Dette er viktig å vite når vi snakker om eiermangfold

De norske avislandskapet har de siste 6–8 årene gjennomgått en konsolidering av eierskap mot større konsentrasjon. Det er strukturelle grunner til dette. 

Lokalaviser som står utenfor konsern har kjent på effekten av programmatisk reklame, analytics og overgangen til digitale inntekter. Uten et konsern i ryggen blir slike kostbare omveltninger tunge å bære for mindre avishus. Mange uavhengig eide lokalaviser har derfor aktivt søkt konserneierskap. 

For det første har vi sett regional konsolidering. Mindre aviser har søkt eierskap hos den nærmeste regionale markedslederen. Slik har for eksempel Gudbrandsdølen Dagningen og Trønder-Avisa styrket posisjonen i sine områder. 

Samtidig har andre konsern solgt sine minoritetsandeler i de samme markedene. 

Med én dominerende aktør i regionen får denne større gjennomslag i reklamemarkedene. På mange måter vitner dette om at den tosidige markedsmodellen fremdeles lever i beste velgående. 

Attraktiv eier

For det andre har regionale aviskonsern søkt oppkjøp hos nasjonale konsern. 

Nordsjø Media gikk inn i Amedia i 2019, og Polaris har kjøpt opp større og større andeler av Agderposten Media de siste fire årene. Skala er viktig for avisenes overlevelse i den digitale avisøkonomien. 

Eierform og eieridentitet har hatt mye å si for hvem som kjøper hvem. Stiftelseseide Amedia har blitt sett på som en attraktiv eier av flere av avisene som konsernet har kjøpt opp. 

Ikke bare har Amedia en identitet som lokalaviseier, eierskapsformen blir også sett på som mer ideell enn børseierskap. 

De siste års konsolideringer har derfor stort sett vært ønskede prosesser, fra begge parter. Dette utgjør en viss kontrast til tidligere oppkjøpsprosesser, som for eksempel Mecoms kjøp av Edda Media i 2007. 

Familielikhet spiller en rolle her. Eieridentitet og eierkultur er viktige markører når eierskapet konsentreres. Sterke norske eiere blir viktige når landskapet trues av sterke økonomiske interesser utenfor grensene. 

Kan føre til mer mangfold

Konsentrasjon av eierskap kan være et problem for mediemangfoldet. For mye eiermakt hos en aktør kan begrense både hvem som kommer til orde og hva som dekkes. 

Forskningen er imidlertid ikke krystallklar på hvor negativt konsentrasjon av eiermakt påvirker innholds- eller meningsmangfoldet i mediene. I noen tilfeller kan markedskontroll faktisk føre til mer mangfold. 

KI-sjefer er på moten: Slik trenes journalister opp på KI

En strukturell faktor som begrenser farene med eierkonsentrasjon i Norge er lokal forankring. 

Selv om konsernene eier flere lokalaviser i samme region, er lokal informasjon en unik vare. Konserner kan ha sterke føringer som gjør avisene likere hverandre, som forvaltning av sportsrettigheter og digitale strategier. Men lokalt stoff kan kun produseres i lokale redaksjoner. 

Mer politisk journalistikk

En udelt positivt strukturell faktor for mediemangfold er aviskonkurranse. Byer med nummer 2-aviser har gjerne mer politisk journalistikk enn markeder uten konkurranse. 

Det er en styrke for pressefriheten at det er mer enn en redaksjon i samme område. Det er vanskeligere for en redaktør å gi etter for politisk eller økonomisk press dersom det er en annen redaksjon i samme by. 

Se nye bilder - slik kan det nye NRK-bygget bli

Politikerne oppfører seg også bedre dersom det er mer enn en redaksjon som går dem etter i sømmene. 

Amedia har de siste årene opprettet digitale nummer 2-aviser i flere norske byer. Nummer 2-aviser kvalifiserer til pressestøtte, nettopp fordi de styrker mediemangfoldet. 

Med økende konsentrasjon av aviseierskapet i Norge og konsolideringen av regional kontroll vil det være i alle konsernenes interesse at aviskonkurransen styrkes.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.