Etterforsket, tiltalt og dømt av mediene

En annen mediehistorie

Folk får nyheter fra kunstig intelligens og sosiale medier, og store teknologiselskaper tar annonseinntektene. Det er krise i mediene og fare for demokratiet,for hvem skal nå utføre pressens samfunnsoppdrag?

Samfunnsoppdraget står først i Vær varsom-plakaten. Utfører mediene det i dag? Trygve Aas Olsen tar for seg de store ordene i oppdraget, og undersøker – med fakta, nye og eldre eksempler – om de er noe mer enn nettopp store ord.

Dette er tiende artikkel, og dagens ord er kritikkverdige forhold.

Serien publiseres hver fredag. 

Men Høyres Margret Hagerup ble gjenvalgt. Så litt rettferdighet er det da igjen i verden.

Hagerup leverte en masteroppgave i endringsledelse ved Universitetet i Stavanger i 2011. Den var på 132 sider, med vedlegg, og talte over 45.000 ord. VG kjørte den gjennom et dataprogram som fant at 93 ord fra en annen masteroppgave, uten at denne var oppgitt som kilde. 

Dette skrev så fire VG-journalister en sak om, med ti ganger så mange ord: 936 for å være nøyaktig. Pluss 203 ord med eksempler fra de to oppgavene og, noen timer etter publisering, 30 ord i en rettelse om at Hagerup ikke beklaget «klipp og lim», som det først sto.   

Hun beklaget bare at hun unnlot å oppgi kilden til det hun hadde lånt fra den andre oppgaven.

To dager senere kom det enda 89 ord under tittelen «Derfor skriver VG om masteroppgaven til Margret Hagerup». Totalt 1260 ord om et påstått plagiat på 93 ord.

Les mer fra serien «En annen mediehistorie».

Offentlig interesse 

Dette var i januar 2024, da redaksjoner konkurrerte om å finne feil i politikeres fortid. 

Oppgaven som Hagerup siterte fra, var skrevet av Gry Mørk. Hun tok det hele med fatning, og sa at 93 ord var for lite til å bli en «tydelig plagieringssak». Advokat Magnus Stray Vyrje mente også at «tekstlikheten er for beskjeden til å bli rammet av […] fuskebestemmelsene». 

Den åttende setningen i pressen samfunnsoppdrag gir mediene rett til «å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold». Hvor kritikkverdig er det at 0,2 prosent av teksten i en masteroppgave mangler kildehenvisning?  

VG mente saken hadde offentlig interesse fordi Hagerup satt i utdanningskomiteen på Stortinget, og skulle behandle den nye høyskole- og universitetsloven.

Tåler det VG-testen? 

I en kronikk med tittelen «Tåler livet mitt VG-testen?» – før politikere skal si eller gjøre noe spør de seg om det tåler å havne i VG – fortalte Hagerup om den dagen hun laget middag med familien og det tikket inn en melding fra VG på telefonen: «Er du ledig i nær fremtid for noen spørsmål om din master fra 2011?»  

«Hjernen jobbet på høygir. Hadde jeg gjort noe galt? Det var en vond følelse», skrev hun.  

Hun konkluderte med at hun besto testen, men var usikker på om hun orket å bli utsatt for den flere ganger. Hagerup hadde sittet Stortinget siden 2017, men stadig oftere «kjent på at det ikke er greit å være politiker».  

Små og store ting 

«Det skal være høye krav til politikere, men det må være rom for å ha gjort feil», skrev hun, og håpet på en «debatt om viktigheten av å skille mellom de små og de store tingene». 

Den debatten fikk hun:  

Stortingets visepresident Svein Harberg, fra Høyre, fortalte at «mange nå trekker seg fra nominasjon fordi de er redde for at det kan finnes et eller annet de kan henges ut for». Rødts Mímir Kristjánsson spurte «vil vi virkelig ha politikere som aldri har gjort noe galt hele sitt liv?», og Fremskrittspartiets Roy Steffensen oppga medienes «jag etter politikere» som en årsak til at han ikke tok gjenvalg til Stortinget. 

