Jeg ville se med egne øyne hvorfor norske lokalaviser er best i verden

Det er snart 30 år siden jeg lanserte en nettside for første gang. Siden da har internett og alle digitale tjenester forandret våre liv mer enn vi kunne ane den gangen.

Men avisenes nettsider fungerer fortsatt nesten helt som de gjorde den gangen. Det er ubegripelig at medieselskapene ikke har lykkes med å utvikle sine produkter på en bedre måte under alle disse årene. Kanskje ser vi endelig ett første forsøk på gjøre noe litt mer moderne - men forbildet kommer denne gangen ikke fra New York eller Oslo, men fra Vimmerby i Småland.

I slutten av i fjor besøkte jeg seks norske lokalaviser fra Kristiansand i sør til Brekstad i nord. Jeg ville se med egne øyne hvorfor norske lokalaviser er best i verden. Og jeg lærte masse.

De norske dagsavisene ligger noen år foran de svenske i utviklingen og, de svenske ligger på sin side foran alle andre land. Jeg kunne tydelig se hvordan avisene jeg besøkte var dyktigere til å følge opp leserne sine for å forstå hvilken type journalistikk som de vil ha og er villig til å betale for.

Journalistikken har også blitt mye bedre det siste tiåret. Når jeg fikk min første journalistjobb i Stockholm på 1980-tallet forklarte redaksjonssjef at «tekstene skal være store grå blokker så annonsene lyser fram på sidene».

Han var kanskje litt mer kynisk enn de fleste journalister, men hadde rett. Datidens dagsaviser var så lønnsomme at de kunne publisere omtrent hva som helst mellom annonsene.

I dag - når avisene lever av at leserne vil betale for innholdet - er kravene mye høyere. Og takket være at avisene nå til og med ved hva leserne faktisk er interessert i så har også det journalistiske innholdet blitt mange ganger betre enn det var på 1900-tallet.

Men produktet vi bruker for å distribuere journalistikken vår - altså appen eller nettsiden - er fortsatt like dårlig som det var i forrige århundre.

Gå inn på hvilken nettside du vil. Nyhetene du blir møtt med, er nesten alltid akkurat de samme for alle lesere, svært få gjør noen tilpasning selv om du besøker siden hver dag. La meg ta VG som eksempel. På VG.no blir det gjort noen endringer avhengig av hvem leseren er, men i grunn er siden veldig lik for alle.

På VG ser du rubrikken «Shiffrin fikk PTSD» og du klikker. Siden byttes ut og opp kommer en kort tekst fra NTB om alpindronningen Mikaela Shiffrin. Den leser du på 20 sekunder til tross for at VG lykkes i å presse inn to annonser i den korte teksten.

Men etter det? Hvordan skal man fortsette? Hvor er alle nyhetene du nettopp hadde på skjermen? Under artikkelen finnes flere artikler, men ikke de som nettopp så på forsiden og ville lese.

Du må altså gå tilbake for å komme videre.

Men ikke klikk på VG-logoen i toppen. Da havner du øverst på hele siden og må lete deg tilbake til der du var. Du skal i stedet klikke på den lille pilen lengst ned til venstre.

Og når du gjør det kommer til tilbake til det infernoet som forsiden er på de fleste dagsavisenes nettsider. Rett under rubrikken om Shiffrin dukker det fem (!) ulike rubrikker samtidig selv om jeg leser på en iPhone som har en relativt liten skjerm.

Tenk nå at du i stedet hadde lest nyheten på Facebook eller TikTok. Hvilket du jo kan gjøre, artikkelen om Shiffrin finnes også på VGs Facebook-side. Der er VGs feed mye mer behagelig å følge med på - så lenge du ikke klikker på lenkene, for da havner du tilbake på VGs nettside med alle annonsene. Er det ikke merkelig? Til tross for at Facebook har tatt over alle annonser som pleide å være i dagsavisene så er annonsene ikke i nærheten av like irriterende der. Dagsavisene, som nesten ikke har noen annonser lenger, lykkes fortsatt i å gjøre leserne forbanna hele tiden med å plassere dem på verst mulig sted.

På TikTok kreves video, noe som gjør at Shiffrin-artikkelen ikke finnes der. Men det finnes mye annet fra VG og til og med her tilbys jeg som nyhetskonsument et langt bedre miljø.

OK, de store tech-gigantene har enorme ressurser som medieselskapene ikke har. De gjør trolig flere tester av brukeropplevelsen per dag enn hva dagspressen gjør per tiår.

Men fortsatt. Mediebransjen har hatt 30 år på seg. TV-selskapene har lykkes bedre enn dagsavisene. De har i alle fall forsøkt å forstå hvordan Netlfix fungerer og gjort noe nesten like bra.

Dagsavisene derimot ligger svært langt etter. Dette blir tydelig når man ser at leserne kanskje tilbringer to eller tre minutter på en nettavis, mens de tilbringer en hel time på TikTok. Selv papirutgaven - denne levningen fra 1800-tallet - får folk til å lese i 20 eller 30 minutter.

«For meg er dette det største mysteriet i vår bransje. Ingen har klart å ta det fenomenale produktet som papiravisen er, en redigert helhet med oppsummeringer, begynnelse og slutt, og overføre den til den digitale verden på en vellykket måte», konstaterte sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad i Kristiansand, da jeg intervjuet ham i november.

Men Vimmerby da? Holder ikke de på å løse problemet?

Det er kanskje å ta i. Men der skjer det i alle fall noe som kan være starten på noe langt bedre.

Vimmerby er kanskje mest kjent i Norge som stedet der Emil i Lønneberget kjøpte en hest. Men byen har også en lokalavis, som passende nok heter Vimmerby Tidning (VT), og har et opplag på 4.600 eksemplarer. VT er en del av NTM, det eneste større aviskonsernet i Sverige som ikke har norske eiere.

De som åpner VTs mobilapp, kommer nå – siden de siste par ukene – direkte til en nyhet med et bilde som dekker hele skjermen, akkurat som på TikTok. Det er bare å skrolle videre hvis du ikke er interessert, det kommer stadig nye nyheter å lese.

Det er ingen revolusjon. Det er et ganske enkelt forsøk på å lære av det som kanskje er verdens beste app akkurat nå: TikTok. Men det er i alle fall noen som prøver å lage noe som er bedre enn det jeg og andre journalister gjorde for 30 år siden.

———————————————-

Denne teksten er en del av en mediekritisk spalte, som har fått støtte av Fritt Ord.

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Teksten er oversatt fra svensk til norsk av redaksjonen.

KOMMENTAR:

Smarttelefonen kom i 2007. Nå kan vi «endelig» publisere fra den

KOMMENTAR:

Norske, danske og svenske annonsetilstander