Æsj, det er krig. La oss snakke om sex!

Runking, rundpuling og sex med venninna til eksen – i krig og kjærlighet er alt tillatt. Og nå er det krig. Podkastkrig.

En annen mediehistorie

Folk får nyheter fra kunstig intelligens og sosiale medier, og store teknologiselskaper tar annonseinntektene. Det er krise i mediene og fare for demokratiet,for hvem skal nå utføre pressens samfunnsoppdrag?

Samfunnsoppdraget står først i Vær varsom-plakaten. Utfører mediene det i dag? Trygve Aas Olsen tar for seg de store ordene i oppdraget, og undersøker – med fakta, nye og eldre eksempler – om de er noe mer enn nettopp store ord.

Dette er andre artikkel, og dagens ord er informasjon.

Serien publiseres hver fredag. 

Den startet i 2022, omtrent samtidig som Russland invaderte Ukraina. Schibsted hadde erobret Herman Flesvig, Harald Eia og Radioresepsjonen fra NRK, og statskanalen slo tilbake med influenseren Sophie Elise og hennes venninne Fetisha Williams.

Ifølge redaksjonssjef Rune Lind var Sophie & Fetisha, som podkasten het, ikke bare NRKs viktigste våpen i podkastkrigen, men i hele arbeidet med å nå et ungt publikum.

«Dette er en podkast vi trenger i NRK. Vi har en tydelig strategi om å treffe både unge målgrupper og treffe bredt i samfunnet», sa han, og la til at «vi ikke har vært bortskjemte med alt for mange unge kvinnelige stemmer». 

Sophie Elise gikk i krigen med full styrke: «Jeg tenker at jeg hopper rett idet», sa hun på podkastens første dag, «de siste fem ukene har jeg vært innlagt på rehabilitering for rus.» 

I samme stund steg artikkelen «Sophie Elise forteller om pilleavhengigheit» til topps på NRKs nettsider. Nei, det heter ikke avhengigheit på nynorsk, men slik sto det.

Les mer fra serien «En annen mediehistorie».

Gossip til avveksling for gassrør 

Journalist og mediekritiker Sven Egil Omdal tok kopi av oppslaget, la det ut på Facebook og fyrte av et skudd i retning Marienlyst: «Det skjer jo ingenting annet i verden, så NRK velger å toppe nyhetsbildet med dette.» 

Hva annet skjedde? Jo, dagen før eksploderte to gassrør i Østersjøen, og den virkelige krigen i Ukraina kom med ett mye nærmere. Og nettopp derfor prioriterte NRK Sophie Elises pilleproblem, kunne det virke som:

«Det er generelt et tungt nyhetsbilde», sa forsideredaktør Kathrine Hammerstad, og da «mener vi det er greit, i en kort periode, å bryte med en helt annen tematikk på topp i løpet av dagen.» 

Ingen medier hadde krigen i Ukraina på topp hele tiden. Men hva annet skulle de tilby? «Hvis dere vil ha gossip, så har dere kommet på riktig plass», sa Sophie Elise. 

Sexprat fjerner ikke krigsfrykt 

«Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk», heter det i den tredje setningen i pressens samfunnsoppdrag.

Ikke et ord om hva slags informasjon. For slik er den redaksjonelle friheten, det er redaksjonene selv som avgjør hva de skal informere om. Men hvilken informasjon skal de tilby ungdom som foretrekker sosiale medier? 

For mye om krig, kriser, kriminalitet og andre tilsynelatende uløselige problemer, virker mot sin hensikt. Noen mister troen på at demokratiet kan løse samfunnsproblemene, og kan bli fristet av populister med enkle løsninger. Andre – mange av de samme, egentlig – orker ikke mer av den elendigheten mediene byr på.

Tre av ti nordmenn unngår nyheter «ofte» eller «noen ganger», og like mange gjør det «en gang iblant». Den vanligste begrunnelsen er at «nyhetene har en negativ effekt på humøret mitt». Det er flest unge blant nyhetsunnvikerne.

Men når virkelighetens virkelig er vond, når det er krig, så må mediene selvsagt fortelle de unge om det også. De får vite det uansett. Det hjelper lite å servere en podkast om piller og puling – de neste episodene av Sophie & Fetisha hadde en del sexprat – til trøst.

Sex, sex og mere sex 

Sexpraten i NRK startet før de to kom på lufta. Forsøkte statskanalen å avlede unge mennesker fra uroen i verden, ved å gi dem fjas og moro?

Podkasten Lørdagsrådet inviterte til diskusjon om hvordan «stoppe en kåt leieboer», to uker etter den russiske invasjonen. Den ble presentert på nrk.no like under en nyhet om forhandlinger mellom Russland og Ukraina. Podkasten Dynga stilte dette spørsmålet: «Lytter har prøvd seg på venninna til eksen: – Har jeg blitt en drittsekk?» 

Forhandlingene førte ikke fram, krigen fortsatte og i NRK gikk sexpraten videre: Vi fikk vite at «Sex utan lyd behøver ikkje vera kjedeleg», i en illustrert «overlevelsesguide til alle som bur i kollektiv, heime hjå foreldra eller i leilegheiter med tynne veggar». 

Jonis Josef fortalte i Dynga noen uker senere om da han var i Tyrkia og kom i skade for å si «jeg har stor pikk», og Martin Lepperød om da han «ble tatt på fersken i å runke». 

Alt dette i krigens første fase, høyt oppe på nrk.no som et ungdomsalternativ til siste triste nytt fra Ukraina.

Få dem inn i strømmeuniverset! 

Alle medier jakter på unge lesere, lyttere og seere – for halvparten av de mellom 16 og 24 år bruker verken papiraviser, nettaviser, radio eller TV for å bli holde seg oppdatert. 

Noen tilbyr gratis avisabonnementer til de unge, mens andre bruker TikTok for å nå fram til dem. Det gjelder å få en «ung brukergruppe» inn i «strømmeuniverset vårt», som henholdsvis Sofie Gran Aspunvik, fagredaktør i NRK, og TV 2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække sa da problemet ble debattert høsten 2024. 

Men i tillegg til å tilby informasjon, skal mediene ifølge sitt samfunnsoppdrag også være et «grunnelement i demokratiet». Om de skal være det når dagens unge blir voksne, bør medielederne kanskje også se på dem som borgere som trenger å bli opplyst – og ikke bare en «brukergruppe». Som om det var dop de solgte til ungdommen. 

Flere fulgte med før 

Langt flere ble opplyst av aviser, TV og radio i 1994, året før de første nettavisene kom, enn i 2024 – selv om man regner med dem som da leste nettaviser. Noen fikk riktignok nyheter fra sosiale medier i 2024, men færre oppsøkte redaksjonelle medier. 

For avisenes del er det enda en viktig forskjell: I 1994 var alle på papir og så å si ingen av dem gratis. Man måtte enten kjøpe dem i butikken, eller betale abonnement og få dem levert hjemme hver dag.

Mange av dem som i dag leser nettaviser leser bare gratisnyhetene. Bare fire av ti nordmenn betaler for å lese nettmedier, eller bruker en annens abonnement. 

Murring fra mediekritikere 

NRK er jo gratis, og trenger ikke tenke på om folk vil betale. Statskanalen skal bare sørge for å være «blant de viktigste institusjoner» i vårt demokratiske samfunn – som det også står i pressens samfunnsoppdrag. 

Hvordan podkaster som Sophie og Fetisha skal bidra til dette, går over min forstand. Jeg var da også en av mediekritikerne som murret da den ble lansert.

Redaksjonssjef Lind kommenterte motstanden slik: «Vi er forbi tiden da det satt fem menn i dress og røykte i et nyhetsstudio, og takk og lov for det. Jeg skjønner at det er mange som husker tilbake til den tiden, og det har vi vært forberedt på i forbindelse med denne podkasten.» 

Der fikk vi mediekritikkgubber den. Nå skulle det være to unge og oppstasede damer, i et rosa studio.

Ydmykende tilbaketog

Men så skulle det ikke det heller, viste det seg. Et halvt år inn i podkastkrigen presenterte fagbladet Journalisten en undersøkelse der fire av ti blant de spurte sa de hadde fått svekket tillit til NRK. 

