Så mye håvet toppene inn var forsidetittelen på en av
onsdagens skattelistesaker i Medier24. Og jaggu håvet de, toppene.
Hvor mye godtgjørelse fortjener en ansatt egentlig for
utført jobb?
10.255.427 kroner hvis du var øverste leder for TV 2 i
2024. Kunne TV 2 vært drevet like godt av en leder som tjente, tja, like
mye som kringkastingssjefen (3.554.887)? Og er det så mye
mer stress å lede Avisa Oslo (1.850.660) enn Avisa Nordland (1.288.385).
Eller Vårt Land (1.592.257), hvis man skal
sammenlikne Oslo med Oslo?
Hva er forklaringen på at mange medieledere
ligger nærmere to millioner enn én million i årslønn, samtidig som mange er
milevis unna å nå opp til den ene millionen?
«Det er styret som fastsetter min lønn, så det er de som må
svare for den».
Vi er etter hvert godt vant til en variant av standardsvaret fra
ledere med høy lønn. Hvor umusikalsk er det når rike medieledere – i et privat
næringsliv som åpenbart har råd til å lønne dem svært godt – både advarer mot svekket
konkurransekraft mot NRK og samtidig maner til måtehold når de begrunner betydelige
kutt i organisasjonene de leder? Det kan minne litt om overbetalte helsetopper
som surrer i Debatten.
Øverst på topplista blant medieledere i Norge troner
Schibsted-sjefen – både tidligere (23.801.650) og nåværende (14.328.323).
Selv med verdens dyreste hobby hadde jeg måttet jobbe hardt for å bruke opp
slike summer år etter år. Men det blir en døll, teoretisk øvelse. Jeg hadde
neppe hatt tid til hobby skulle jeg hatt ansvaret for å omstille 350 ansatte
til noe annet enn ansatte i egen organisasjon.
Hvis jeg likevel prøver å gjøre den teoretiske øvelsen:
Jeg har ikke spesielt mye tid til hobby nå heller. Jeg bærer
ansvaret for årsverkene Medier24 og KOM24 brødfør, med alt det innebærer.
Der Schibsted-sjefen har både ledergruppe,
kommunikasjonsansvarlig og administrativ støtte, må mange ledere av mindre
mediebedrifter gjøre alt selv – fra å sørge for vinterdekk på reportasjebilen
til å laste opp fakturaer i regnskapssystemet og handle inn pepperkaker til
julelunsjen. Samtidig vurderes de på både kvaliteten på avisa de kanskje skriver
store deler av selv, og lønnsomheten i den.
Spørsmålet er om det virkelig er sånn at antallet
medarbeidere eller antall millioner du har øverste ansvar for, trenger å gjøre
hverdagen spesielt mye mer slitsom. Hvis det skal være parameteren, er
det lønnsmessig beint ut synd på K-sjefen sett opp mot de kommersielle
konkurrentene. Og hvis grad av slitsom er et kriterium lønn vurderes fra, er
det mange lokaljournalister landet over, som burde vippe lederne sine ned fra
lønnstoppen.
Det kan tenkes at den kompetansen som trengs, er så spisset
og spesiell at det er så få som kan utføre akkurat de best betalte toppjobbene.
Jeg tror helt oppriktig at det er færre folk i Norge som kan lage podkaster som
Joachim Førsund eller grave som Lajla Ellingsen, enn det er folk som kan lede Schibsted.
Misforstå meg ikke, jeg har ingen grunn til ikke å mene at de
sittende lederne på inntektstoppen ikke er svært kompetente. Det jeg derimot kan
mene, er at de tjener veldig godt.
Det hadde vært interessant å høre dem reflektere rundt det.
De av dem som har kommunikasjonsdirektører eller -sjefer
eller innleide rådgivere (som kanskje selv er å finne på inntektstoppene i vår søsteravis
KOM24), kan godt forfatte innlegg der de forklarer hvorfor det er så viktig for organisasjonene de leder, at de kompenseres som de gjøre.
For ordens skyld: Tallene forteller ikke det samme som står på lønnsslippen i en bestemt stilling, men forteller også om aksjegevinster, boligformue og andre forhold.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
