Delinger av «artikler» som gir seg ut for å være fra Nettavisen eller VG, som forteller at kronprins Haakon er arrestert, Ole Torp er mørbanket og utsatt for en tragedie, eller at Anne Lindmo er saksøkt.
Dette er annonser som Facebook får betalt for. Og ofte leder artiklene til lenker hvor du kan kjøpe bitcoins eller gjøre andre «supersmarte» investeringer. Og dessverre er mange lesere blitt lurt. Både til å tro at dette er ekte nyhetsartikler, og til å investere i noe som er ren svindel.
Gjort seg utilgjengelige
Hittil har Facebook ikke gjort noe som helst for å stoppe dem.
Og verre: folk som er blitt utsatt for svindelen kommer ikke i kontakt verken med Facebook eller eieren Meta. Det gjør ikke Nettavisen heller. Eller VG – eller andre medier som blir trukket med i falskneriene.
Facebook/Meta har rett og slett gjort seg utilgjengelige.
Fra Facebook var det danske Laura Carstens som hadde tatt turen.
Det kom hun ikke spesielt godt fra.
Først kom hun med gjentatte forsikringer om at Facebook gjorde alt de kunne for å stoppe dette. At de tok problemet svært seriøst. Men at det var teknologisk svært vanskelig.
Hun prøvde også å si at en falsk artikkel fra VG, som fortalte at kronprins Haakon var arrestert, ville bli tatt vekk om den ble klaget inn.
Det kunne sjefredaktør Gard Steiro i VG påvise at det ble den ikke. Tvert om hadde Facebook svart flere ganger at annonsen ikke brøt med plattformens standarder – og den falske annonsen fremdeles lå ute.
Det er sterke ord, som ble ytterligere forsterket av blant annet generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening, som sa at hun hadde forventet mer profesjonell håndtering.
Også for meg framsto Facebook/Meta som lite tillitvekkende. Og faktisk i skarp kontrast til representantene fra de andre tech-gigantene, som i alle fall kunne vise til at de hadde gjort noe.
Og det er ikke bare når det gjelder de falske annonsene at Facebook er verstingen.
I starten av møtet hadde direktør Mari Velsand i Medietilsynet en gjennomgang av tiltak som de ulike plattformene hadde gjennomført for å begrense eller forhindre all type desinformasjon på nettet. For Facebooks vedkommende var det rødt over hele linja.
For meg er det nesten uforståelig at Facebook og eieren Meta velger å framstå som om de gir blaffen i både kundene sine og samfunnet de opererer i.
Ikke engang når den norske regjeringen kaller inn til dialogmøte, klarer de å stille med en norsk representant. I stedet sender de en dansk, hvor det attpåtil er uklart hvilken myndighet hun har – og i hvilken grad hun faktisk har kjennskap til problemet som blir diskutert.
Lyspunktet
Lyspunktet er at Facebook i alle fall har gitt de falske annonsene et ansikt.
Det gjør at norske medier og presseorganisasjoner i det minste har fått et navn, og en mailadresse å henvende seg til, og et løfte om å følge opp.
Slik situasjonen er i dag, er det minst fire parter som er skadelidende av gangster-virksomheten som Facebook (og delvis de andre plattformene) tillater på sine flater:
Lesere som tror på svindelen, og lar seg lokke til å investere i prosjekter som bare er lureri
Kjendisene som blir svertet og utsatt for de utroligste, usanne rykter og historier
Merkevarene og troverdigheten til mediene som blir brukt, for eksempel Nettavisen og VG
Den generelle troverdigheten til hele norsk presse og alle mediene i Norge
Hvordan oppfølgingen blir nå, skal bli spennende å følge med på.
Utålmodigheten begynner å bli stor, og om Facebook ikke gjør bedre enn i går – vil siste utvei være søksmål, slik det blir forberedes i en rekke andre land. Omdømmemessig vil Facebook tape på det, i enda større grad enn de allerede har gjort.
Det gjenstår å se om Facebook nå tar grep, eller om de har mistet grepet.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.