helt nytt for måten journalistikk konsumeres og formidles på.»
En ny måte journalistikk konsumeres og formidles på? Da må det vel være underlagt redaktøransvaret og medieansvarsloven?
Ikke ifølge VG. På nettsiden opplyser de at «heiVG er en ikke-redaksjonell tjeneste og feil kan forekomme.»
Har det noe å si? Ja. For hvis tjenesten er ikke-redaksjonell så er den underlagt personvernlovgivning hvor et av hovedprinsippene er at personopplysninger skal være korrekte. For selv uriktig informasjon om en person kan være personopplysninger.
En setning på nettsiden om at feil kan forekomme kan ikke unnta en hel tjeneste fra et lovverk som skal sikre den enkeltes beskyttelse. Faren er at vi slutter å bry oss om sannheten hvis vi stadig utsettes for løgn.
Så VG, hva blir det til? Redaktøransvar eller underlagt et regelverk som skal sikre korrekt informasjon?
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.