NRK gikk 129 millioner kroner i underskudd i 2024. Det står i regnskapet.
Men det stopper ikke ledelsen fra å si at det egentlig gikk i pluss – bare man ser bort fra noen småting: nytt hovedkontor, teknologiinvesteringer og sluttpakkene til rundt 80 ansatte.
Økonomidirektør Andreas Norvik oppsummerer det slik:
– Da har vi egentlig et overskudd på ca. 24 mill. på driften.
Jaha? Hvis vi ikke skal regne med det som faktisk koster, hva er da poenget med regnskap i det hele tatt?
Det er en merkelig logikk som har forplantet seg oppe på Marienlyst. En logikk som ikke hadde fått passere i noen annen mediebedrift.
Se for deg at en økonomidirektør i Schibsted eller Amedia gikk ut i DN og sa: «Vi går med kraftig underskudd, men det går egentlig kjempebra – vi bare tar ikke med det dyreste vi driver med».
En slik virkelighetsbeskrivelse hadde gitt konsernsjefen et tøft møte med styret. Men i NRK, hvor økonomien er finansiert av fellesskapet og vedtatt av Stortinget, kan man tillate seg mer «fleksibilitet».
Sluttpakkene kostet 78 millioner kroner. Og det må ikke leses som en teknisk note i regnskapet - det er konsekvensen av at NRK har hatt for høyt kostnadsnivå over tid - og nå må spare inn 200 millioner. Når «så mange» ansatte forlater kringkasteren, bør det behandles som en sentral del av den økonomiske virkeligheten – ikke som en «ekstraordinær kostnad» man kan sette i parentes for å få overskuddet til å dukke opp.
Det samme gjelder investeringene i nytt hovedkontor. Normannsløkka er NRKs største prosjekt på tiår. 75 millioner kroner er brukt bare i 2024 før noe som helst er bygd. Ingen forventer at det er gratis – og det er ikke det som er poenget heller. Poenget er at man forsøker å få det til å fremstå som noe som ikke har noe med driften å gjøre.
Det holder ikke. Det er kjernen i driften fremover.
Styret skriver at resultatet er «som planlagt». Hvis planen var å ende året med et konsernunderskudd på over 200 millioner kroner, så er det lov å spørre om det kanskje er selve planleggingen det er noe galt med.
Og dette skjer altså i en bransje der alle andre kutter til beinet. Mediehusene river i stykker budsjettene sine, går ned i bemanning, kutter utgivelser og forsøker å finne nye inntektsstrømmer i et marked der annonsekronene forsvinner og brukerbetaling krever millimeterpresisjon. For dem finnes det ingen tommel opp fra departementet for å skyve store kostnader til siden. De må stå i det.
NRK har fortsatt et solid omdømme, de når bredt ut og leverer på oppdraget sitt. Men det er nettopp derfor de også må tåle et mer kritisk blikk på økonomien. For i politikken og i befolkningen vokser debatten om NRKs størrelse og rolle. Da holder det ikke å peke på et justert driftsresultat og si at alt er under kontroll.
Tilliten til NRK er høy – og det er fortjent. Men tillit forplikter. Og når det stormer i mediebransjen, er det ikke tidspunktet for å strekke regnskapsbegrepene så langt at minus blir til pluss.
Men kanskje er det bare sånn det er når man har råd til både underskudd og overskudd – samtidig.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
