Medietilsynets forslag til endringer av pressestøtten har allerede gått ut på dato – og ber om å misbrukes

Medietilsynet har lagt fram sitt forslag til endringer i produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier – den ordningen vi til daglig kaller pressestøtten. Rapporten er ment å gi «et faktabasert grunnlag» for hvordan pressestøtten bør styres for perioden 2027–2030. Problemet? Forslagene er laget for en medievirkelighet som ikke finnes lenger. De er utdatert før de er vedtatt – og de åpner for misbruk.

Plattformnøytralitet som ikke er nøytral 

Jeg jobber i mediehuset Svarttrost. Vi lager dokumentariske podkastserier, følger Vær varsom-plakaten og har en ansvarlig redaktør, i tråd med medieansvarsloven. Med serier om bla Arfan Bhatti, Jan Helge Andersen og tvillingene Mina og Mille har vi belyst aktuelle hendelser med rapportering, analyse og fordypning. Vi har nesten 20.000 abonnenter over hele landet og i høst ble vi kåret til «Årets podkast» i Norge. Redaksjonen vår teller ti årsverk. Likevel faller vi utenfor pressestøtteordningen og mottar ingenting i støtte. Og får Medietilsynet det slik de vil, vil mediehus som oss fortsette å være avskåret også i fremtiden. 

Medietilsynet hevder at pressestøtten er «plattformnøytral» siden den likestiller papir- og nettaviser. Men i 2025 er det ikke bare papir og nett som er plattformer – det er tekst, lyd og video. Medietilsynets egen rapport om unges mediebruk viser at unge foretrekker journalistikk på lyd og levende bilder.

Likevel foreslår tilsynet å videreføre en pressestøtteordning som kun omfatter tekstbaserte medier.

Danmark innførte allerede i fjor en ordning der lyd og bilde er inkludert i produksjonsstøtten. Det danske vedtaket fra februar 2024 åpnet eksplisitt for at medier med «levende billeder, lyd m.v.» kan motta støtte, så lenge minst en tredjedel av innholdet er skrevet og har selvstendig verdi. Sverige har gått enda lenger: Deres nye lov om mediestøtte definerer «allmänt nyhetsmedium» bredt og inkluderer medier som driver løpende nyhetsformidling – uavhengig av format. 

Med Medietilsynets forslag vil situasjonen her i Norge fortsette å være at store aviser – som for eksempel Morgenbladet, som i 2025 mottok 31,4 millioner i pressestøtte – kan bruke deler av disse pengene til en «lydsatsing», mens et lydssatsende mediehus som Svarttrost får null. Det er konkurransevridende, urettferdig og fullstendig ulogisk.

Kravet om antall artikler – en illusjon i KI-alderen 

Medietilsynet foreslår også å videreføre og til dels skjerpe kravet om at mottakere av pressestøtte må produsere et bestemt antall tekstartikler per uke og per år. For lokale medier: minst 480 saker årlig, fem per uke. For nasjonale medier: opptil 2400 saker årlig, 20 per uke. 

Dette henger heller ikke med i tiden. I 2025 kan enhver redaksjon – eller enkeltperson – produsere et valgfritt antall «egenproduserte» tekstartikler på minutter ved hjelp av kunstig intelligens. Medietilsynet skriver riktignok at KI-genererte artikler ikke skal telle med, og at kriteriene for hva en «egen journalistisk bearbeiding» er, bør konkretiseres. Det er likevel overraskende naivt. Allerede i dag finnes det ingen måte å presist kontrollere om en tekst er skrevet av et menneske, en maskin eller en kombinasjon. Og hvert fall ikke i 2027, som disse foreslåtte forandringene er innrettet mot. Ta for eksempel journalist Anders Ihle Tovan i VG, som ved hjelp av KI lagde fem salgsvinnere for VG+ på én dag. «Hadde det ikke vært for lunsj, ville jeg klart sju-åtte» fortalte han til Medier24. Eller spør deg selv: Er denne kronikken skrevet av et menneske eller en språkmodell? Du vet ikke. Og Medietilsynet vil heller ikke vite. 

Å basere pressestøtte blant annet på antall artikler i en tid der volum kan manipuleres med ett tastetrykk, er ikke bare meningsløst – det er en invitasjon til systematisk misbruk. Hva stopper for eksempel enhver medlemsorganisasjon i å etablere en «nettavis», omdefinere noen stillinger til «redaksjonelle» og så pumpe ut nok «egenproduserte artikler» som ingen trenger å lese, men som likevel har tilstrekkelig «bearbeidelse» til å kunne kvalifisere dem til pressestøtte? «Kjære ChatGPT, sørg for å skrive artiklene våre slik at de fremstår menneskeskapte og dermed glir gjennom Medietilsynets kontroll!». 

Prosjektstøtte er ikke drift 

Medietilsynet peker på at det finnes andre tilskudd – til lokalradio eller innovasjon – som mediehus som faller utenfor pressestøtten kanskje kan søke om. Men disse ordningene er i all hovedsak prosjektbaserte. Vi kan ikke bygge en bærekraftig redaksjon på midlertidige prosjektmidler. Og selv om lokalradiostøtten nå har blitt åpnet opp for podkastprodusenter, så er den fortsatt forbeholdt innhold rettet mot et lokalt publikum. Igjen faller en aktør som Svarttrost utenfor, siden vi retter oss mot hele landet.

Hva må skje? 

Pressestøtten må reformeres. Den må: 

• Bli reelt plattformnøytral. Lyd og video må inn i ordningen, slik Danmark og Sverige har gjort. 

• Fjerne konkurransevridningen. Det er absurd at store aviser kan bruke pressestøtte til å finansiere lyd- og videosatsing, mens dedikerte journalistiske lyd- og videoaktører er avskåret. 

• Slutte å belønne volum. Antall artikler er et meningsløst kriterium i KI-alderen. Isteden bør faktorer som kvalitet og publikumseffekt vektlegges. 

Medietilsynet skriver at «målet med forslagene er å bidra til mer treffsikre og forutsigbare støtteordninger». Men forslagene treffer ikke dagens medievirkelighet, og i hvert fall ikke fremtidens. De treffer en fortid der tekst var alt og KI ikke eksisterte.

Så jeg har to spørsmål til Medietilsynet: Hvorfor ønsker dere å fortsette å plattformdiskriminere lyd og levende bilder når det kommer til pressestøtte? Og ville denne muligens KI-genererte teksten telt med eller blitt diskvalifisert fra artikkelregnskapet til en pressestøttet avis?

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.