Epstein-avsløringene viser hvorfor journalistikk virker

Like etter at Donald Trump ble president første gang, lanserte Washington Post slagordet «Democracy dies in darkness». Noen syntes det var vel pompøst og dystert, men egentlig handler det om en av pressens viktigste oppgaver: Å kaste lys over de mørke krokene i samfunnet. I politikken, i forvaltningen og i næringslivet.

Det er en grunn til at vi snakker om «lyssky» virksomhet.

MENINGER:

Ikke gjør Mette-Marit til vår tids Tore Tønne

Haakon Eliassen

Epstein-filene har avdekket forbindelser, pengestrømmer, gaver, e-poster og tekstmeldinger de involverte trodde offentligheten aldri ville se. Avsløringene svekker tilliten til samfunnstopper, embetsmenn og tidligere respekterte institusjoner – i Norge og internasjonalt.

Dekningen av Jeffrey Epsteins norske forbindelser har samtidig utløst en ny entusiasme for undersøkende journalistikk: «Hurra for gravejournalistikk». «Vi trenger journalister som rydder opp nå», lyder oppmuntringene i sosiale medier.

Hvor ble det av all den trumpske murringen om woke, clickbait og fake news?

Nyhetene i saken drives fram av en lang rekke redaktørstyrte medier – fra landets største avis VG til den lille graveredaksjonen Filter Nyheter. De redaksjonene som kommer lengst, er de som har tradisjon for å investere i den dyreste journalistikken, den som tar uker, måneder og år. Slik DN har gjort når vi helt siden 2019 har undersøkt Epsteins norske forbindelser.

En vanlig kritikk av pressen er at vi er en moderne gapestokk. Men nettopp frykten for å bli avslørt, har en avskrekkende effekt. Hvis ingen følger med, er det lettere å la seg lokke av noen millioner under bordet.

Eller sikre seg en rabattert Frogner-leilighet og luksusferie på en privat øy.

Epstein-forbindelsene utløser også spekulasjoner, teorier og rykter. Men journalistikk er noe annet enn å videreformidle dette. Journalistenes jobb er å sjekke, verifisere og sette ting i sammenheng – og å gi dem som utsettes for kritikk mulighet til å svare for seg, selv når de ikke vil si noe.

Flere avsløringer vil komme. En spoiler alert er likevel på sin plass: Verken undersøkende journalister eller uavhengige granskere vil konkludere med at Norge styres av et gjennomkorrupt elitenettverk.

DN har i mange år kikket politikere og næringslivsfolk i kortene. Vår erfaring er at de fleste er lovlydige og pliktoppfyllende.

Dessverre kan selv de flinkeste i klassen falle for fristelser og utvise elendig moral.

Bare se på rettssaken mot Stein Lier-Hansen. Den tidligere respekterte næringslivstoppen står tiltalt for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap, etter E24s avsløringer om jaktskandalen i Norsk Industri.

Eller rettsoppgjøret etter avdøde i «advokatskandalen». Den betrodde advokaten drev i årevis en fiktiv lånepyramide med penger fra rike rogalendinger. Långiverne har meldt inn krav på svimlende 765 millioner kroner, i en svindel dekket særlig tett av Stavanger Aftenblad, Sandnesposten og DN.

Ofte er tillitsbruddet like opprørende som lovbruddet, enten vi snakker om bedrageri, økonomisk utroskap, ulovlig innsidehandel – eller mulig korrupsjon.

Epstein-avsløringene viser hvorfor journalistikk virker.

Både Klassekampens Bjørgulv Braanen og Høyres Michael Tetzschner mener korrupsjonssiktelsen mot tre av landets fremste embetsmenn kan være «vår tids norske Watergate».

Derfor er det oppløftende at flere nå heier på medienes demokratiske funksjon. Men ingen kan leve av heiarop alene.

Kort tid etter at Epstein-filene ble offentliggjort, sparket Washington Post mer enn 300 journalister. Avisen bak nettopp Watergate-avsløringen skal ha kvittet seg med nærmere halvparten av redaksjonen.

Washington Post eies av Amazon-gründer Jeff Bezos – mannen som i sin tid insisterte på slagordet «Democracy dies in Darkness». De siste årene har Bezos gjort avisen mer Trump-vennlig.

Den legendariske medieinstitusjonen sliter nå med abonnentflukt og store underskudd. Samtidig bruker Bezos og Amazon hundrevis av millioner på å finansiere en dokumentarfilm om USAs førstedame, «Melania».

I det redaktørstyrte hjørnet av verden er det bare å forberede seg på at bølgen av hurrarop vil stilne. Å få kjeft er ikke til å unngå når man lever av å stille plagsomme spørsmål.

Likevel må vi tro at de siste ukenes avsløringer gir økt forståelse av hva som er journalisters viktigste jobb, nemlig å grave fram historiene noen vil holde skjult.

En annen versjon av innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

DN-journalister ble drapstruet etter grave-sak: – Ekstremt alvorlig

DNs avsløringer vekker oppsikt i Australia. Samtidig lover avisen: – Vi er ikke ferdige