«Tiden er ute for Medienettverkets kvinnefokus» skriver Redaktørforeningen fredag.
For «hvor lenge skal vi fortsette med kvinnekonferanser, kvinneprogram og kvinnepriser», spør Solveig Husøy, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening videre.
Så lenge det oppleves betydningsfullt for medlemmene våre, sier vi.
For det skjer nemlig noe når kvinner møtes i et rom med primært kvinner. Det skapes et trygt rom, som tilrettelegger for at damer som Shazia Majid forteller åpent om hetsen hun har vært utsatt for som VG-kommentator, slik hun gjorde under høstkonferansen vår.
Samme erfaring gjorde nykonverterte Medienettverket-medlem og Medier24-redaktør, Hanne McBride, seg etter å ha deltatt på Medienettverkets høstkonferanse denne uken, og konkluderte med «Visst fanden trenger vi Medienettverket!».
Slike rom oppstår ikke spontant i bransjen, men krever struktur og egen arena. Det ønsker vi i Medienettverket å tilrettelegge for.
Vi har vanskelig for å forstå hvordan Redaktørforeningen kan kaste et negativt lys over at kvinner ønsker å bygge nettverk, lære fra andre dyktige medieledere og dele faglige erfaringer.
Medienettverket står ikke stille i fordums tid. Vi har tvert imot kontinuerlig utviklet oss.
Redaktørforeningen viser til at kjønnsbalansen i redaktørroller og NJ er langt bedre enn da Medienettverket ble etablert, og mener vi heller burde rette fokuset på mangfold.
Nettopp dette har vi gjort de siste årene.
Men det er ingen motsetning mellom å holde fokuset på flere deler av mangfoldsbegrepet.
Vi trenger faktisk ikke å velge mellom kjønn, aldersmangfold, funksjonsvariasjoner og flerkulturelt mangfold.
I 2022 etablerte vi Mangfoldsprisen, og programmet vårt under den årlige høstkonferansen bærer i større grad preg av denne endringen.
I tillegg endret vi for flere år siden vedtektene slik også menn ønskes velkommen på lik linje med kvinner.
Medienettverket er altså ikke et kvinnenettverk, men åpent for alle som støtter kjønnsbalanse og mer mangfold i mediene.
Men vi er et kvinnenettverk historisk sett, og da er det naturlig at medlemsmassen vår består av flest kvinner. Men verken vår kommunikasjon eller vedtekter handler om å ekskludere menn.
At flest kvinner sto på scenen under høstkonferansen, som Redaktørforeningen påpeker, handler ikke om at de er kvinner – men at de er dyktige i jobben sin.
Prisen «Årets medieleder» er gjenstand for en tilbakevennende diskusjon. For er priser der kun kvinner er med i konkurransen avleggs?
For i likhet med prisen som går til Årets talent, er kriteriet at Årets medieleder er en kvinne. Men kriteriet er også at vinner er et forbilde for andre kvinner, og har jobbet aktivt for mer mangfold.
Ingen vinner pris fordi de er kvinne. De vinner pris for de er sabla dyktige.
I sin støtteerklæring til Medienettverket skriver Medier24-redaktør Hanne McBride at hun selv ikke ønsker å vinne en pris for Årets medieleder, før hun konkurrerer med hele feltet.
Men når ble det en fornærmelse å være mediebransjens dyktigste kvinne?
Har du sett hvor mange dyktige kvinnelige medieledere vi har i bransjen vår?
Redaktørforeningen argumenterer for at bedre kjønnsbalanse de siste årene, gjør prisene mer utdaterte. Jeg vil argumentere for at konkurransen bare blir hardere av at vi har bedre kjønnsbalanse.
Blir det bedre av at vi kutter prisene Årets talent og Årets medieleder? Vil flere kvinner oppleve å bli anerkjent for sine faglige prestasjoner? Bli anerkjent for å jobbe for bedre mangfold i organisasjonene sine?
Åpenbart ikke.
Men hva med alle de mannlige medielederne som jobber for økt mangfold og bedre kjønnsbalanse? Dem må vi selvsagt også fremme.
Derfor har vi allerede en slik pris: Mangfoldsprisen, som kan deles ut til både menn, kvinner, prosjekter og mediehus for blant annet arbeidet med kjønnsbalanse, funksjonsvariasjoner, aldersmangfold og flerkulturelt mangfold, som NRK, TV Bra og Fædrelandsvennens Ung-prosjekt har vunnet tidligere.
Internasjonal forskning fra blant annet Harvard, McKinsey og Reuters Institute viser at:
Dette plasserer Medienettverket i en internasjonal trend – ikke som et særnorsk relikt.
At det fremdeles er liv laga for Medienettverket, vises i antall søkere til Mentorprogrammet som Medienettverket har drevet sammen med MBL de siste årene, og de rundt 100 deltakerne på høstkonferansen vår.
Medienettverkets rolle er ikke å løse alle utfordringene bransjen vår møter, men vi skal fortsette å samle folk som ønsker bedre representasjon i bransjen; uavhengig av hvilken bakgrunn eller funksjonsvariasjon de har, og uavhengig av om de er kvinner eller menn.
Medienettverket er i ferd med å utvikle seg til en plattform for bredere mangfoldsarbeid – ikke ved å svekke kvinnefokuset, men ved å bruke erfaringene derfra til å bygge nye programmer for andre grupper som er underrepresentert i mediene.
For når én gruppe bryter barrierer, blir veien bredere for alle. Og det arbeidet er ikke avleggs – det har så vidt begynt
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
