For meg er synet av en journalist med hijab på NRK Nyheter som å se en bro bli bygget mellom min drøm og virkeligheten.
I lys av samfunnets utvikling i Vesten, ser jeg med bekymring på den stadig smalere stien for muligheter som en kvinne som bærer hijab. Når EU-domstolen nå åpner for hijabforbud for offentlige ansatte, føler jeg at veien mot mine drømmer blir stadig trangere.
Den konstante kritikken mot hijab har alltid skapt en følelse av begrensning når det gjelder mine egne muligheter, nesten som om kritikken stenger mine dører for å nå langt. Jeg har, bevisst eller ubevisst, måttet stenge ute kritikken og fordommene jeg møter som følge av hijaben jeg bærer.
Som journalist minner jeg meg selv jevnlig om min rett til å ha store ambisjoner og nekter å tro at min hijab skal være grunnlag for begrensninger. Jeg avviser tanken på at min redaksjon skulle innskrenke mine muligheter på grunn av min tro eller frykten for potensielle klager.
Dette er et område vi aldri tidligere har navigert, og det er utfordrende å bryte ned barrierer og motarbeide fordommer. Jeg håper at de fleste redaksjoner vil omfavne denne oppfordringen med åpne armer, i erkjennelsen av at dette er en vei vi må gå for å skape et mer inkluderende samfunn.
Men uansett hvor optimistisk jeg er så er tanken på å bli nyhetsanker på en statskanal ofte føltes som en fjern drøm, en drøm som virker så fjernt at den nesten er usynlig.
Hva nå, NRK?
Gjennom reportasjer, debattinnlegg og podkast skal Medier24 sette søkelys på hva NRK har vært, hva det er nå, og hvilken retning NRK bør gå i fremtiden.
Har du innspill, eller vil du skrive en tekst selv?
Ta kontakt på kristine@medier24.no
Prosjektet har fått støtte av Fritt Ord.
Her kan du lese alle sakene.
Verdsatt for arbeidet
Likevel, å få plass på skjermen til NRKs distriktskontor i Vestfold og Telemark, selv om det kanskje ikke når ut til like mange seere som Dagsrevyen, er fortsatt en enorm seier.
Det er et skritt nærmere den drømmen som virket så utilgjengelig. Å se distriktskontorene begynne å omfavne mangfoldet, selv om det kanskje er et område hvor det er mer å gjøre, gir meg håp. Det viser at veien mot inkludering er på vei, selv om den kanskje går i et litt treigere tempo.
Det som virkelig betyr noe for meg, er følelsen av å bli vurdert ut ifra mine faglige kvalifikasjoner og ikke min religiøse tilhørighet eller utseende.
Å kunne føle seg anerkjent og verdsatt for arbeidet man gjør, for kvaliteten på historiene man forteller, det er en følelse som er ubeskrivelig.
Det er ikke bare en personlig seier, det er et stort skritt mot å skape en verden der alle får muligheten til å skinne, uavhengig av ytre trekk eller tro.
Mitt engasjement for journalistikk er drevet av troen på å inkludere alle stemmer i samfunnet. Mangfold er ikke bare ord; det er en kraft som beriker vår bransje og gir oss et bredere perspektiv. Jeg har lært at å være autentisk og bruke min identitet i mitt arbeid ikke bare beriker historiene jeg forteller, men det skaper også en viktig representasjon for andre.
Som å komme til en familie
NRK har gitt meg en mulighet som jeg aldri kunne forestille meg.
Jeg ble tatt imot med åpne armer til tross for at jeg var relativt uerfaren. Jeg ble oppdaget av Sara Victoria Rygg, min tidligere redaksjonssjef i Ukeslutt. Hun så potensialet mitt fra dag én da jeg som journalistikkstudent var på besøk med skolen til Oppdatert-redaksjonen.
Jeg husker samtalen da hun ringte meg og tilbød meg jobb – jeg var så usikker og sa: «Er du sikker? Jeg har knapt begynt på skolen og kan ingenting.»
Men hun så noe i meg, en vilje og et engasjement, og ga meg en mulighet til å utvikle meg. Hun sa at vi på NRK er opptatte av å gi god opplæring til nye journalister. Og der gikk første mål i oppfyllelse.
Å komme inn i NRK var som å komme til en familie som var ivrige etter å lære meg alt de kunne. Jeg jobbet med store legender som ikke sparte på kunnskapen sin, og på bare ett år har jeg lært og oppnådd mer enn jeg noensinne kunne forestille meg.
Både på DK og på Marienlyst har jeg jobbet sammen med journalister som har vært i bransjen i flere år. Og sjeldent har jeg følt meg lite hørt eller ikke tatt imot. Tvert imot, alle trodde på at jeg kunne bli bedre. Og det er noe jeg vil hylle dem for!
Ser at det jobbes for endring
Mangfold i mediene er en reell utfordring, og selv om jeg føler meg trygg og støttet, vet jeg at veien til denne muligheten ikke var enkel.
Mediebransjen har en lang vei å gå, men jeg tror vi er på riktig spor. Jeg håper at folk ser at det jobbes for endring, selv om resultatene tar tid å vise seg.
Jeg oppfordrer flere med flerkulturell bakgrunn, inkludert kvinner med hijab, til å vurdere journalistikk som en karrierevei. Jeg er bekymret over det lave antallet med flerkulturell bakgrunn på journalistikkutdanningen. Jeg har ikke konkrete tall, men over de fire siste årene har jeg aldri sett over 10 stykker med flerkulturell bakgrunn i et foredragsrom som holder 100 studenter på OsloMet.
Vi trenger flere stemmer og flere perspektiver i mediene. Det er av vesentlig betydning at landets fjerde statsmakt gjenspeiler mangfoldet i samfunnet vårt.
Jeg forstår også hvor slitsomt det kan være å måtte kjempe litt hardere enn andre. Den gradvise utmattelsen og muligheten for å gi opp er en virkelig bekymring. Jeg har hørt flerkulturelle kolleger fortelle om at deres motivasjon sluknes med tiden. Og slik skal det ikke være.
Stort skritt
Men husk, i det store bildet, er denne kampen og anstrengelsen verdifulle. Vår jobb er ikke bare utrolig givende og variert, den er også svært viktig i samfunnet.
Selv om det kan være enkelt å fokusere på at mediehusene kanskje ikke er mangfoldige nok, er det viktig å minne seg selv på hvorfor man er der – for å oppfylle samfunnsoppdraget. Gjør ditt beste, og med tiden vil ting løse seg.
Denne hendelsen, med en kvinne i hijab på NRKs nyhetssending i knapt to minutter, er et stort skritt mot å vise at det er plass for alle i bransjen.
Det er et symbol på at vi er på vei mot en mer inkluderende og representativ mediebransje, og jeg håper det inspirerer flere til å følge sine drømmer, uavhengig av bakgrunn eller tro.
Nå holder jeg fast ved troen på den drømmen som var usynlig – om å bli nyhetsanker i statskanalen. Nå begynner den å titte fram gjennom nøkkelhullet.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
