Det er nesten så man må gni seg i øynene.
Tre profiler med NRK på CV-en stiller nå til valg i Oslo med Ensomhetspartiet – et parti som har levert offisiell valgliste og som satser på plass på Stortinget. Else Kåss Furuseth er partileder, og med seg på laget har hun Galvan Mehidi og Lars Berrum – begge kjente fjes fra NRK-universet.
Programmet som følger prosjektet skal riktignok ha premiere etter valget, men valgkampen er i full gang. Lanseringene skjer nå. Oppmerksomheten bygges nå. Stemmer mobiliseres nå. Allerede har de fått over 6.000 til å skriver under på at partiet har livets rett.
Og ja, NRK skal lage underholdning av det.
Det er vanskelig å forstå at noen i NRK synes dette er greit. Vi snakker om vår felles kringkaster som forvalter flere milliarder kroner fra fellesskapet hvert år – og som har presseetisk, redaksjonelt og demokratisk ansvar for å opptre nøytralt i en valgkamp. Det å la egne profiler stille til valg i et parti som NRK selv gjør til TV-underholdning, er ikke bare klønete. Det er direkte farlig for tilliten til både institusjonen og det norske demokratiet.
For dette er ikke et stunt for å få flere til å bruke stemmeretten. Det hadde jo vært et bra prosjekt det er lett å ha sympati med. Men dette er et faktisk forsøk på å komme inn på Stortinget. «Målet er å komme på Stortinget», har Furuseth selv sagt. Det handler om mer penger til psykisk helse. Om én milliard kroner mer på statsbudsjettet. Og det skjer med NRK-profiler som frontfigurer – på NRKs flater.
AUF-leder Gaute Børstad Skjervø kaller det «skivebom av rikskringkasteren» og stiller et godt spørsmål: Hva er den prinsipielle forskjellen på dette og at TVNorge skulle laget serien «Westerlin blir stortingsmann»?
Den forskjellen finnes ikke. Med unntak av at Furuseth jobber for en god sak.
Det er ikke første gang vi har sett dette.I 2001 fikk «Det politiske parti» med Atle Antonsen og Johan Golden nesten 20.000 stemmer. Den gangen ble det omtalt som satire, men effekten var reell: Stemmer ble flyttet. I dagens mer fragmenterte politiske landskap kan noen tusen stemmer være forskjellen på makt og maktesløshet. Når småpartier vaker rundt sperregrensa, er NRKs påvirkningskraft ikke noe man kan leke med.
Og det er akkurat der skoen trykker. NRK er ikke hvem som helst. Når de eksponerer en sak, et ansikt, et budskap – så får det konsekvenser. Det vet de. Det må de vite.
Dette handler ikke om å ta fra Else Kåss Furuseth troverdighet eller engasjement. Hun har gjort en uvurderlig innsats for å sette psykisk helse og ensomhet på dagsorden. Men NRK har ikke mandat til å bli en deltaker i valgkampen. Når egne profiler går til valg med partiprogram og budsjettkrav, samtidig som NRK smører det utover egne nettsider og gjør det klart at programmet skal sendes – da hjelper det lite at sendetidspunktet er etter valget.
Det prinsipielle står fortsatt: Kan NRK tillate at egne profiler stiller til valg og gjør det som del av et TV-prosjekt?
Svaret bør være rungende nei.
Det handler om journalistisk integritet, presseetikk og redaksjonell uavhengighet. Dette er ikke bare underholdning. Dette er politikk – og NRK skal ikke være medspiller i valgkampen.
Jeg er sjelden enig med Eivind Trædal. Men når han spør «Hva er det NRK holder på med?», så treffer han spikeren midt i hjernebarken.
NRK må trekke i nødbremsen. Før det virkelig smeller.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