Liten feil, stort oppslag 

Steffensen ble selv tatt av Stavanger Aftenblad høsten 2023 fordi han ikke hadde registrert aksjehandler i investeringsselskapet sitt i tråd med Stortingets regelverk. Han påpekte at feilen verken var straffbar eller handlet om habilitet eller innsidehandel. Han hadde dessuten fulgt reglene fram til 2016, men oppdaget ikke at de da ble skjerpet. 

Dette var ingen formildende omstendigheter for Aftenbladets journalist, som skrev en artikkel på 1492 ord, med domsslutningen først: «Finanspolitikeren skjulte omfattende aksjehandel for velgerne i flere år». 

At Steffensen «ble tatt» av avisa, og at den uten noen «formildende omstendigheter» fattet en «domsslutning» – det er mine ord. For opptrer ikke mediene både som politi, påtalemakt og domstol?  

Først etterforsker de fortida til politikere og finner noe galt, så anklager de dem for regelbrudd eller umoral, og så dømmes de til skam og skjensel – og ingen renominasjon til Stortinget. 

Folkedomstolen 

Mediene vil hevde at de bare legger sakene fram for publikum, at «avdekke kritikkverdige forhold» betyr å dra teppet til side og vise hva som egentlig skjer. Men resultatet, skrev Aslak Bonde i Morgenbladet, «er et mediepress som for de aller fleste politikere oppfattes som en folkedomstol».  

Var det riktig av VG å føre Margret Hagerup fram for folkedomstolen? Sjefredaktør Gard Steiro innrømmet at to sider i papiravisa ga inntrykk av at saken var større enn den var. 

Flere politikere fortalte nå lignende historier, blant dem Høyres nestleder Tina Bru. Hun følte seg trygg da jakten på masteroppgaver startet – hun hadde ingen mastergrad – men så ba TV 2 om å få se bacheloroppgaven hennes.  

Hun tenkte: «Herregud, hva om jeg har gjort noe galt?» og ble «grepet av total angst». Uten grunn viste det seg, for TV 2 fant ingen feil.  

57 oppslag, ingen sak 

Bru var en av dem som i 2022 fikk varsel om et mulig skattekrav forbundet med bruken av sin pendlerbolig i Oslo. Det resulterte i 57 medieoppslag, blant dem morsomheter som «Der ingen skulle tru at Tina kunne bu». 

Så ble saken lagt vekk, Skatteetaten fant heller ingen feil. «Man blir blåst ut i pressen fordi man kanskje har gjort noe», sa hun: «Jeg synes det var blytungt». 

Tyngre ble det for Kjell Ingolf Ropstad, som måtte gå av som barne- og familieminister og leder av Kristelig Folkeparti i 2021, for Eva Kristin Hansen fra Arbeiderpartiet som mistet vervet som stortingspresident like etter, og for Hadia Tajik som gikk av som arbeids- og inkluderingsminister og nestleder i Arbeiderpartiet i 2022.  

Alle etter medieoppslag om pendlerboligene deres. 

Flere mistet verv 

Høsten 2023 avslørte E24 at Sindre Finnes hadde handlet aksjer i selskaper som kona Erna Solberg var inhabil overfor da hun var statsminister.  

Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt var også gift med en litt for ivrig aksjehandler viste det seg, mens Ola Borten Moe hadde handlet aksjer i strid med regjeringens habilitetsregler da han var statsråd for forskning og høyere utdanning – og nestleder i Senterpartiet. 

Huitfeldt ble erstattet som utenriksminister, og Borten Moe søkte avskjed som statsråd og nestleder. Solberg var bare leder av Høyre, og partiet beholdt henne. 

Så kom avsløringene av mastergradsjuks i 2024: Sandra Borch og Ingvild Kjerkol, fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet, måtte gå av som statsråder.  

Ingen fikk dem tilbake 

Verken Ropstad, Hansen, Tajik, Huitfeldt, Borten Moe eller Kjerkol sto på valglistene til Stortinget i 2025. Borch ble renominert, men Senterpartiet gjorde et dårlig valg og hun kom ikke inn.  

Alle ble dømt av folkedomstolen. Ingen av dem måtte møte for en ordentlig domstol.  

