Seier for pressefriheten

Advokatene representerte Fædrelandsvennen og Norsk Redaktør­forening i saken.

Høyesterett har nå for første gang slått fast at et pålegg om å utlevere leserhistorikk og IP-adresser fra lesere, utgjør et inngrep i pressefriheten etter EMK artikkel 10 og Grunnloven § 100. Fra før av var det klart at pålegg om å utlevere kildeopplysninger og upublisert materiale, utgjør et slikt inngrep.

MENINGER:

Hul seier for pressen i Høyesterett

I den nylig avsagte kjennelsen går Høyesterett ett steg lenger, ved å anerkjenne pressens rett til å beskytte avislesernes forventning om anonymitet, selv om dette ikke direkte berører den redaksjonelle virksomheten.

Høyesterett uttaler at et straffeprosessuelt tvangsmiddel som løfter lesernes anonymitet, utgjør en reell risiko for en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Lesere kan – bevisst eller ubevisst – avstå fra å gjøre seg kjent med publisert materiale, fordi deres medievalg kan bli kjent for politiet.

«Jo mindre trygghet en leser har for å forbli anonym, jo lettere vil vedkommende kunne avstå fra å lese det pressen publiserer, og i så fall vil formidlingen og mottaket av informasjonen kunne bli hemmet», slår Høyesterett enstemmig fast.

Saken gjaldt informasjon om kundeforhold og lesehistorikk for én leser som er siktet for stiftelse av brann i et industrilokale utenfor Arendal i fjor sommer. Politiet krevde at Fædrelandsvennen skulle utlevere slike opplysninger fordi hans interesse for brannen kunne ha betydning for etterforskningen.

Dette er svært viktig for forståelsen av saken, fordi den som er siktet i en straffesak bare i helt begrenset grad kan påberope seg at personvernhensyn skal legge hindringer i veien for etterforskningen. Selv i en slik situasjon mente Høyesterett at tvangsbruken var uforholdsmessig, i dette tilfellet fordi den siktede selv hadde erkjent å stå bak brannstiftelsen.

Saken vil kunne få aller størst betydning for de sakene der politiet krever utlevert IP-adresser og lesehistorikk for flere lesere, eller alle lesere som har lest en bestemt artikkel. Terskelen for slike innsyn vil være svært høy. Avgjørelsen bidrar derfor til å verne alminnelige leseres rett til å motta informasjon uten å bli kikket i kortene.

Høyesteretts avklaringer har i praksis langt på vei lukket dørene for utleveringspålegg som omfatter alle leserne av en avisartikkel. Fra før av har Borgarting lagmannsrett i en kjennelse fra 2023 nektet politiet innsyn i IP-adressene til alle lesere som var inne på en artikkel i Dagbladet, som ledd i etterforskning av terrortrusler mot Pride-festivalen.

Det har også stor betydning at Høyesterett klart slår fast at det gjelder et skjerpet forholdsmessighetskrav i disse sakene. Det vil ikke være nok – slik politi og påtalemyndighet til nå har hevdet – at de vanlige straffeprosessuelle reglene om utleveringspålegg og beslag er oppfylt.

Dette innebærer at politiet må utforme sine utleveringsbegjæringer nøkternt og målrettet, slik at den negative effekten på ytringsfriheten begrenses.

Høyesterett gir anvisning på en tretrinnsrakett ved den konkrete, skjerpete forholdsmessighetsvurderingen:

• Først må det, særlig på bakgrunn av hvor alvorlig det straffbare forholdet er og bevisverdien av opplysningene som etterspørres, vurderes hvor sterkt samfunnsmessige behov gjør seg gjeldende.

• Dernest må det, ut fra hvor inngripende pålegget er, tas stilling til hvor hardt pålegget rammer de vernede interessene – pressens rett til nyhetsformidling og borgernes rett til å motta informasjon. Også konsekvenser for personvernet må trekkes inn, så langt de har en side til ytringsfriheten.
• Til slutt må det foretas en samlet vurdering av om pålegget, alle forhold tatt i betraktning, rammer ytringsfriheten på en uakseptabel måte og derfor er et uforholdsmessig inngrep.

I vurderingen av hensynet til ytringsfriheten i den konkrete saken, la Høyesterett vekt på at utleveringspålegget kun var rettet mot én siktet person, og gjaldt tre dagers lesehistorikk og IP-adresser knyttet til ett enkelt telefonnummer. Inngrepet i ytringsfriheten kunne likevel ikke aksepteres.Selv om informasjonen kunne ha en viss bevisverdi for politiet, var denne bevisverdien svekket etter siktedes erkjennelse av å ha stiftet brannen som artikkelen omtalte. Inngrepet i ytringsfriheten var uforholdsmessig, og lagmannsrettens pålegg om å utlevere opplysningene ble opphevet.

Det er ingen tvil om at Høyesteretts premisser og konklusjon vil få meget stor betydning for norske mediehus. Avgjørelsen styrker retten til å motta informasjon uten innblanding fra offentlige myndigheter, og gir mediene et betydelig sterkere vern mot utleveringspålegg enn det som ellers ville ha fulgt av tradisjonell norsk straffeprosess.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.