Inga Ragnhild Holst.
Foto: Astrid Walle
MENINGER:
Dette burde VG opplyst om. Og de er ikke alene
«Ha i mente at bak de mange hijab-utspillene, er det mektige moskeer», skriver Inga Ragnhild Holst.
De siste årene har det vært flere utspill fra unge kvinner som intenst forsvarer hijaben. Flere av disse kommer fra moskeene.
Kan det virkelig ha seg sånn at enkelte medier ikke har oversikt over moskémiljøene? For VG kjørte nylig en kronikk skrevet av Yasmin El Mousaoui der hun beskriver hvordan NRK angivelig knuste drømmen hennes om å bli nyhetsanker fordi hun bruker hijab. Men VG unnlot å beskrive at El Mousaoui har vært tilknyttet Rabita-moskeen i Oslo. Her har hun sittet i Rabitas styre og blant annet søkt kommunal støtte til arrangementer i moskeens regi. Hun er altså en religiøs aktør. Det burde det vært opplyst om.
Om Ole Erik Almlid skrev et patosfylt innlegg om fjerning av formuesskatt ville det vært søkt å utelate opplysninger om hans rolle i NHO.
Men i VG heter det at hun har skrevet innlegget som privatperson.
«Min vei til hijab»
VG er ikke alene. Nylig kjørte Avisa Oslo et debattinnlegg forfattet av Yousra Cherif. Der skriver hun om de positive sidene ved troen og nettopp bruk av hijab. Også Cherif har et nært forhold til Rabita som hun er åpen om i sosiale medier. Hun har holdt kurset Min reise til hijab, for jenter i alderen 10-13 år i Rabita. Også hun er åpen om sitt bånd til moskeen.
Det samme skjedde da NRK i 2019 slo opp at en muslimsk kvinne, Zeliha Acar, forteller at hun ble krenket som følge av at hun måtte vise ørene på passfoto. En ny forskrift om pass og nasjonalt ID-kort var da sendt på høring. NRK slo opp sin case som en tilfeldig kvinne.
Da hjalp leserne NRK på vei. De forklarte at Acar var styremedlem i Islamsk Råd Norge (IRN), en interesseorganisasjon som spilte inn i høringen om passforskriften. NRK rettet senere opp saken sin og skrev så at det ikke ble opplyst om at Acar var styremedlem IRN.
Leserne på ballen
Det er utmerket at internett er en levende teknologi, og at publikum kan fylle på hullene i dekningen. Nedsiden er det samme publikumet ikke er dummere enn at de sitter igjen med en tanke om at noe dekkes over. Bevisst eller ubevisst. Begge deler er like uheldig.
Flere religiøse miljøer, inkludert de muslimske, er mektige aktører som jobber politisk for sine mål og krav. Den nevnte pass-saken vant de. Religiøse som bruker hodeplagg, trenger ikke vise ørene på passfoto i dag.
Både enkeltmoskeer, Islamsk råd og Muslimsk Dialognettverk, som den nevnte Rabita-moskeen er medlem av, jobber kontinuerlig med innspill både i høringer og i andre fora nasjonalt og lokalt. De er å regne som NHO-er for muslimer, altså næringsorganisasjoner. Flere av medlemsmoskeene har også store midler i omløp og er vel så kreative og ressurssterke som andre foretak som jobber for bedre kår for sin næring. Både enkeltmoskeene og paraplyorganisasjonene får offentlig finansiering.
Hijab er en svært viktig sak for både enkeltmoskeene og deres respektive paraplyorganisasjoner, kommer det fram av høringene og de mange medieutspillene, ofte anført av kvinner som pasjonert agiterer for plagget.
Da må båndene til religiøse entiteter må vurderes like kritisk som andre interesseorganisasjoner. Å vise relevante bakenforliggende forhold, burde være ganske naturlig.
For ordens skyld: Inga Ragnhild Holst har skrevet flere saker om Rabita som journalist i Nettavisen.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
