De små mediehusene er taperne i KI-kappløpet

Norske mediehus prøver nå å finne ut av hvordan kunstig intelligens kan bli et redskap for å lage bedre journalistikk. Og hvordan prompts og presseetikk kan gå hånd i hånd. 

Men den nye mediehverdagen med det teknologiske superverktøyet har allerede fått sine første tapere: de små mediehusene som verken har ressurser eller tid til å ta KI-teknologien i bruk.

Får KI-kjeft

I tillegg får de kjeft fra medietopper når de tester ut hva som er mulig:

«Dette er et trist eksempel på når det brukes ukritisk og på en måte som bidrar til å svekke den redaktørstyrte journalistikkens troverdighet», smalt det fra Norsk Journalistlags leder Dag Idar Tryggestad tidligere i vinter, etter at Bygdebladet.com hadde illustrert en rekke nyhetssaker med KI-genererte bilder.

Lokalavisa på nordvestlandet brukte blant annet KI til å karikere nyhetshendelser som hadde skjedd i lokalmiljøet, som fyllekjøring og narkotikabruk.

Amedia lanserer KI-sandkasse: – Vi sitter for mye på kontoret

«Det er mulig å både bruke kunstig intelligens og intelligens samtidig», fulgte tidligere Medier24-redaktør Erik Waatland opp med i et innlegg. Han mente de genererte bildene verken respekterte saken eller leseren.

Også lokalavisa Ytringen i Trøndelag sluttet med KI-genererte bilder etter å ha fått kritikk for å lage bilder som lignet på mennesker i nyhetssaker.

Sett fra deres side

Nedsablingen av noen små lokalavisers forsøk på å teste ut KI vekker en journalistisk refleks i meg: nemlig å prøve å se en sak fra flere sider. For det er jo bra at lokalaviser som ofte blir beskyldt for å henge etter, prøver å være med på utviklingen, som Waatland også påpeker i sitt innlegg.

Små mediehus, som verken har egne KI-sjefer eller utviklingsavdelinger. Flere av dem er også uavhengige, som Bygdebladet.com, uten konsern i ryggen.

I de små mediehusene er det opp til den enkelte å være nysgjerrig. Slik har det alltid vært. Skremmes disse, risikerer vi at de med mindre ressurser legger bort teknologien i roteskuffen for godt. Før de finner ut av hvordan KI kan brukes på en god, effektiv – og etisk måte.

Bygdebladet.coms redaktør Reidar Opsal så i hvert fall en oppside med KI – han var lei av å bruke de samme illustrasjonsbildene gang etter gang. Nå kunne han plutselig by leserne på mer variasjon – og opplevde at lesertallene gikk opp. Intensjonen hans var altså god.

Den etiske elefanten på desken

Prøving og feiling må til for å se hvordan kunstig intelligens kan bli et journalistisk hjelpemiddel. Var det slik at alle redaksjoner nailet det på første forsøk da de fikk tilgang på video, pushmeldinger eller for den saks skyld, fargefoto?

Nettavisens utviklingsredaktør Pål Nisja-Wilhelmsen, er ikke redd for å teste grenser med KI. De var tidlig ut med å teste ut KI-illustrasjoner i redaksjonelle saker. 

For når journalistiske «bestanddeler» som tekst, bilder, illustrasjoner, men også lyd og video, kan produseres med noen tastetrykk, er det mange interessante etiske problemstillinger å diskutere.

KI-sjef Elin Stueland måtte gå flere runder med seg selv

Hva er greit å benytte seg av – og ikke? 

Kan en lokalavis som aldri har hatt eller vil få råd til en avistegner, bruke KI-illustrasjoner med noe bedre samvittighet? Her kan jeg nevne at LO Media maner sine redaksjoner til å vise solidaritet med illustratørene og ikke erstatte menneskehånd med maskin. 

Flere store norske nyhetsmedier oversetter nå engelske nyheter til norsk ved hjelp av KI. Kan mediehusene kalle disse sakene for egen journalistikk? Eller er dette «innhold» uten opphavsrett?

Når KI frigjør tid

Konstituert nyhetsredaktør Markus Rask Jensen i Amedia håper KI kan effektivisere produksjonen og gi journalistene mer tid til å komme seg ut.

Og det er jo en fin tanke, at KI faktisk kan frigjøre tid til å grave mer og lage mer kvalitetsjournalistikk. Også i mindre mediehus. 

Amedia har lansert et KI-prosjekt som gir alle deres mediehus og 1000 journalister, tilgang på ulike KI-verktøy.

De kan blant annet få hjelp til å transkribere opptak fra intervjuer, men også generere bilder, tittelforslag og annen tekst. 

Om det finnes et KI-verktøy som kan transkribere uforståelige notisblokk-skriblerier, tror jeg også mange journalister er interessert i det. 

Bygdebladet.com og Amedia skal derfor ha ros for innstillingen til å ville prøve ut det nye – og delta i debatten. Vi risikerer ellers å få et skille. Ikke mellom robot og menneske. Men stor og liten.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.