Hele poenget med redaktørstyrte medier er at publikum skal kunne stole på dem. Derfor er det ekstra alvorlig når en tradisjonsrik tante lar seg lure – ikke av avanserte deepfake-operasjoner eller statlige påvirkningskampanjer, men av relativt enkle varianter av falsk identitet.
Torsdag måtte Aftenposten avpublisere et innlegg etter å ha blitt gjort oppmerksom på at forfatteren trolig ikke eksisterer. Personen hadde brukt falske bilder og en konstruert profil i sosiale medier, og fremstår i ettertid som en ren fiksjon.
Det er bare få uker siden Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, både i egne spalter og i et Dagsnytt 18-innslag som fortjener et gjensyn, var krystallklar på hvor alvorlig det er når tilliten til redaktørstyrte medier settes på spill:
«Vi lever av lesernes tillit, og det er viktigere enn noen gang at de redaktørstyrte mediene verner om denne tilliten».
Bakgrunnen var Aschehoug-stuntet, der forlaget hadde sendt inn spørsmål fra fiktive personer til spaltene Leve sammen og Foreldreliv. Aftenposten, og flere andre aviser, endte med å avpublisere etter at det ble avdekket at innsenderne var oppdiktet. Eilertsens hovedpoeng var at slike stunt kan svekke den allerede skjøre tilliten til redaktørstyrte medier. Mediebransjen virket å være på Eilertsens lag: Nå hadde Aschehoug gjort noe uklokt.
Det mente også jeg morgenen etter avpubliseringen. Samtidig stilte jeg spørsmål ved Aftenpostens rutiner. Avisen har åpenbart ansvaret for at det som står på trykk er sant – og dermed et selvstendig ansvar for ikke å bli lurt.
«Innholdet i spaltene er ikke journalistikk, og det gjennomgår ikke den samme metodiske kontrollen som annet innhold i avisen», skrev Eilertsen den gangen.
Nå har altså også annet innhold vært falskt, og i skrivende stund er det uklart både hvem som står bak og hva hensikten har vært. Det fremstår uansett som gjort med et voldsomt overlegg. Den fiktive Facebook-profilen ser ut til å være opprettet i 2024, og det er lagt ned en innsats i både å legge til venner, opprette hendelser og legge ut bilder. Innsatsen ga uttelling. Aftenpostens debattredaktør, Erik Tornes, forteller til Avisa Oslo at de i tillegg til å være i kontakt med innsenderen på e-post, gjorde en rask sjekk av Facebook-profilen – og den så ut til å være ekte.
Med den tydeligheten Trine Eilertsen selv brukte i Aschehoug-saken, er det vanskelig å se hvordan Aftenposten kan tillate seg noe annet enn bombesikre rutiner og medarbeidere som følger dem uten skjønnsmessige snarveier.
Feil skjer. Også alvorlige feil. Redaksjoner kan ikke unngå dem helt, men de kan ta lærdom – og stramme inn der det trengs.
Alternativet er langt mer alvorlig enn noen avpubliseringer. Publikum bør ikke tvile på om redaktørstyrte medier faktisk har bedre forutsetninger enn den gjengse TikTok-er til å skille sant fra usant.
Og hvis det likevel svikter? Ta ansvar og beklag!
«Det er veldig beklagelig hvis Aftenpostens lesere er blitt presentert for et innlegg som er falskt» er ikke en spesielt god beklagelse. «Det er i så tilfelle veldig leit for våre lesere», er heller ikke det.
Det er ikke sånn det bør låte fra en bransje som lever av tillit.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
