VG rigger seg til valgnatta: – USA-valget var en generalprøve

– Det er alle menn og kvinner på dekk. Dette har vi jobbet med siden før sommeren.

Det sier leder for redaksjonell innovasjon og publisering i VG, Helle Skjervold, om den siste innspurten før valget.

8 september er det valgnatt, og for mange medier er det julaften og 17. mai i ett.

Og for VG blir det første valg etter omorganiseringen i 2024, hvor de bygget «Fremtidens VG».

– Vi jobber enda mer avdelingsuavhengig enn før. Det er ikke lenger valggrafikk et sted, tekst et sted, VGTV som gjør sine ting, og kommentatorene i sin boble. Nå er det mye mer koordinering, og vi er ett lag, sier Skjervold.

VG snudde skjermen - viser til rekordtall

Bygger videre på USA-valg-sending

I fjor snudde VG skjermen da de skulle dekke USA–valget. De droppet tradisjonell TV–sending og maratonsending og valgte heller flere i felt, lett tone i studio og ny grafikk.

Grepet ga avisen rekord med 1,69 millioner startede strømmer.

– USA-valget var en generalprøve for oss før stortingsvalget. Det var mye vi da testet for første gang, det var en helt ny måte å tenke rundt TV-dekning på. Og det vil vi bygge videre på nå, sier Skjervold.

VG skal også ha en mye mer levende sending denne gangen.

– Det skal være i øyehøyde-TV. Det blir enda flere reportere ute i felt. Så skal vi svare brukerne, og være brukernes guide på en kveld hvor det skjer utrolig mye.

– Har lært 

Under valgkvelden i 2023, opplevde VG tekniske problemer på verst tenkelig tidspunkt, like etter kl. 21 da de første resultatene ble publisert. Tjenesten for valgresultater, forsiden og enkelte artikler ble tidvis påvirket.

Først etter midnatt var resultatservice oppe.

– Det er i kulturen til VG å lære av ting. Når vi gjør feil eller ting ikke går som planlagt, er det alltid en mulighet for å bli bedre neste gang, og det har vi i høyeste grad gjort her, sier Skjervold.

– Man kan aldri garantere seg mot ukjente ting. Men vi har brukt mye tid på scenariotenkning. Det er en kveld som er viktig, både for samfunnsoppdraget og for at det utrolig høy trafikk, legger hun til.

Det er ikke bare på valgnatten VG viser fram nye kunster. I juli lanserte de en ny valgomat, mer skreddersydd for unge brukere.

– Vi ligger nå på 1,6 millioner gjennomføringer. Og valgomaten har langt høyere ungandel enn vi klarer på annen journalistikk. Og erfaringsmessig bruker mange valgomaten helt mot slutten, så det ligger an til å bli rekord for VGs del, sier Skjervold.

VG om to år: – Vi skal dyrke det unike

– Har et godt utgangspunkt

I år er det også første gang mediene må forholde seg til den nye valgloven som trådte i kraft i fjor. Det innebærer at der mediene tidligere har fått tilgjengeliggjort stemmetall halvannen time før offentliggjøring, med svært streng sperrefrist, vil tallene nå først komme klokken 21.

Både Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Stortingets Presselosje og flere medieledere var kritiske til lovforslaget, men det gikk igjennom.

–Det er ikke en fordel at man ikke får forberedt seg og kvalitetssikret tallene før klokka 21. Det har vært en utrolig fordel å ha den bufferen, men vi skal klare det uten også, sier Skjervold.

– Det å være raske og gode i nyhetsdekningen er det VG er sterkest på. Vi har et godt utgangspunkt for å kunne takle de krevende omgivelsene for å få dette til, legger Brenne til.

Teamleder for redaksjonell innovasjon, Henrik Odiin, sier samarbeid mellom redaksjonene i Schibsted også er viktig under jobbingen med valget.

– Vi er konkurrenter, men vi har også en felles interesse av å få informasjonsflyten til å fungere, og drar derfor også dette i samme retning. Som opp mot Valgdirektoratet. Man sitter ikke på hver sin tue, sier Odiin.

Og hvis alt går som det skal, vil ikke leserne merke noen ting.

– Dette skjer parallelt med at man vet at leserinteressen skyter fart akkurat da. Alt kommer til å skje samtidig, så man må ha tunga rett i munnen.

VGs nyskapere: – Vi må hele tiden flytte moderskipet fremover