Venstrevri i pressen – hvorfor snakker vi ikke om det?

Nok en gang viser Medieundersøkelsen at norske journalister står langt til venstre for folk flest. Bare 20 prosent plasserer seg på høyresiden – mens 42 prosent støtter Ap eller SV.

Mediene har stor makt over samfunnsdebatten. Når journalistene politisk avviker så tydelig fra folk flest, burde det skape bølger. Det gjør det ikke.

Usynlig slagside

Journalister skal rapportere nøytralt – men selve journalistikken er ikke verdinøytral.

Det er naturlig å tenke at politisk ståsted påvirker hvilke saker som velges, hvem som får komme til orde og hvordan nyheter vinkles?

Hvis redaksjonskulturen domineres av én politisk virkelighetsforståelse, risikerer vi skjev dekning og svekket tillit.

År etter år publiseres denne undersøkelsen. Hvorfor vekker ikke dette mer debatt?

Vender seg bort

Når mediene sliter med fallende tillit, desinformasjon, unge brukere som vender seg bort, økonomisk usikkerhet og internasjonal konkurranse, blir tillit enda viktigere og mer avgjørende.

Ifølge medieforsker og professor Halvard Moe ved UiB har velgere som plasserer seg selv på høyresiden politisk, lavere tillit til nyhetene, både generelt og nyheter de selv bruker. Førsteamanuensis i medievitenskap innen mediebruks- og publikums­forskning ved UiB, Erik Knudsen, opplyser til meg at «man er mindre tilbøyelig til å ha tillit til mediene jo mer til høyre man plasserer seg selv på skalaen».

Den påviste skjevfordelingen blant journalister i Norge kan bidra til å underbygge negative holdninger.

De fleste journalister forsøker å gjøre en god og redelig jobb, og profesjonelle idealer veier tungt – men miljøet de jobber i, og verdiene som dominerer der, har fortsatt betydning.

Dette handler om strukturer og journalistikkens troverdighet i møte med en befolkning som er mer mangfoldig enn redaksjonene.

De fleste norske aviser har forlatt sin partitilknytning og kaller seg uavhengige. Men når journaliststanden åpenbart har en klar politisk slagside, reiser det noen ubehagelige – men nødvendige spørsmål:

• Påvirker dette valget av stemmer som får slippe til?
• Påvirker det prioritering av temaer – og hvordan de vinkles?
• Har vi fått et ekkokammer i redaksjonene?

Mediene må speile samfunnet

Journalistikk er mer enn fakta – det handler om valg. Hva man dekker, hvem som får tale, og hvordan man vinkler.

En for ensidig sammensatt journaliststand kan føre til at viktige perspektiver forsvinner.

En mer mangfoldig presse – politisk og sosialt – vil gi større bredde og styrke til journalistikken som en uavhengig samfunnsaktør.

Hvilken betydning skal vi tillegge en undersøkelse som viser at journalister i langt større grad enn befolkningen lener seg i én politisk retning?

En slik undersøkelse gir ingen absolutte svar, men bør være starten på debatt – ikke slutten. Pressen krever åpenhet og balanse av andre. Da bør den stille de samme kravene til seg selv.

Hvis ikke pressen selv reiser viktige spørsmål, hvem skal da gjøre det?

Og hvis denne undersøkelsen er betydningsløs og uten verdi, og derfor neglisjeres, hvorfor gjennomføres den da år etter år?

Kanskje er det på tide at redaktører tar skjevheten på alvor – og spør seg hva den betyr for fremtidens journalistikk.

Apropos åpenhet: Jeg har stemt RV (Rødt) ved ett kommunevalg og Frp fikk min stemme én gang ved et Stortingsvalg.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Dette stemmer norske journalister og redaktører

Høyre halvert hos journalister og redaktører på to år: – Tar det som en solid utfordring