Vi taper ungdommen – og det er vår egen feil

Det er Amedia – ikke staten – som tar ungdommens medievaner på alvor. Med gratis digital tilgang til over 100 lokalaviser for alle mellom 15 og 20 år, lanserer de det mest konkrete demokratitiltaket vi har sett på lenge.

De viser at det finnes vilje til å fri til de unge. At det er viktig å investere i fremtiden.

Og hva gjør myndighetene? Ingenting.

Halvparten av unge mellom 16 og 24 år oppsøker ikke redaktørstyrte medier direkte. De får nyhetene via TikTok, Instagram og YouTube. De ser innhold, men er ikke så opptatt av hvem som lager det.

Journalistikken blir noe som bare dukker opp, ikke noe man velger. Uten relasjon til avsender forvitrer tilliten.

«Kjedelig»

Det handler ikke om at de unge synes innholdet er uviktig. Det handler om at vi ikke treffer. VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken sier de får tilbakemeldinger fra unge om at brukeropplevelsen er for dårlig. De opplever ikke journalistikken som uinteressant – de opplever den som kjedelig.

Trenden er langt fra ny - men vi har gjort lite for å snu det. Kanskje har vi tolket ungdommens fravær som likegyldighet. Det ville i så fall vært både arrogant og farlig.

Ungdommens tillit er ikke tapt. Den er uforløst.

Amedia var ikke først ut, men størst ut. Polaris gikk foran – med Fevennen i spissen, støttet av lokalt næringsliv. Varden, Agderposten og Sunnmørsposten har fulgt etter - og håper på lignende avtaler med næringslivet.

Amedia får støtten fra stiftelsen. Og det de gjør nå, er både riktig og viktig. De åpner journalistikken for unge. De investerer i demokrati og fremtidens lesere.

Hvis man aldri har åpnet en lokalavis som 17-åring, er sjansen minimal for at man betaler for den som 27-åring.

Om fremtiden for unges forhold til redaksjonelle medier skal være avhengig av stiftelser og avtaler med næringslivet - bør det få flere enn oss i bransjen til å reagere.

Dette er ikke noe ett konsern kan løse alene. Og det vanskelig å bygge videre på uten at staten stiller opp.

Anders Opdahl har rett: Bransjen står alene i denne kampen.

På tide med et skifte

Staten valgte å svekke momsnøytraliteten i 2023 – en av de viktigste forutsetningene for å gjøre journalistikken tilgjengelig i formatene unge faktisk bruker.

Mediepolitikken tvinger oss til å tviholde på et stadig mer utdatert artikkelformat. Den straffer redaksjonene som prøver å møte det de unge vil ha - med video og lyd. Det henger ikke på greip.

Lokalavisa er viktig for demokratiet - men ikke i et format unge brukere faktisk ønsker?

Det er på høy tid med et politisk taktskifte. Å gjøre momsen nøytral igjen er et minstemål. En statlig støttet ordning for abonnement i skolen og universitetene hadde vært enda bedre.

Da står det ikke lenger kun og hviler på hvilke konserner som tar sjansen. Frittstående aviser er like avhengige av å bygge et forhold til fremtidens lesere.

Medietilsynet sa det godt: Dagens momsregime utgjør en samfunnsrisiko.

Det er et kraftig begrep - som har til gode å få konsekvensene det fortjener.

Ungdommen har ikke forlatt journalistikken. Det er vi som ikke har greid å nå dem. Og uten staten med i kampen, risikerer vi å miste neste generasjon.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Vi sitter på gull - men behandler det som gråstein

KOMMENTAR:

Schibsted-sjefens trekk kan være genialt