Raser mot påstander om nysgjerrighetsdrevet helsejournalistikk: – Så arrogant at du bør gå av
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening mener Signy Svendsen ved Sørlandet sykehus bør gå av etter uttalelser om hvorfor sykehuset nå innskrenker informasjonen til mediene.
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Hvis du er kommunikasjonsdirektør ved et offentlig sykehus, og mener at folks interesse for å få opplysninger om hvordan det går med skadde etter ulykker og hvordan det går med covid-19 smittede i Norge er drevet av nysgjerrighet, er du så arrogant at da bør du gå av, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.
Sørlandet sykehus med sine tre sykehus i Flekkefjord, Kristiansand og Arendal, følger etter hele Helse Vest samt Oslo Universitetssykehus: De slutter å informere om tilstanden på innlagte enkeltpasienter som kommer etter offentlig omtalte hendelser og ulykker. Det samme gjelder Covid-19-pasienter.
Kommunikasjonsdirektør Signy Svendsen ved Sørlandet sykehus mener at politiets informasjon om «dødsfall», «fraktet til sykehus» eller «fraktet til legevakt» er tilstrekkelig – annet er unødvendig og drevet av nysgjerrighet.
– Da har du ingen ting i kommunikasjonsavdelingen å gjøre. For dette er omtrent det mest arrogante jeg har hørt noen gang fra en kommunikasjonssjef, og det sier ikke lite, sier Arne Jensen.
Arbeider i motvind
Da Helse Vest og Oslo universitetssykehus innførte informasjonsstopp etter ulykker reagerte redaktørforeningen, og skrev brev til Helsedirektoratet.
– Vi har skrevet brev, men ikke klart å få til møter. For tiden har vi forståelse for at helsevesenet har annet å bestille, men vi kommer til å følge opp et politisk løp. Dette kommer til å presse seg frem, sier Jensen.
Han har mer eller mindre gitt opp dialogen med helseforetakene selv.
– Vi skjønner at administrasjonene har gått helt i baklås. Vi trenger noen fra politisk side som forstår hvordan et moderne samfunn fungerer: Vi kan ikke ha en kommunikasjonspolitikk som tåkelegger hva som foregår på helseforetakene, sier generalsekretæren.
– Nysgjerrighet ingen dødssynd
Han mener det å få rede på hvordan mennesker klarer seg etter ulykker og kriminelle handlinger eller i en pandemi har åpenbart allmenne interesser.
– Du må gjerne kalle det nysgjerrighet. Men det er ikke poenget. Nysgjerrighet er ingen dødssynd. Å ville vite hvordan det går med mennesker rundt deg er en del av det å leve i et samfunn. Hvis du som kommunikasjonssjef ikke ser det, har du alvorlige mangler ved yrkes- og samfunnsforståelsen din, sier Jensen.
Han viser til et hjemlig eksempel med en ruset mann som tilranet seg en ambulanse, og kjørte ned en mor med to små barn i barnevogn.
– Skal kommunikasjonssjefene i fullt alvor mene at allmenheten ikke skal få rede på hvordan det går med de to små barna? Spør Jensen.
– Holder det ikke at politiet informerer om de dør?
– Og hvordan det går underveis skal ingen ane noe om? Nei, det holder ikke, mener Jensen.
Han finner heller ikke logikken i argumentasjonen om at informasjon om tilstand blir delt ved større hendelser, eller der sykehuset setter krisestab.
– Så om du blir involvert i en noe som er stort og alvorlig nok, da mister du personvernet ditt? Dét er en interessant betraktning. Det er bare å passe på å bli skadet alvorlig mens man er alene, da, ironiserer Jensen, og klargjør:
– Det vil være mange hendelser i det offentlige rom som har allmenn interesse, selv om sykehusene ikke har satt krisestab. Dette er en pussig tilnærming, sier Jensen.
– Fullstendig misforstått
Han mener sykehusene har et samfunnsansvar for å gi nøktern informasjon.
– Helseforetakene med kommunikasjonsledelsene i spissen har en fullstendig misforstått forståelse av hva taushetsplikt og personvern er. Hva i alle dager betyr det for personvernet om man får vite kjønn og alder på Covid-19 smittede eller de som dør eller er skadet, i et område som dekker rundt en halv millioner mennesker, for å snakke om Sørlandet sykehus? Det er bare tøys.
– Det er ikke slik tillit og medvirkning bygges i et demokrati, men på kunnskap, innsikt og forståelse. Da må folk vite hva som foregår. Allmennheten skal få vite hva sykehusene driver med, utover de glansede brosjyrene og selvpromoterende publikasjonene de lager selv, sier Jensen.
– Sykehusene oppfatter at deres informasjon sammen med informasjon fra sosiale medier kan identifisere, og sier pasienter eier informasjon om egen helse?
– Det er riktig, men samtidig fullstendig feil. Forutsetningen er at informasjonen fra sykehuset skal kunne identifisere noen. Men skal du ta hensyn til alt som kan komme i sosiale medier, kan ikke det offentlige gi ut noen opplysninger om enkeltpersoner, for sosiale medier har du null kontroll på. Der kan du finne nesten hva som helst. Skal du gardere deg hundre prosent, må det offentlige slutte å gi ut all informasjon om noen enkeltpersoner, selv om de er anonymisert. Da er vi på vei inn i det totalt fremmedgjorte samfunnet.
– Åpner for spekulasjon
– Har ikke sykehuset et poeng at du skal eie egne opplysninger når du er innlagt?
– Jo, så sant du kan identifiseres ut fra dem, men en kan ikke ta inn over seg enhver mulighet til sammenstilling av informasjon. Nå risikerer vi masse spekulasjoner, og at media må ta i bruk andre kilder, som nettopp sosiale medier, for å få ut nødvendig informasjon, sier Jensen.
Han viser til at under pandemien gir enkelte kommuner ut detaljert informasjon, som man enkelt kan regne seg frem til hvem gjelder, for eksempler om smitte i barnehager med bare noen titalls ansatte.
– Hvis helseforetakenes forståelse er riktig, må mange kommuners forståelse feil. Driver disse kommunene massive brudd på taushetsplikten, da eller? Spør Jensen retorisk.
Signy Svendsen er forelagt kritikken fra Jensen. Hun svarer skriftlig, og avviser kritikken.
– Arne Jensen trekker dette veldig langt, slik jeg tolker ham, og det ser heller ikke ut til at han har sjekket hva slags type informasjon Sørlandet sykehus har offentliggjort. For mye av den informasjonen han etterlyser, har vi faktisk offentliggjort – enten på egen nettside eller ved at journalister har bedt om å få den, skriver Svendsen.
Hun understreker at hun synes det er bra at mediene vil ha informasjon.
– Mediene skal være nysgjerrige. Det er deres jobb å grave, utforske og spørre. Men da må de også ha respekt for at andre faggrupper, eksempelvis helsepersonell, sier ifra når de opplever at det finnes en grense. Det er denne grensen som er satt ved å ikke opplyse om pasienters tilstand ved ankomst til akuttmottaket, skriver hun.
.