Tvert imot: «Alle representantene som har disponert pendlerbolig, har oppfylt vilkårene for tildeling», konkluderte Riksrevisjonen. Økokrim fant ingen grunn til å etterforske Sindre Finnes, Erna Solberg eller Anniken Huitfeldt, og henla saken om Ola Borten Moes aksjehandler som «som intet straffbart forhold bevist». Plagiatanklagene mot Kjerkol og Borch ble aldri politisaker. 

Viktig, ja. Men riktig? 

Mediene er i krise, blant annet i en tillitskrise: Sommeren 2024 sa sju av ti politikere på Stortinget at de hadde fått svekket tillit til mediene. 

Da hadde Aftenposten fått SKUP-prisen og E24 Den store journalistprisen for sakene om pendlerboligene og aksjehandlene. For det var god gravejournalistikk. 

Når juryene vurderer kandidater til slike priser, ser de også på hvilke konsekvenser sakene har fått. Om «noen måtte gå», for eksempel. Begge redaksjonene oppga avgangene til politikerne som viktige konsekvenser. Aftenposten nevnte også at 65 prosent hadde mistet tillit til politikere etter pendlerboligsakene. 

Viktige konsekvenser, men var de riktige? Var det bra at politikerne måtte gå av, at folkets tillit til politikere og politikernes tillit til mediene ble svekket?  

Samfunnsansvar 

Grunntanken i presseetikken er at ingen skal utsettes for unødige belastninger, som de Eva Kristin Hansen fortalte om til TV 2:  

«Til slutt gjorde kroppen min opprør. Jeg fikk rett og slett angstanfall. Jeg kom meg ikke ut døra. Jeg begynte å kaste opp om morgenen når jeg skulle på jobb.» 

I tillegg til et samfunnsoppdrag, har mediene et samfunnsansvar, for ikke å gjøre sakene større enn de er. 

«Ansvaret er for samfunnet rundt oss, for individer, fellesskap og miljø», skriver etikkekspert Svein Brurås, «og oppgaven er å bygge det gode samfunn.» At folk vegrer seg for å stille til valg, av frykt for medienes jakt på små feil fra fortida, bidrar ikke til å bygge et godt samfunn.  

Kildeliste: 

• Margret Hagerup (2011): Fremsyn mot 2025, Universitetet i Stavanger 

• «Høyre-politiker hentet tekst fra annen masteroppgave: - Vil beklage», VG 23. januar 2024.

• «Tåler livet mitt VG-testen?», nrk.no 5. februar 2024.

• «- Jakten har tatt av», Dagbladet 27. januar 2024.

• «Handlet aksjer og verdipapirer 291 ganger: Roy Steffensen (Frp) har brutt Stortingets aksjeregler siden 2016», Stavanger Aftenblad 10. oktober 2023.

• «Skandale-jag: Vi kan ende med bare én type mennesker i topp-politikken», Morgenbladet 25. januar 2024.

• «Over halvparten på Stortinget vil ikkje anbefale venar og familie å bli politikar», nrk.no 15. august 2024.

• «Tina Bru om pressetrykket: – Blir grepet av total angst», Medier24 7. februar 2024.

• «Der ingen skulle tru at Tina kunne bu», Nationen 16. september 2022.

• Riksrevisjonen (2023): Riksrevisjonens undersøkelse av Stortingets økonomiske ordninger til representanter. Dokument 3:10 (2022–2023), side 11.

• «Økokrim åpner ikke etterforskning mot utenriksministeren», okokrim.no 7. september 2023.

• «Økokrim åpner ikke etterforskning mot Solberg eller Finnes», okokrim.no 3. november 2023.

• «Økokrim henlegger etterforskningen mot tidligere statsråd Ola Borten Moe», okokrim.no 3. april 2024.

• «Sju av ti stortings-representantar har fått svekka tillit til media», nrk.no 12. juli 2024.

• Aftenposten (2022): Pendlerboligene. Fra gutterom til Stortingsskandale, Metoderapport til SKUP, side 19-20.

• E24 (2024): Aksjeskandalene i norsk politikk, Metoderapport til SKUP, side 20.

• «Huset kostet stortingspresidenten jobben og æren», tv2.no 27. april, 2025.

• Brurås, Svein i Allern, Sigurd og Roppen, Johann (red.): Journalistikkens samfunnsoppdrag, IJ-forlaget, 2010, side 65. 

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.