Schibsted svarer på kritikken: – Ikke noe vi gjør fordi vi ønsker det

Schibsted har fått kritikk etter at konsernet varslet innføring av en modell der abonnenter enten må samtykke til bruk av data til målrettet annonsering, eller betale et tillegg for å slippe.

Jurist og personvernekspert Ida Thorsrud skriver i et innlegg at Schibsted «går i Metas fotspor» med en «pay or ok»-modell, og mener modellen ser ut som «et brudd på GDPR og en åpenbar uthuling av retten til personvern».

MENINGER:

Schibsted tukler med lesernes personvern

Konserndirektør for Schibsted Norge, Øyulf Hjertenes, sier at han forstår at modellen vekker reaksjoner, men er uenig i kritikken.

Han avviser at den nye modellen utgjør et brudd på GDPR og personvern.

– Vi mener at slik vi gjør det nå, så er det innafor personvernlovgivningen. Vi overholder personvernet med denne løsningen.

Han forklarer at dataene de samler inn er generelle, som aldersgruppe, kjønn, bosted, samt brede interessegrupper som bolig, sport og mat.

De dataene vil brukes til å lage annonseprodukter på Schibsteds plattformer. Med det mener han at Schibsted gjør noe annet enn for eksempel Meta.

– Det er ikke slik at data som er samlet hos Aftenposten vil dukke opp på Instagram. Datainnsamlingen er begrenset, sier han.

Peker på finansiering

Forbrukerrådet har også rettet kritikk mot Schibsted. Hjertenes mener at de man egentlig snakker om er om man på sikt skal kunne ha annonseinntekter i norske medier, eller om alle inntekter skal gå til Meta og Google.

– Må man ha datadrevne annonser for å selge annonser?

– Har mottatt mange reaksjoner

– Vi kommer til å tape konkurransen mot Meta og Google hvis vi ikke har noe data. Det gjør vi allerede.

Et kjernespørsmål er om Schibsted gir brukerne et reelt frivillig valg med dagens løsning.

– Vi mener det. Man kan selv velge å samtykke, eller bidra med en liten sum i måneden, sier Hjertenes.

– Hvorfor må man betale?

– Hvis en bruker ikke samtykker så vil vi ikke lenger kunne tjene penger på annonsen som blir vist for denne brukeren. Og dermed klarer vi ikke å finansiere journalistikken. Hvis en bruker deler data, vil vi kunne vise annonser som skaper inntekter, og som går til å finansiere journalistikk.

– Dette er ikke noe vi gjør fordi vi ønsker det. Dette skaper jo støy.

– Burde det ikke vært et tredje valg, å si nei takk til personaliserte annonser og ikke betale for det?

– Det kunne godt vært et tredje alternativ. Men vi hadde ikke skapt inntekter til å betale journalister til å lage journalistikken. Utfallet da hadde da vært at det ikke hadde blitt journalistikk.

Schibsted innfører «pay or consent»: – Utelukker ikke lignende grep

Venter på avklaring

En europeisk avklaring er fortsatt ikke kommet. I mellomtiden er modellen også blitt etablert i andre land i Europa, som Tyskland, Frankrike og England.

– Vi er selvfølgelig ydmyke for at dette er et felt som er under utvikling. Og det kan skje ting på den regulatoriske fronten i EU, sier Hjertenes.

– Hvorfor venter man ikke til EU kommer med et regelverk?

– Vi har allerede ventet veldig lenge. Vi vet ikke når det kommer. Vi vet ikke om det kommer til å ta mange år, vi vet ikke om det kommer i det hele tatt. Vi vet ikke hva regelverket vil inneholde. Underveis så går dette galt for oss. Så vi er nødt til å agere innenfor de regelverket som er i dag.

Han åpner for at Schibsted kan justere kursen ved behov hvis reglene endres.

– Vi er opptatt av at annonser er viktig for finansiert journalistikk. Hvis det fortsatt skal være sånn, så må vi gjøre den endringen her. Ellers kommer vi til å tape i konkurransen om annonseinntektene. Og det vil ha store konsekvenser for våre produkter, for abonnementet og for åpent innhold, sier han.

Kritisk: – Schibsted og Meta vet godt at de fleste ikke vil betale

Schibsted får kritikk for ny modell: – Vi har alltid vært «first movers»