På sosiale medier kommer ofte dette varselet opp når det deles bilder som angivelig kommer fra Gaza.
– Jeg har sett mange av barnelikene på sosiale medier de siste ukene, og jeg er nok ikke alene om det, skriver Jon Martin Larsen. På sosiale medier kommer ofte dette varselet opp, når det deles bilder som angivelig kommer fra Gaza.

MENINGER:

Trenger vi å se flere døde barn i Gaza i norske medier?

«Tilliten til norske medier svekkes når forskjellen på hva som vises i redaktørstyrte medier og sosiale medier er for stor», skriver Jon Martin Larsen.

Publisert

En av videoene som har gått viralt i helgen viser minst sju mennesker som ligger døde langs kystveien al-Rasheed på Gazastripen, en vei som går sør for Gaza by, som for tiden er under beleiring av israelske styrker. Minst et av menneskene som ligger død skal være et barn. 

Alle er tildekket, og videoen er gjort av en syklende gutt eller mann som utbryter på arabisk:

«Gud, et barn. Gud, kvinner. Gud, jenta. Vær så snill, Gud beskytte folket vårt. Vær så snill å se.»

Videoen ble bekreftet av nyhetsbyrået Reuters sist fredag. Reuters kunne ikke umiddelbart bekrefte datoen den ble filmet, og dette kan være en årsak til at den ikke har fått bredere dekning, men Reuters bekrefter at den ikke hadde vært i omløp på sosiale medier før fredag. 

Fredag kveld sendte NTB ut en kort melding om videoen som blant annet er gjengitt i Aftenpostens og Nettavisens strøm av korte nyhetsmeldinger. Ingen av disse publiserte selve videoen. 

Før mandag kveld, etter VGs og Faktisks grundig arbeid, da videoen ble lagt på fronten i et sterkt multimedieoppslag.

Det sterkest mulige vitnesbyrd

Videoen fra al-Rasheed får meg til å tenke på den tunge mediedekningen av døde mennesker i gatene i Bucha i Ukraina etter massakren der i mars 2022, der det ifølge ukrainske myndigheter skal ha blitt drept flere hundre mennesker, inkludert flere titalls barn. Likeså mediedekningen av de grusomme angrepene i Israel 7. oktober i år.

I helgen skal antall drepte barn i Gaza ha passert fire tusen. Jeg har sett mange av barnelikene på sosiale medier de siste ukene, og jeg er nok ikke alene om det. Bildene er der i det samme jeg åpner mine sosiale mediekanaler. Med noen unntak i norske medier, vises ikke disse barna som er det sterkeste mulige vitnesbyrd om det som skjer i Gaza nå. 

I tillegg til den ferske VG-saken, er en av sakene som kommer langt i å vise hva som faktisk skjer, den unikt gode NRK-saken «Den siste leken» av Sahara Muahisen, Erin Tjoflot og Heidi Taksdal Skjeseth, med research av Mohammed Alayoubi. Der barneansiktene er blurret på de døde kroppene. Jeg er blant mange norske journalister som har takket dem for en svært god jobb i sosiale medier. 

Samtidig er jeg usikker på om norske medier ellers holder for mye tilbake i dekningen nå.

Større plass til bilder fra Gaza

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har kalt situasjonen i Gaza nå for «de mørkeste timene» i sin tilstedeværelse på Gaza. ICRC sin Midtøsten-direktør Fabrizio Carboni skrev følgende den 9. oktober:

«Vi så aldri for oss et scenario der 2 millioner sivile muligens kunne leve gjennom kraftig bombing, fratatt vann, mat, elektrisitet og medisiner. Alle tiltak for å unngå en slik situasjon bør iverksettes umiddelbart.»

Al-Rasheed er ikke langt unna kontorbygningen der jeg arbeidet som medie-delegat for ICRC for ti år siden, i en periode som er omtalt som den siste perioden med reelle fredsforhandlinger i Israel og de okkuperte områdene. 

Oppdraget mitt endte i et av de aller heftigste bombeangrepene på Gaza, fram til nå. Som medie-delegat hadde jeg kontakt med lokale journalister i Gaza, og mange av dem var svært opptatt av hvordan de kunne bidra til at mer innhold fra Gaza ble gjengitt i internasjonale medier, både i krig og utenfor krigshandlinger. 

I dag er det flere internasjonale medier som arbeider med lokale journalister og fotografer for å få vite mer om hva som skjer, og jeg har hatt høye forventninger til at bilder og tekst fra Gaza skal få større plass enn noensinne, i det som skjer nå.

Fanger ikke grusomhetene

Det er ett innslag som fortsatt preger tankene mine nå, nesten to uker etter at saken ble publisert på NRK nettsider og i Dagsrevyen. Saken er både betimelig og sterk, og forteller om norske barn som har søkt dekning på et Røde Halvmåne-senter i sørlige Gaza mens bombene faller. Selv med de sterke sitatene fra de norske barna, fanger ikke saken grusomhetene utenfor. 

Det er klart at norske medier har massevis av utfordringer i dekningen av det som skjer på Gaza. Tilgang. Logistikk rundt utsendelse av stoff. Valg av de riktige samarbeidspartnere i Gaza. 

Men sakene jeg har nevnt handler også om at mer er mulig, og at det finnes over to millioner kilder i Gaza som noen ganger kan nås på telefon og digitalt. 

Når det kommer til faktasjekking og verifisering er norske medier stadig bedre, og jeg er nysgjerrig på hva det gjør med vurderingene rundt publisering, eller manglende publisering. 

Når vi er stadig bedre på verifisering, burde vi mediene prøve enda hardere å verifisere i hvert fall litt mer av bildene og videoene som blir lastet opp fra Gaza nå?

Jeg skulle ønske jeg visste mer om redaktørveiledningen fra NRK i disse sakene. Kanskje utenrikssjef Sigurd Falkenberg Mikkelsen vil svare. 

Samtidig, hvorfor lenket ikke NTB, Aftenposten og Nettavisen til selve videoen fra al-Rasheed, slik internasjonale medier, som Jerusalem Post, har gjort? Og som VG nå har gjort?

Underrapportert

I dag, som journalist og journalistikklektor med mange års erfaring med krig, væpnet konflikt og terror, er jeg nysgjerrig på det jeg observerer som den økende forskjellen mellom innholdet i redaktørstyrte medier i Norge og sosiale medier. 

Tilliten til norske medier svekkes når forskjellen på hva som vises i redaktørstyrte medier og sosiale medier er for stor.

Ja, faktasjekk tar tid. Men det fungerer og er oppslagsverdig, som VG nå viser flere dager etter at videoen ble funnet av Reuters. Det vil nok alltid være slik at det finnes mye innhold fra konflikter i sosiale medier som aldri blir publisert i norske medier, men kan vi gjøre enda mer for å faktisk vise hva som skjer?

Trenger vi en diskusjon om vi trenger å se flere døde barn i Gaza i norske medier? Trenger vi flere uredigerte bilder, slik bildet av druknede Alan Kurdi på stranden sommeren 2015 med alt alvor dokumenterte situasjonen i Middelhavet sommeren 2015? 

Og i forlengelsen av dette, trenger norske medier enda bedre innsats i felt og enda bedre samarbeid med lokale journalister og fotografer i konflikter og krig?

Jeg mener uansett at grusomhetene mot barna i Gaza er kraftig underrapportert i norske medier. 

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS