Sentrumsvri i pressen - hvorfor snakker vi ikke om det?

Haakon Eliassen følger opp Medieundersøkelsen i et innlegg i Medier24 den 19. mai. Uheldigvis legger han det vante premisset til grunn - “at norske journalister står langt til venstre for folk flest”. Han stiller også det vanskelig besvarbare spørsmålet, om hvordan den norske journaliststanden skal bli mer mangfoldig - politisk og sosialt.

Dette er åpenbart interessant, ikke minst for fagmiljøet jeg tilhører, der rekruttering og mangfold er sentrale utfordringer.

MENINGER:

Venstrevri i pressen – hvorfor snakker vi ikke om det?

Men før man går i gang med dette, bør det diskuteres hvordan Medieundersøkelsens spørsmål om journalisters politiske oppfatninger og tilhørighet skal leses bedre.

Journalisten.no, som har Norsk Journalistlag som utgiver, oppsummerer undersøkelsen slik alle andre gjør det: Journalister tilhører venstresiden. Yrkesgruppen er rød, mens en høyreside å regne med er vanskelig å finne.

Bjørnetjeneste

Dette er ikke usant, men ikke sant nok når fremstillingen er såpass unyansert at den kan gjøre redaksjonene en bjørnetjeneste. Jeg kommer tilbake til det.

Undersøkelsens resultater kan leses på nettsidene til Nordiske Mediedager helt tilbake til 2018 og gir noen interessante tilleggsvinklinger, der flere i det minste kunne vært mellomtitler i artiklene som er skrevet:

Den sterke partipolitiske posisjonen til venstresiden i årets undersøkelse skyldes ene og alene Arbeiderpartiets fremgang (fra 16 til 27 prosent siden 2024).

Journalisters oppslutning hos de ytterste venstrepartiene (SV og Rødt) har aldri vært svakere i nyere tid. SV og Rødt får 23 prosent til sammen, som er lavere enn noe enkeltår siden 2018, og markant under venstresidens toppår i 2018 og 2019, der de to partene fikk 33 prosent sammenlagt. Den mørkest røde venstresiden går altså tilbake.

Journalisters sympati med MDG har i samme periode aldri vært lavere. Mens den var på 15 prosent i toppåret 2021, er oppslutningen i 2025 på seks prosent. MDG, SV og Rødt har falt fra 46 prosent i 2019 til 29 prosent i 2025. Det er mye og står i motstrid til det etterlatte inntrykket fra dekningen av Medieundersøkelsen.

Hold?

Men tilhører ikke Arbeiderpartiet venstresiden, slik at det likevel blir hold i påstandene? Ja - og tja, eller - ikke bare. For én ting er hvilket parti man stemmer på, en annen ting er hvor man oppfatter seg selv på den politiske høyre/venstre-skalaen. Dette er journalistene også spurt om.

I Medieundersøkelsen skal respondentene plassere seg selv på en skala fra 0 (“helt til venstre”) og 10 (“helt til høyre”), der 5 (“i midten”) utgjør det nøyaktige sentrum. I den grad “sentrum” fremdeles er et relevant begrep i norsk partipolitikk, er det naturlig på en så fin-inndelt skala å regne med tallet like til venstre og like til høyre for 5, slik at både 4, 5 og 6 kan bli regnet med i sentrumsbegrepet.

Hvis vi gjør det, får vi følgende svar:

45 prosent av norske journalister mener de politisk hører hjemme i sentrum. Dette er det samme som i 2024. I 2023 var dette tallet så høyt som 50 prosent, uten at det fikk redaksjonell oppmerksomhet som har satt spor etter seg.

13 prosent av norske journalister plasserer seg på 7, 8, 9 og 10 på skalaen (12 prosent i 2024). Det vil si at 58 prosent av journalistene som har svart plasserer seg i sentrum eller til høyre.

Kun 37 prosent vedkjenner seg til en åpenbar venstreside (0,1, 2 eller 3), og selv om dette er mer enn oppslutningen hos undersøkelsens landsrepresentative befolkning (27 prosent), er dette likevel et mindretall blant journalistene - og en lavere andel enn i toppåret 2019 (41 prosent).

Å ta i kraftig

Det er kanskje søkt å plassere “høyresiden av Arbeiderpartiet” (som man kanskje kan definere de som har svart 4 inn under) sammen med det ytterste høyre i norsk politikk. Men det er ikke mye mer søkt enn å samle alt til venstre for medianen i undersøkelsen (5) sammen med det ytterste venstre (0). Såkalte lillavelgere - et kjent begrep som dekker velgere som befinner seg i det landskapet der det er berøringspunkter mellom høyrefløyen av Arbeiderpartiet og venstrefløyen i Høyre - finner man trolig også i norske redaksjoner.

Det er et faktum at oppslutningen rundt partiet Høyre - og rundt de fire partiene som utgjorde grunnlaget for Erna Solbergs regjering - er lavere enn i befolkningen, og sammenlagt er mindre i 2025 enn i 2024. Men å slå fast at journalister - i ubestemt form flertall - er så “venstrevridde” at “redaksjonskulturen domineres av én politisk virkelighetsforståelse”, for å sitere fra Haakon Eliassens innlegg i Medier24, er å ta kraftig i. Og her er vi ved poenget:

Det er neppe i journalistenes, redaktørenes eller redaksjonenes interesse å få seg påklistret unødige og overdrevne merkelapper som kan svekke den tilliten som Medieundersøkelsen ellers stiller gode spørsmål om. Nyansene forsvinner, og nyansene bør være viktige når journalister gjennom journalistisk dekning av sin egen yrkesgruppe gir befolkningen beskjed om hvordan ting er fatt. I de enda mindre nyanserte kommentarfeltene trenger ikke ideen om venstrevridde MSM unødig gjødsling og næring.

Nyanser

Det virker i det minste logisk å stille spørsmål ved om “venstrevridd-vinklingen” bør være den totaldominerende vinklingen, når langt over halvparten av norske journalister plasserer seg i sentrum eller til høyre for sentrum.

Poenget med denne problematiseringen er ikke å bestride påstanden om at journalister er mer tilhørende på venstresiden enn befolkningen ellers, for slik er det nok, og slik bør tallene leses. Det man likevel burde spørre seg om, er om dekningen likevel bør fange opp nyansene bedre - selv om overskriftene blir kjedeligere.

Gjør man dette, minsker behovet for forslag av den typen Håkon Eliassen stiller, og som det umiddelbart er vanskelig å se hvordan en redaktør skal kunne løse uten å stille den typen spørsmål som ikke kan stilles i jobbintervjuet.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Dette ville norske journalister og redaktører stemt

Høyre halvert hos journalister og redaktører på to år: – Tar det som en solid utfordring