Odd Isungset mener kjønnsdelte priser i mediebransjen er gammeldags.
Odd Isungset mener kjønnsdelte priser i mediebransjen er gammeldags.

KOMMENTAR:

En utdatert kvinnepris

«Hvorfor skal mediebransjen ha en egen lederpris og en egen talentpris for kvinner? Er kvinnene virkelig så svake at de må konkurrere i en egen klasse i en 70-talls-aktig kåring?», skriver Odd Isungset.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag deler Medienettverket ut prisen til årets kvinnelige medieleder. Jeg unner de tre nominerte gleden ved å bli hedret. Men jeg undrer meg over at mediebransjen fortsatt deler ut egne priser til kvinner. Det gir et feilaktig signal om at kvinnene spiller i en lavere divisjon enn menn, mens de i realiteten hører til i eliteserien.

Paradoksalt nok er BT-redaktør Frøy Gudbrandsen nominert for andre år på rad. I 2015 var hun en av de som gikk hardt ut mot egne kvinnepriser i musikk- og mediebransjen:

«Jeg ser ikke poenget med egne kvinnepriser. Jeg forstår ikke hvorfor man skal måles etter en annen målestokk. En egen pris for kvinner fordi kvinner ikke når opp til andre priser, det forstår jeg ikke. I idretten har man det jo sånn, men det har jo sine forklaringer. Når det gjelder ledelse, eller musikk, så er det ikke noen grunn til at kvinner skal få en egen pris», sa hun den gangen til Journalisten.

Bedre kjønnsbalanse

Siden prisen første gang ble delt ut i 1999 har antall kvinnelige ledere i mediebransjen steget betraktelig.

I dag er det kvinner som sitter i redaktørstolen i Dagbladet, Aftenposten, Nationen, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv, Avisa Oslo, Adresseavisa, Klassekampen og Stavanger Aftenblad.

Kringkastingssjefen er kvinne. Nyhetsredaktørene i VG, Aftenposten, NTB, NRK og TV 2 er kvinner. Generalsekretærene i Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening er kvinner. Det samme lederen i PFU.

Flere av våre fremste kommentatorer når det gjelder politikk, økonomi og kultur er også kvinner. Det to medielederne som lar denne kommentaren slippe gjennom, redaktøren og debattansvarlig i Medier24, er for øvrig også kvinner.

Så hvorfor skal det være egne priser bare for kvinner? Begrunnelsen til Medienettverket har vært at prisen skal fremme likestilling, kvinnelig lederskap og økt mangfold. Men er egne kvinnepriser virkelig veien til likestilling?

Musikkbransjen

For ti år siden sluttet Spellemannsprisen med kjønnsdelte priser. Det skjedde etter at Susanne Sundfør året før ba om å bli strøket fra nominasjonslista. Allerede da hun fikk sin første pris som kvinnelig artist i 2007 brukte hun takketalen til å si hva hun mente: «Jeg er først og fremst artist, ikke først og fremst kvinne».

Også flerårig prisvinner Ane Bruun uttalte seg kritisk. «Jeg synes det er merkelig at det fortsatt er sånn, det er litt steinaldersk. Etter min mening er det ikke nødvendig å skille mellom mannlig og kvinnelig i musikk eller kunst», sa hun til VG i 2008.

Problematiske priser

Jeg syns det er helt fint at Medienettverket har egne seminarer og et eget mentorprogram for kvinner. Men i en bransje der det hvert år deles ut drøssevis med priser syns jeg det er noe 70-talls-aktig over å ha en egen lederpris, og en egen talentpris for kvinner.

Nå er også aldersgrensen for talentprisen endret. Før måtte kvinnen være under 35 år. Men nå har Medienettverket kommet fram til at talent ikke lenger knyttes til alder, men til en generell vurdering om man lykkes med lederoppgaver og nye stillinger.

Lederkåringer er krevende. Opp gjennom årene har nominasjoner til kvinnelige medieledere som har frontet nedskjæringsprosesser ikke uventet blitt sterkt kritisert av Norsk Journalistlag.

Lederkåringer er en risikosport. Fra andre bransjer har vi lært at prisvinnere i ettertid har blitt avslørt for handlinger som ikke akkurat har vært forenlig med statuttene for den prisen de har fått.

Da er det enklere med priser for faglig godt arbeid, utført av et team og ledet av en god publisistisk sterk redaktør.

Mangfold

Samfunnet vårt er i kontinuerlig endring. Til en hver tid må vi vurdere hvilke tiltak vi mener passer best i den tiden vi lever i, og i forhold til de målene vi ønsker å oppnå. Da kan tiltak som var riktig for 23 år siden virke mot sin hensikt.

Det tror jeg Medienettverket bør tenke på etter at de har hyllet de som får prisen i år, og som sikkert har gjort seg like fortjent til den som de som har fått den tidligere.

Jeg tror årets nominerte også kunne gjort det godt i konkurranse med menn i «eliteserien». Både i år og i fjor var det for eksempel kun kvinner som var nominert til årets Osloredaktør. Det er et godt bevis på at det neppe er behov for en mindreverdighets-pris, der de nominerte kun konkurrerer med kollegaer av det som en gang ble karakterisert som det svake kjønn.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS