– Hvis vi skal produsere mer underholdning enn i dag, vil vi nok skille ut VGTV som et eget produkt for å tydeliggjøre skillet mellom nyheter, aktualitet og ren underholdning, sier ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, til Medier24.
Steiro understreker at underholdningssatsingene utgjør en liten del av VG-produktet, selv om det får mye oppmerksomhet.
I oktober i fjor ble det kjent at Skatteetaten vurderer moms på 500 millioner for VG+ for perioden fra juli 2020 til desember 2024. Også flere andre mediehus venter på avklaring rundt merverdiavgift for digitale nyhetstjenester.
Mens Amedia har argumentert for at direktesendt lokalsport er nyhets- og aktualitetsstoff, trekker Steiro et tydelig skille.
– Vi regner all vår direktesport som momspliktig. For oss har denne saken aldri dreid seg om å få fritak for store satsinger på sport og underholdning. Det handler om nyhets- og aktualitetsjournalistikken, sier han.
– Ikke hørt fra Skatteetaten
Steiro forteller at det ikke har vært noen ny utvikling i dialogen med Skatteetaten.
– Jeg har personlig ikke hørt noe fra Skatteetaten siden 10. desember. Det var siste gang vi hadde et møte med dem, så vi venter fortsatt på en avklaring om hvordan de vil tolke regelverket, sier han.
Hverken Schibsted eller Vend har hørt nye nytt, opplyser de på forespørsel fra Medier24.
– Skatteetaten forholder seg til Vend som er mottaker av brevet og eier saken, skriver leder for samfunnskontakt Christina Højer Mørkve i Schibsted i e-post.
– Vi venter fortsatt på svar fra Skatteetaten og har ikke hørt noe mer, skriver kommunikasjonsdirektør Kristine Eia Kirkholm i Vend.
– En meningsløs måte
Steiro mener den største uenigheten fortsatt handler om hvordan nyhetsinnhold skal måles.
– Vi mener at et videoklipp innenfor nyhet og aktualitet må telles som en journalistisk enhet, akkurat som en artikkel må gjøre, sier Steiro.
Han reagerer på at Skatteetaten skal ha signalisert en metode der tidsbruk på video teller inn i beregningen.
– Dette er en meningsløs måte å vurdere journalistikk. Om vi publiserer en viktig dokumentarfilm, tvinges vi til å produsere enda mer tekst for å kompensere. Om noen leser denne teksten, har ingen betydning, sier han.
Samtidig frykter Steiro at en for snever definisjon av aktualitet kan føre til at viktig stoff faller utenfor momsfritaket.
– En kommentarartikkel, en analyse av situasjonen i Midtøsten, eller grundig forbrukerjournalistikk kan plutselig falle utenfor definisjonen av dagsaktualitet, sier han.
– Mest dramatiske endring
Steiro reagerer også på at enkelte har tatt til orde for at momsfritaket på sikt kan erstattes av en produksjonsstøtte.
– Det vil være den mest dramatiske endringen for norsk journalistikk i min levetid. Momsfritaket sikrer støtte til mediene med en armlengdes avstand mellom politikere og pressen. Hvis dette erstattes med en produksjonsstøtte der skiftende regjeringer kan endre forutsetningene, vil Norge, etter min mening, rase nedover på pressefrihetsindeksen. Mediene kan bli oppfattet som mindre uavhengige, sier han.
Han har ikke tidligere vært bekymret for en slik utvikling, men mener signaler fra Finansdepartementet gjør situasjonen mer usikker.
– Det er mye som settes på vent på grunn av dette. Ikke bare i VG, men også i Schibsted. Hver diskusjon om innovasjoner som gjelder brukerbetaling og abonnement, den begynner og slutter med moms, sier Steiro.
Han frykter at nye utredninger og beregning av tapte momsinntekter for staten, proveny vil trekke prosessen ytterligere ut.
– Mediebransjen har ikke fire år på dette. Vi står overfor enorme endringer som følge av kunstig intelligens og fallende papirinntekter. Dessuten har mediene en fundamental utfordring med å bli mer relevante for unge brukere. Vi er nødt til å drive mer produktutvikling og utforske nye forretningsmodeller for journalistikk.
– Toget går nå, mens vi står limt fast på perrongen på grunn av momsdebatten, sier Steiro.
