Kristine Foss, jurist i Norsk Presseforbund og DN-journalist Gard Oterholm satt begge i utvalget for nye regler om dokumentinnsyn for Stortinget.
Foto: Kent Olsen / Jan Magnus Weiberg-Aurdal
MENINGER:
Åpenhetshavari på Stortinget
«Stortingets presidentskap sier nei til å fikse nasjonalforsamlingens åpenhetsproblem», skriver Gard Oterholm og Kristine Foss.
– Åpenhet og offentlighet har stor betydning for tilliten til Stortinget som institusjon, sa stortingspresident Masud Gharahkhani i fjor høst.
Han fortsatte, og trakk fram en viktig del av denne åpenheten: Adgangen til innsyn i Stortingets dokumenter.
Uttalelsen kom samtidig som stortingspresidenten mottok en rapport. Et utvalg hadde sett nærmere på regelverket som bestemmer hvilke dokumenter som er åpne for befolkningen.
Rapporten ville gi et godt grunnlag for presidentskapets videre arbeid, ifølge stortingspresidenten.
Nå blir utvalgets viktigste forslag skrotet.
Dette er vitsen
Stortinget har et åpenhetsproblem. For hva skjer når dokumenter blir hemmeligholdt på Løvebakken?
Hvis et krav om innsyn avslås, har alle muligheten til å klage. I andre offentlige virksomheter, blir klager sendt oppover i systemet. Dermed kan et nytt par med øyne, i en annen etat, gjøre en selvstendig vurdering av saken. Dette sørger for tillit til at klagebehandlingen er uavhengig.
Det finnes ingen som står over Stortinget. Klager på hemmelighold av Stortingets dokumenter behandles av Stortinget selv. Professor Arvid Aage Skaar beskrev problemet med dette i Aftenposten høsten 2021:
– Vitsen med en klageordning er at man skal kunne få en selvstendig overprøving av vedtaket. Det får du ikke hvis klagen skal vurderes i det samme miljøet som fattet avslaget i første instans.
Heldigvis ble det nylig foreslått en løsning.
Forslaget
Stortingets dokumentinnsynsutvalg delte seg i synet på dette spørsmålet. Vi var en del av et flertall, som foreslo et eksternt og uavhengig organ som gir Stortinget råd i klagesaker.
Først ville innsynskrav bli behandlet av administrasjonen. Ved eventuelle avslag, kunne det nye organet kobles inn. Der ville tre uavhengige medlemmer vurdere saken og gi presidentskapet på Stortinget et offentlig råd, før en endelig beslutning ble tatt.
En slik løsning ville styrket tilliten til behandlingen av klager på Stortinget. Borgere som ikke får se dokumentene de ønsket, ville ha fått en reelt uavhengig vurdering utenfra.
Et flertall i presidentskapet har gått for et annet alternativ: Bukken skal fortsatt passe havresekken.
Ikke rakettforskning
Presidentskapet erkjenner i sin vurdering at vår løsning vil kunne gi større grad av uavhengighet. De mener imidlertid at det finnes «betydelige ulemper».
En av disse sies å være økning i saksbehandlingstiden. Det andre er at en ekstern rådgiver vil ha «begrenset innsikt i den spesifikke konteksten for de ulike dokumentene og opplysningene det vurderer, samt interne forhold i Stortinget som kan være avgjørende for vurderingene».
Dette kan ikke sies å være særlige vektige argumenter. Innsynsrett er ikke rakettforskning. Vi mener det ville vært fullt mulig å sette sammen en kompetent gruppe, som effektivt kunne vurdert saker og gitt gode råd til presidentskapet.
Presidentskapet trekker også fram at det ikke finnes noen tilsvarende ordning i resten av statsforvaltningen. Det samme ble nevnt av statsminister Jonas Gahr Støre da forslaget var på høring:
«Jeg vil særlig peke på at en slik løsning vil avvike fra normalordningen ved klageforberedelse», skrev statsministeren.
Det er riktig – og det er hele poenget. Stortingets særstilling gjør at en uvanlig løsning er nødvendig for å sikre tilstrekkelig tillit. Det er svært uheldig at presidentskapet ikke ser dette.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
