Pål Johan Karlsen oppsummerer hvordan han opplevde SKUP-konferansen som førstegangsreisende.
Pål Johan Karlsen oppsummerer hvordan han opplevde SKUP-konferansen som førstegangsreisende.

MENINGER:

At SKUP ble et festlig lag, kan man trygt si

«Tar man på seg lorgnetten, kan det se ut som at representanter for den kritisk undersøkende presse tidvis har et nokså ukritisk forhold til eget alkoholinntak», skriver Pål Johan Karlsen.

Publisert

Førsteinntrykket ditt er viktig – du får det aldri igjen.

Når du kommer inn med et ferskt blikk, utenfra, legger du lettere merke til ting som de som er innenfor, og lokalkjent, kan ha sett seg litt blind på. Derfor har jeg satt meg ned og skrevet disse linjene om SKUP-konferansen på godt og vondt, for å dele med en mediebransje som kan ha godt av å se seg selv litt utenfra – med psykologisk skråblikk.

Psykologisk.no, Nordens første psykologiske dagsavis, var i den fantastiske posisjonen at vi fikk presentere vår undersøkende journalistikk for 660 kolleger under SKUP 2023.

Fjorårets avsløring av Forandringsfabrikken var ett av bare 18 utvalgte graveprosjekter som fikk denne helt spesielle anerkjennelsen av SKUP – Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse.

Hva betyr SKUP-deltakelsen for oss? En umiddelbar lærdom er at dette er en belønning for hva en liten redaksjon kan få til av avsløringer på kort tid.

Alle avisens tilgjengelige ansatte var i sving i 12 mai-dager i fjor: Fem journalister, en redaktør, en markedskoordinator – fra et bitte lite loftskontor som vi hadde tatt i bruk kort tid i forveien. Det hele gikk fort for seg. Og så gikk vi raskt videre. Derfor var det så godt å reflektere over hendelsesforløpet ved å delta på SKUP.

Oppstartshjelp søndag morgen

Et av de aller mest matnyttige SKUP-innleggene, etter mitt skjønn, ble holdt søndag morgen klokka 10.

Astrid Dalhaug Norheim, som til daglig er reportasjeleder ved Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) på Universitetet i Bergen, arrangerte «Inspirert etter SKUP? Her kan du få oppstartshjelp!». En halvtime som forsåvidt burde vært arrangert før hele konferansen gikk i gang.

Norheim anbefaler en helt konkret mappestruktur på graveprosjekter – slik at man får til et garantert minimumsresultat, og avisen går rundt for øvrig. Det beste av alt er at denne mappestrukturen gir journalistene halve SKUP-rapporten på forhånd. I tillegg stiller redaktøren godt forberedt om saken skulle ende i PFU – det er betryggende å vite.

Men dette var det nesten ingen som fikk med seg – med knappe ti tilhørere (inkludert teknisk ansvarlig), var dette søndag morgen som en av fire små sesjoner i et ellers folketomt konferanseområde.

Undersøkende journalister sov ut rusen.

Alkoholkonsumet ble ikke skjult

At SKUP ble et festlig lag, kan man trygt si. På forhånd hadde jo til og med hotelldirektøren gått ut og forsikret om at det var kjøpt inn nok øl til at det ikke ville gå tomt selv ved streik.

Tar man på seg lorgnetten, kan det se ut som at representanter for den kritisk undersøkende presse tidvis har et nokså ukritisk forhold til eget alkoholinntak. For den som måtte mistenke noe annet: Også journalister er mennesker.

Alkoholkonsumet ble på ingen måte forsøkt holdt skjult, verken under sesjonene eller gallamiddagen.

Men hadde alle hendelsene med 660 journalister + alkohol tålt offentlighetens flomlys?

Kanskje er tiden moden for et eget graveprosjekt om norsk konferanseatferd. Her er det bare å samle inn data og dokumentere – selvsagt med mediebransjens egne sosiale arrangementer og med både førstereisende journalister og durkdrevne medietopper som case.

Hvor mange alkoholenheter ble det servert på konferansehotellet og i de nærmeste barene langs brygga i Tønsberg, og hvor mange kg med tomflasker og pant møtte betjeningen på hotellrommene?

Noen drikker for å bearbeide stress, sterke inntrykk og uhåndterlige følelser – eller også for å senke skuldrene og ha det gøy.

På scenen foran 660 brisne journalister

Fredag kveld – på konferansens første dag – satte en godt brisen og gemyttlig gjeng med 660 godt voksne journalister seg ned i Oseberg kulturhus og lot seg overrumple av noe som visstnok er en årviss tradisjon: Late Night Show.

Mads A. Andersen, TV-direktør i Aller Media, hadde invitert tre hemmelige gjester. Den første kom vandrende inn på scenen med et handlenett.

Den midterste gjesten må ha skjønt hvor dette bar, og hadde trukket seg på kort varsel – «straffen» var å bli diskutert for åpen scene av programleder og nærmeste tilgjengelige representant for sin tidligere arbeidsgiver.

Den siste gjesten, nummer fire i arverekken til den norske tronen, veivet med et hvitt flagg.

Presse-Norge skulle altså holde show med personer som har gjort kontroversielle ting og som har opplevd, eller lever under, et ekstremt negativt medietrykk.

Planen var altså at disse tre menneskene skulle møte Mads A. Andersen – og 660 uforberedte, brisne og svært festklare journalister.

Spesielt den siste halvtimen ble ukontrollert og utløste i meg en sorgreaksjon over en menneskelig relasjon som har blitt fullstendig forgiftet – mellom prinsessen på scenen og 660 mediefolk i salen.

Trengte tid på inntrykkene

Konseptet Late Night Show ser sikkert bra ut på papiret i Karvesvingen i Oslo – et skråblikk på presseetikk under en dørgende seriøs konferanse i Vær Varsom-plakatens tegn.

Hvis målet var shock value og å skape mest mulig kognitiv dissonans i et uforberedt, men presseetisk sofistikert publikum, var dette en dundrende suksess.

Mange trengte nok litt tid på å bearbeide disse inntrykkene. Klokka 14 dagen derpå ramlet deler av publikum inn i Oseberg kulturhus fortsatt ganske så brisne – nå for å høre redaktørene i Norges største mediehus drøfte problemstillingen «Hvor går grensen?».

Samfunnets vaktbikkjer – som skal sikre informasjonsflyten i samfunnet ved nasjonale kriser – er i sannhet en øltørst gjeng. SKUP bidrar dermed til å befeste myten om en helt spesiell drikkekultur blant journalister.

Inspirert til mer graving

Men så tilbake til det mer oppbyggelige: Den undersøkende journalistikken de samme journalistene leverer.

Jeg spurte våre åtte unge deltakere hva SKUP-konferansen betydde for dem. De synes det var stas å fortelle om eget prosjekt samtidig som de har lært av hva andre har gjort, og sitter igjen med kunnskap og inspirasjon.

De føler stolthet over å få treffe dyktige journalister i bransjen, og har lyst til å gjøre mer gravearbeid.

At vi i vår lille redaksjon også ble nevnt i jurylederens tale under prisutdelingen, gjorde inntrykk:

– På en konferanse hvor så mange av bransjens dyktigste folk deltar, er det svært kult å vise at Psykologisk.no er en avis å regne med.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS