Kulturminister Anette Trettebergstuen hadde nylig et møte med flere pressetopper om hva norske medier ønsker fra mediegigantene.
Foto: Kent Olsen / Susanne Lindblad
MENINGER:
Virkelighetsfjernt fra pressen og kulturministeren
«De har åpenbart ikke forstått at plattformene er viktigere for nyhetsmediene, enn nyhetsmediene er for plattformene», skriver Ståle Lindblad.
Etter et møte mellom presseorganisasjonene og tech-plattformene hos kulturministeren, uttrykkes det bekymring over at nyheter ikke er prioritert hos Facebook.
Det får meg til å lure på hvilken planet presseorganisasjonene og kulturministeren har befunnet seg på det siste året.
Facebook har i årevis vært en viktig kilde til trafikk og frustrasjon for mediebransjen. Mediene er avhengige av trafikken de får gjennom sosiale medier, men er frustrert over at de må forholde seg til reglene på plattformene. Og, ikke minst, mediene ønsker seg et sugerør ned i de dype lommene til Mark Zuckerberg.
Kulturdepartementet står foran i heiagjengen, akkompagnert av flere kollegaer på Stortinget. Det er viktig for politikere å holde seg inne med pressen, må vite.
Det er fullstendig virkelighetsfjernt!
Et gammelt ordtak sier at du ikke skal bite hånden som mater deg. Når mediene nå opplever en nedgang i trafikken fra Facebook, er det et praktisk eksempel på betydningen av dette ordtaket.
I årevis har mediene valgt en tilnærming til Facebook og de andre plattformene basert på krav og konfrontasjon. De krever særbehandling av redaktørstyrte medier, så de slipper å forholde seg til innholdsreglene på plattformene. De krever prioritet i nyhetsstrømmene. De krever egne kontaktpersoner. De krever mer kontroll over dataene på plattformene, enn andre brukere.
Ikke minst, de krever betalt for trafikken de får fra plattformene. Smak på den: De får masse gratis trafikk fra plattformene, men mener at de i tillegg skal ha betalt for den gratis trafikken de får.
De har åpenbart ikke forstått at plattformene er viktigere for nyhetsmediene, enn nyhetsmediene er for plattformene.
Plattformene har samarbeidet lenge. De opprettet egne programmer for mediene, laget fond som delte ut pengestøtte til medieprosjekter, inngikk egne avtaler om direkte betaling til enkelte medier og opprettet egne nyhetsstrømmer for redaksjonelle medier.
Men mye vil ha mer. Presseorganisasjonene og politikerne fortsatte å stille stadig flere krav.
Da australske politikere ville vedta en lov som tok kontrollen fra plattformene, fikk Meta nok. Det var ikke nok for politikerne at Meta og Google brukte milliarder på støtte til mediene. Politikerne ville bestemme hvem som skulle få hvor mye.
Da Meta begynte å blokkere nyheter på Facebook i Australia, fikk pipen en annen lyd. Over natten forsvant 20 prosent av trafikken til australske nyhetsmedier, og brukerne protesterte. Politikerne måtte kapitulere, og gjorde endringer i lovforslaget, så plattformene beholdt kontrollen.
De australske politikerne rakk imidlertid å inspirere andre politikere, og i New Zealand, Canada og California jobbes det med tilsvarende lovforslag. Også her hjemme har ivrige politikere snakket varmt om å innføre noe tilsvarende.
Meta har gitt klar beskjed om at de heller blokkerer nyheter, enn å betale for å sende gratis trafikk til nyhetsmediene. Nyheter utgjør visstnok mindre enn 3 prosent av innholdet i nyhetsstrømmen, og brukerne uttrykker at nyheter ikke er viktig for dem på Facebook.
Google har valgt en litt annen strategi, og har investert mer i sine nyhetsprodukter. Men de også ønsker å beholde kontrollen selv.
Mediene har alt å tape på grådigheten sin. I flere år fikk de mye trafikk og masse penger av plattformene. Etter årevis med krav og konfrontasjoner har Meta fått nok, og skrur igjen både penge- og trafikkranene.
Som man reder, så ligger man.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
