Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund og DN-journalist Gard Oterholm satt begge i utvalget for nye regler om dokumentinnsyn for Stortinget.

MENINGER:

Innsynsråd kan styrke tilliten til Stortinget

«Stortinget har et åpenhetsproblem. Slik kan det løses», skriver Kristine Foss og Gard Oterholm.

Publisert

– Dette er bukken og havresekken. Det er ikke bra. Hva skal man gjøre med det? Det er ikke noe annet å gjøre enn å endre reglene rett og slett.

Det sa professor emeritus Arvid Aage Skaar til Aftenposten høsten 2021. Han snakket om hvordan Stortinget behandler klager på avslag om innsyn i dokumenter. For eksempel skjemaer knyttet til representanters disponering av pendlerbolig.

Innsynsretten i offentlige dokumenter skal sørge for åpenhet. Denne åpenheten styrker ytringsfriheten, demokratisk deltakelse og kontroll fra allmennheten. Samtidig har innsynsretten begrensninger, og offentlige virksomheter kan avslå krav om å gi ut deres dokumenter. Noen ganger gjøres det med god grunn, andre ganger ikke.

Men hva skjer når man klager på slike avslag i vår nasjonalforsamling?

Problemet

I andre offentlige virksomheter sendes slike klager videre til et overordnet organ, som kan se på saken med et nytt blikk.

Stortinget skal være suverent, og har ikke noen overordnede. Dette er prinsipielt viktig, men skaper et åpenhetsproblem i behandlingen av klager på innsynsavslag. Disse blir nemlig behandlet av Stortinget selv.

Professor Skaar, og flere med han, har reagert på dette. Han sa videre til Aftenposten:

– Vitsen med en klageordning er at man skal kunne få en selvstendig overprøving av vedtaket. Det får du ikke hvis klagen skal vurderes i det samme miljøet som fattet avslaget i første instans.

Disse uttalelsene kom etter år med avsløringer i mediene om misbruk av fellesfinansierte goder på Stortinget. I denne sammenheng ble det satt kritisk søkelys på at Stortinget selv behandler klager på manglende innsyn, og det startet en offentlig debatt om klageordningen var uavhengig nok. 

I fjor satte Stortinget ned et utvalg for å se nærmere på innsynsreglene. Et flertall av utvalgets medlemmer går nå inn for at et eksternt og uavhengig organ kan gi Stortinget råd i klagesaker.

Flertallets løsning

Vi satt i utvalget på vegne av pressen, og mener denne modellen kan løse Stortingets åpenhetsproblem.

Først vil krav om innsyn behandles av administrasjonen på Stortinget. Hvis administrasjonen nekter innsyn, blir det eksterne organet koblet inn. Der vil det sitte tre uavhengige medlemmer, som ikke kan instrueres.

De vil behandle innsynskravet på nytt og gi et offentlig råd før presidentskapet på Stortinget tar den endelige avgjørelsen.

Forslaget vil skape større avstand mellom førsteinstansen og klageinstansen. Dermed styrkes tilliten til at saken blir behandlet reelt og uavhengig.

Uten et slikt organ vil situasjonen forbli som den er i dag: Innsynskravet og klage behandles utelukkende av Stortinget. Uansett hvor nøye Stortingets administrasjon er med å behandle innsynskrav og klage atskilt, vil inntrykket være at kravet behandles på samme sted. Alternativet vil være å ta saken til domstolene, som er aktuelt for de færreste.

En slik situasjon svekker tilliten til vår fremste demokratiske institusjon.

Hvorfor bare råd?

En naturlig innvending mot forslaget: Hvorfor skal det uavhengige organet kun gi råd? Det vil fortsatt være politikere på Stortinget som tar den endelige beslutningen, og det kan stilles spørsmål ved hvor uavhengig behandlingen da blir. 

Vi mener et rådgivende organ likevel er riktig.

Hvis et eksternt organ skulle bestemt over Stortinget, og folkets valgte representanter, kunne det fort skapt konstitusjonelle problemer. Gjennom flertallets forslag ligger myndigheten til å avgjøre fortsatt hos de folkevalgte, som vil bli forelagt et uavhengig syn på saken.

Mindretallet i vårt utvalg har en annen løsning: Når saker klages til presidentskapet, skal saken forberedes av en ny enhet på Stortinget, som ikke har vært involvert i den opprinnelige vurderingen.

Vi mener dette ikke er tilstrekkelig for å sikre tilliten til en reell klagebehandling. Ikke minst med tanke på den politiske tillitskrisen som er bakteppet for at vårt utvalg ble satt ned.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS