Både Fredrik Kirkevold (TV 2 Nyheter), Fred C. Gjestad (Raumnes) og Helle Skjervold (VG) har valgt å identifisere den trippeldrapssiktede mannen. Hilde Schjerve og NTB har derimot valgt å holde tilbake navnet.
Både Fredrik Kirkevold (TV 2 Nyheter), Fred C. Gjestad (Raumnes) og Helle Skjervold (VG) har valgt å identifisere den trippeldrapssiktede mannen. Hilde Schjerve og NTB har derimot valgt å holde tilbake navnet.

Derfor identifiserer noen medier den trippeldrapssiktede mannen

De fleste riksmediene har identifisert den siktede mannen for trippeldrapet i Nes. NTB derimot holder igjen.

Publisert Sist oppdatert

Det har vært flere tragiske drap i Norge siden nyttår, men spesielt trippeldrapssaken i Nes har fått en del oppmerksomhet i mediene. 

En mann i 60-årene tok livet av de to døtrene sine og barnebarnet sitt, før han tok sitt eget liv.

Den avdøde mannen er siktet for alle tre drapene, og politiet har opplyst at han selv tok kontakt og erkjente drapene i en nødsamtale. 

Flere medier har valgt å navngi mannen. VG, Aftenposten og lokalavisen Raumnes var først ute allerede i forrige uke, mens riksredaksjoner som NRK, Dagbladet, TV 2 og Nettavisen fulgte etter tirsdag denne uken.

NTB har derimot valgt å ikke identifisere mannen. 

Medier24 har tatt en spørsmålsrunde til de ulike redaksjonene om hvorfor/hvorfor ikke de mener det er riktig å identifisere. 

– Et berettiget behov

VG var tidlig ute med identifisering sist fredag, og har - slik avishuset nå pleier å gjøre - med egen faktaboks om hvorfor de identifiserer i saken.

– VG mener det er et viktig prinsipp at de som står bak de mest alvorlige forbrytelsene i Norge, skal navngis. Samtidig er vi normalt sett svært varsomme med å gjøre dette på et tidlig stadium i etterforskningen, påpeker nyhetssjef Helle Skjervold overfor Medier24. 

– Men i dette tilfellet vil det aldri falle noen dom, og siktede valgte selv å ringe til politiet og fortelle hva han hadde gjort. I dette tilfellet mener vi offentligheten har et berettiget behov for å få vite hvem som er siktet, sier hun.

Skjervold understreker at beslutningen er nøye vurdert.

– Vi vet at dette kan være en stor belastning for de etterlatte, og det er alltid en del av vurderingen når vi tar slike avgjørelser, sier hun.

Nyhetssjef i TV 2, Fredrik Kirkevold, sier til Medier24 at redaksjonen alltid vurderer identifisering i svært alvorlige straffesaker. 

– Vurderingene blir ekstra krevende i en sak som denne der den siktede er død og at det derfor ikke vil være snakk om en rettssak. Vi landet på identifisering i dette tilfellet fordi det er snakk om et trippeldrap der mannen er siktet for å ta livet av sine to døtre og et barnebarn, sier Kirkevold.

Han legger til at de har vektlagt i vurderingen at han selv ringte inn til politiet og erkjente å stå bak drapene. 

– Denne saken er av et slikt alvor og omfang at vi mener det er riktig med identifisering, sier Kirkevold. 

Dødsannonsen ble publisert

Lokalavisen for Skogbygda, Raumnes, valgte også å identifisere mannen fredag, dagen etter at familien var gravlagt. 

Ansvarlig redaktør Fred Gjestad forteller til Medier24 at de ble kjent med at dødsannonsen skulle bli publisert i avisen lørdag, og dermed være med i e-avisen fredag kveld.

– Det avgjørende for vår del, var at familien selv hadde valgt å publisere navnet. Selv om de ikke hadde koblet det til drapene, så var det kun fire dødsfall i Skogbygda den dagen, sier Gjestad.

Avisen valgte å publisere saken like etter at e-avisen gikk ut, hvor dødsannonsen sto.

Gjestad legger til at de lot nærmeste familie få komme med innspill til artikkelen før publisering, og de brukte ikke bilde av mannen i saken. 

Og Gjestad påpeker at det prinsipielt er viktig for avisen å vise at også drapsmannen er et menneske.

– I alvorlige og uforståelige krimsaker har vi som mennesker et innebygd behov for å demonisere gjerningsmannen og tenke på han/henne som et monster og ikke som et menneske. Ved å identifisere setter vi et navn på personen, og han blir mer enn en drapsmann, sier Gjestad.

Aftenposten begrunner på sin side identifiseringen slik: 

– Trippeldrapssaken i Nes er en svært alvorlig hendelse som har fått stor offentlig oppmerksomhet. Vurdering av identifisering har vært en viktig del av arbeidet vårt fra start, forteller nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen til Medier24. 

– Aftenposten har som utgangspunkt en restriktiv praksis for identifisering i straffesaker. Argumentene for identifisering veier tyngre enn argumentene mot i spørsmålet om identifisering av trippeldrapssiktede, sier Strøm-Gundersen. 

– Utløser berettiget informasjonsbehov

Hun påpeker også at mannen selv erkjente overfor politiet det han hadde gjort, samt at det aldri vil bli felt dom i denne saken. 

– Aftenposten mener offentligheten har et berettiget informasjonsbehov for å få vite hvem den siktede er, gitt den store offentlige oppmerksomheten om den alvorlige hendelsen, sier Strøm-Gundersen. 

Hun erkjenner at identifiseringen er en stor belastning på de etterlatte, og har vært med i Aftenpostens vurdering.

Redaktør for NRK Direkte, Kathrine Hammerstad, sier at det er ytterst sjelden de identifiserer en drapssiktet på dette stadiet. 

– Men i denne saken har vi etter en totalvurdering landet på at det er riktig. Vi har lagt vekt på sakens svært alvorlige karakter, som vi mener utløser et berettiget informasjonsbehov i befolkningen, sier Hammerstad og legger til: 

– Siktede varslet selv om drapet på sine døtre og sitt ti måneder gamle barnebarn før han tok sitt eget liv, og de faktiske forholdene synes dermed å være relativt avklart.

NTB vil ikke identifisere

NTB har derimot ikke identifisert mannen. 

Det kommer ikke til å forandre seg med det første, forklarer nyhetsredaktør Hilde Schjerve.

– NTB mener det er mange omstendigheter ved denne saken, ikke minst at vi ikke vet noe om motiv eller hans mentale helsetilstand, som taler for at vi skal legge oss på VV-plakatens hovedregel om restriktiv id-praksis ved siktelse, sier hun til Medier24. 

– Ofrene er identifisert, og det er på det rene at det er deres far og bestefar som har erkjent drapene før han tok sitt eget liv. Ytterligere identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, og vi vurderer at konsekvensene av navn- og bildebruk for etterlatte og siktedes ettermæle, veier tyngre der saken står akkurat nå, sier Schjerve.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS