KI og vibekoding markant i årets SKUP-prosjekter

Neste helg konkurrerer igjen 52 graveprosjekter om den gjeve SKUP-prisen. Også i år er det gjort mye imponerende gravearbeid i norske redaksjoner.

Kunstig intelligens har for alvor gjort sitt inntog, også i de små redaksjonene.

Nytt i år er at dette brukes i stort omfang til vibekoding, altså at man ber KI skrive kode for seg, og at man bruker KI til å tolke feilmeldinger man får når man kjører koden.

Prosjektene handler om svindel, miljø, laks, varsler i kirken, krigen i Ukraina, leger som mister autorisasjonen, oppvekst og eldreomsorg, psykiatri og selvmord, sexsalg, pornografi og menneskehandel, kommunale prosjekter og leverandører og kreativ, men fullstendig feil bruk av kunstig intelligens – ja, stort sett mye av det vi ellers kan lese om i nyhetene, men som her er løftet til et nytt potensial gjennom god og kritisk journalistikk.

Fordel med gamlemåten

Dere som kjenner meg litt, vet at jeg setter min ære i å lese alle SKUP-rapportene i forkant av SKUP-konferansen for å oppsummere innholdet for dere andre.

Jeg har også i år laget en katalog som forteller om de enkelte prosjektene og som om kort tid vil være åpent tilgjengelig. Som den konservative idioten jeg er, har jeg unnlatt å bruke KI fullstendig i dette arbeidet.

Fordelen med det er at jeg lærer, og at jeg husker deler av historikken bakover i tid, slik at jeg kan sette rapportene i sammenheng med hva som er gjort tidligere.

Den jevne leseren kan merke seg dette: kraften av ekte intellekt, å lese massive mengde tekst manuelt, og å faktisk plassere noe av innholdet inne i sin egen hjerne – en klassisk metode, som jeg håper ennå er relevant også i journalistiske prosesser.

Fellesnevnere

For KI til tross, det er likevel klassiske metoder som dominerer i det som betyr mest i årets arbeider. Det er noe så å si alle prosjekter har enkelte komponenter til felles: Man krysser tekniske og strukturerte metoder med tradisjonelle metoder for å nå kilder og få dem i tale.

Man skaffer seg, eller bygger et større datasett selv, og ofte får man dette igjennom systematisk innsynsarbeid, gjerne forankret i Offentlighetslovens § 9.

Datasettet analyserer man i regneark (Excel) eller så bruker man kode for å analysere det man har og krysser opplysningene med data fra Brønnøysundregisteret, Folkeregisteret eller Eiendomsregisteret.

Kildearbeidet er på mange måter det samme som før, ved at man må bruke mye tid i de miljøene man ønsker å bygge tillit i. Sakte, men sikkert kommer man i posisjon til å motta lekkasjer, eller så er man kanskje på rett sted til rett tid når ulykken skjer.

Små og store

Disse metodene er altså godt kjent fra før, selv om det er nye varianter av dem, for eksempel ved at vibekoding brukes for å lage skript i stedet for at Access eller databaser hjelper journalistene med å gjøre spørringer i større data, og at en del av kildearbeidet nå gjøres digitalt og på sosiale medier.

Det kan bety at den generelle kunnskapen om gode, velprøvde metoder nå begynner å feste seg i redaksjonene, også de mindre.

Årets nyvinninger handler kanskje mest om de metodene som er brukt utenfor landets grenser. Det er både strategier for samarbeid, nye datakilder og metoder for å samle og forstå dem.

Her er det både små og store redaksjoner som gjør sitt, som når Gjengangeren søker samarbeid med New York Times og Dossier Center («Den russiske forbindelsen»), eller turer til Romania og Polen for å undersøke lokale forhold i Oslo («Kriminalitet levert på døra») og på Melkøya («Arbeiderne på Melkøya»).

Her utmerker VGs «Grenseløse leger» seg ved å starte samarbeidet om å avdekke avskiltede leger rundt i Europa som flytter praksisen sin til et annet land. Det er 23 slike leger i Norge.

Klassiske spesialkunnskaper

Det er også verdt å merke seg at klassiske spesialkunnskaper kommer til sin rett: Journalister som kan rumensk eller burmesisk er gull verdt i de rette prosjektene.

Bruken av vibekoding og andre utnyttelser av kunstig intelligens synes å være litt overivrig (ikke bare av byråkrater i Tromsø kommune). Men dette er helt naturlig, og det er et sunnhetstegn at store deler av Presse-Norge nå eksperimenterer.

Det åpner dørene opp for flere til å løse større utfordringer ved hjelp av koding, og for mange åpner det dører og erstatter manglende ferdigheter innen regneark eller annen databehandling. Likevel: pivottabeller og Finn.rad() i Excel fungerer fortsatt.

Lykke til alle SKUP-nominerte, og søk gjerne opp min gammeldagse SKUP-katalog for å lære mer om årets prosjekter.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.