Reguleringene treffer journalistikken hardere enn plattformene

Forbrukerrådet og Datatilsynet uttrykker i Medier24 bekymring for Schibsteds innføring av en «ja eller betal»-modell. De viser til retten til personvern og til at samtykke skal være frivillig og informert. Det er viktige prinsipper som ingen i mediebransjen bestrider.

Problemet oppstår når regelverk og håndheving utformes uten tilstrekkelig forståelse for hvordan mediemarkedet faktisk fungerer.

Norske redaktørstyrte medier konkurrerer i dag direkte med globale plattformer om oppmerksomhet, annonseinntekter og brukerrelasjoner. Men under helt ulike rammevilkår. Når nye krav innføres eller tolkes strengere, får det raskere og mer direkte konsekvenser for norske medier enn for internasjonale teknologiselskaper. Resultatet er en skjevhet i praksis, selv om regelverket på papiret gjelder likt for alle.

Dette er ikke en teoretisk problemstilling. Schibsted har anslått at strengere krav til samtykke uten alternative løsninger kan gi et inntektsfall på flere hundre millioner kroner årlig. Slike beløp påvirker ikke bare lønnsomheten, men hvor mye journalistikk som kan produseres, og hvilke redaksjonelle tilbud som kan opprettholdes. Hvordan dette prosjektet lykkes vil med stor sannsynlighet legge føringer for resten av bransjen.

I artikkelen i Medier24 kan det se ut som om Forbrukerrådet mener at norske medier og Meta bør behandles som sammenlignbare aktører som representerer samme risiko. Det mener jeg er et underlig standpunkt. 

Redaktørstyrte medier samler inn og bruker data innenfor tydelige rammer, underlagt norsk lovgivning, redaktøransvar og presseetiske regler. De globale plattformene opererer med helt andre datamengder, de tjener store penger på svindelannonser og polarisering av samfunnet, og etterrettelig informasjon eller gode kildehenvisninger står ikke på menyen. 

Behovet for pålitelig informasjon øker. Det koster penger. 

PST har i sine sikkerhetsvurderinger advart mot systematisk desinformasjon og påvirkningsoperasjoner på nett. Ny teknologi gjør det enklere å produsere og spre innhold som fremstår troverdig, men som ikke er sant. I en slik situasjon blir tilgang til etterprøvbar informasjon en del av samfunnets beredskap, og bør behandles deretter, slik jeg sammen med leder for Parat og YS også tok til orde for i denne kronikken. 

Når noe alvorlig skjer, er det mediene folk søker til for å få bekreftet hva som faktisk stemmer. 

Journalistikk er avhengig av finansiering.

Journalister, annonseselgere og utviklere må også få lønn. Hvor skal den komme fra? 

I fjor på denne tiden mistet rundt 300 flinke Schibsted-folk jobben på grunn av nedbemanninger. Da var jeg klubbleder i Parat Media Schibsted og leder av Konsernutvalget for tillitsvalgte. Det var beinhardt. For begge sider av bordet. Nå har Parat Media 260 medlemmer igjen i Schibsted. Jeg mener de arbeidsplassene er verdt å kjempe for. 

Over halvparten av annonseinntektene i Norge går nå til globale plattformer som Meta, Google og TikTok. Samtidig møter norske, skattebetalende medier økte kostnader og strengere praktiske begrensninger i møte med regelverket. Det gir mindre handlingsrom for innovasjon og utvikling av nye produkter og tjenester.

Dette bør bekymre flere enn mediebransjen.

Personvern er en grunnleggende rettighet. 

Det skal beskyttes. Samtidig er tilgang til pålitelig informasjon en forutsetning for et velfungerende demokrati. Reguleringen må derfor ta høyde for forskjellen mellom aktører som distribuerer innhold uten redaktøransvar, og aktører som produserer journalistikk under ansvar.

Det er fullt mulig å føre en streng personvernpolitikk og samtidig sikre bærekraftige rammevilkår for redaktørstyrte medier. Det forutsetter at regelverk og håndheving utformes med en forståelse av hvilken rolle journalistikken spiller i samfunnets beredskap.

Slik situasjonen er nå, vil aktørene samfunnet er mest avhengig av i kriser, få stadig dårligere forutsetninger for å gjøre jobben sin.

Det er et politisk ansvar.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.