Da hadde Sophie Elise posert på Instagram med en venninne som holdt en liten plastpose med hvitt pulver. I teksten til bildet sto det: «Livet blir cirka en milliard ganger morsommere når man bare gir faen.» 

Det gikk som det måtte gå: Med et ydmykende tilbaketog der kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen avlyste hele podkasten, etter at hun først måtte delta i NRK-programmet Debatten og svare på om hun mente det var interessant å høre på episoden der Fetisha fortalte at hun ble «rundpult». 

Men hun avlyste ikke sexpraten. I fjor informerte NRK blant annet hvor «mange bør du ha hatt sex med», om «Nora» som «tenner på å være sjalu» og mener du må «tørre å finne din greie», og like før jul kom nyheten om at «Per (21) skal aldri runke mer». 

Sex og samfunnsoppdrag

Mediene er i krise, blant annet fordi unge mennesker ikke interesserer seg for dem. Kan det være fordi mediene egentlig ikke interesserer seg for de unge? Hadde journalister og redaktører brydd seg med å spørre dem, så hadde de nok oppdaget at saker om runking og lydløs sex nok ikke er det de unge først og fremst ønsker seg fra seriøse medier. 

Nå er ikke NRK mer sexfiksert enn andre, tvert imot. Dagbladet har fortsatt flest artikler med ordet «sex», foran Nettavisen på andreplass. At de skriver om sex fordi dette er en av pressens «viktige oppgaver» – som det står samfunnsoppdraget – er ikke alltid sant, for å si det forsiktig.

Men dette er sant: 

En: Unge mennesker vil alltid være interesserte i sex. To: Journalistikken vil alltid ha et samfunnsoppdrag. Tre: En og to vil sjelden henge i hop.

Kildeliste:

• «Sophie Elise og Fetisha lager podkast for NRK», nrk.no 27. september 2022.
• «Avhengighet og selvransakelse», nrk.no 28. september 2022.
• Sven Egil Omdals Facebook-side 28. september 2022.
• «Reaksjoner på NRKs Sophie Elise-dekning: – Har abdisert som allmennkringkaster», Medier24 28. september 2022.
• «Sophie og Fetisha er tilbake!», nrk.no 28. september 2022.
• Bjørgan, Janne, Thomassen, Maria og Moe, Hallvard (2025): Bruksmønstre for digitale nyheter, Reuters Digital News Report, Norge, side 14-15.
• «Hvordan stoppe en kåt leieboer?», nrk.no 13. mars 2022.
• «Lytter har prøvd seg på venninna til eksen: - Har jeg blitt en drittsekk?», nrk.no 13. mars 2022.
• «Ti stille sexstillingar», p3.no 2. april 2022.
• «Språksurr for Jonis i Istanbul: - Jeg har stor pikk», nrk.no 20. april 2022.
• «Martin ble tatt på fersken i å runke», nrk.no 21. april 2022.
• Statistisk sentralbyrå: Norsk mediebarometer 2024, side 17.
• Dagsnytt 18, NRK 8. november 2024.
• «Gjenopplev Høstmøtet 2024!», redaktor.no 11. november 2024.
• Statistisk sentralbyrå: Norsk mediebarometer 2024, side 10 og 16.
• Bjørgan, Janne, Thomassen, Maria og Moe, Hallvard (2025): Bruksmønstre for digitale nyheter, Reuters Digital News Report, Norge, side 45.
• «NRK forsvarer Sophie Elise-innkjøp: − Vi sliter med å nå jenter», VG 30. september 2022.
• «Undersøkelse: Halvparten mener NRK bør avslutte Sophie Elise-samarbeid», Journalisten 22. februar 2023.
• Debatten, NRK 1 23. februar 2023.
• «Så mange bør du ha hatt sex med», nrk.no 11. august 2025.
• «’Nora’ tenner på å være sjalu: – Du må tørre å finne din greie», nrk.no 6. april 2025.
• «Per (21) skal aldri runke mer», nrk.no 13. desember 2025.

———————————————-

Dette er del 4 av serien «En annen mediehistorie» av Trygve Aas Olsen.

Teksten er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.