Mediefolk lytter mest til hverandre

En annen mediehistorie

Folk får nyheter fra kunstig intelligens og sosiale medier, og store teknologiselskaper tar annonseinntektene. Det er krise i mediene og fare for demokratiet, for hvem skal nå utføre pressens samfunnsoppdrag?

Samfunnsoppdraget står først i Vær varsom-plakaten. Utfører mediene det i dag? Trygve Aas Olsen tar for seg de store ordene i oppdraget, og undersøker – med fakta, nye og eldre eksempler – om de er noe mer enn nettopp store ord.

Dette er femte artikkel og dagens ord er debatt og samfunnskritikk.

Serien publiseres hver fredag. 

NRK satte opp en ekstrasending av Debatten mandag i denne uka for å diskutere den dramatiske utviklingen i Epstein-saken. Seks av ni debattanter var fra mediene: Kjetil B. Alstadheim og Harald Stanghelle fra Aftenposten, Hanne Skartveit fra VG, Ulf André Andersen fra Se og Hør, Torbjørn Røe Isaksen fra E24 og NRKs egen Becker Cecilie Langum.

Du har sett og hørt dem før, og blir neppe overrasket av det de sier. Så hvorfor deltar de igjen og igjen? I Dagsrevyen, Debatten – og ikke minst Dagsnytt 18. Fem kvelder i uka, på TV og radio, kommer politikere og pressefolk for å bli intervjuet og diskutere aktuelle saker i dette programmet.

Aller oftest kommer NRKs egne ansatte. De politiske kommentatorene Lars Nehru Sand og Tone Sofie Aglen har vært der til sammen 194 ganger de siste tre årene, og står øverst på sammenlagtlista over de mest benyttede deltakerne. Deretter kommer NRKs utenrikskorrespondenter.

I fjor var helseminister Jan Christian Vestre første politiker, på fjerdeplass. Den første som verken var politiker eller NRK-ansatt, var Anders Romarheim fra Forsvarets høgskole – på delt 28. plass.

 Les mer fra serien «En annen mediehistorie».

Politikk? Spør en journalist

Grasrotkilder, privatpersoner, vanlige eller ordinære borgere? Du skal lete lenge før du finner noen av dem blant deltakerne i Dagsnytt 18.

Fra 2020 til og med 2025 var det bare politikere, mediefolk og noen få eksperter blant de 30 som oftest deltok i programmet. Sjåførene som kjørte elitekildene til studio – enten det var i taxi, buss, trikk eller T-bane – kommer neppe noen gang til å bli invitert inn.

Av alle med meninger om politikk, som ikke selv er politikere, foretrekker NRK å lytte til Lars Nehru Sand og Tone Sofie Aglen. Av alle ikke-politikere med en kvalifisert mening om økonomi, prioriterer NRK meningene til sin egen økonomikommentator Cecilie Langum Becker.

Og av alle som mener noe om sport – og det er mange – gir NRK oftest ordet til Jan Petter Saltvedt, sin egen sportskommentator.

Apekopper? Spør en journalist

Dagsnytt 18s publikum har neppe noe imot å få verden fortolket og forklart av flere enn NRKs egne journalister. Og er det ikke nettopp en bred offentlig debatt med mange ulike deltakere som kjennetegner et godt demokratisk samfunn?

De som skrev den tredje setningen i pressens samfunnsoppdrag – «Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk» – tenkte i alle fall ikke på debatter med pressefolk og politikere som eneste deltakere.

Journalister blir ofte brukt som eksperter også. Særlig i TV og radio intervjuer de sine egne kolleger for å be dem forklare saker de har peiling på. Slike intervjuer har sjelden kritiske spørsmål:

«I dag har NRK intervjuet samme NRK-journalist om apekopper, meteoritter og polsk våpenkjøp», skrev eks-journalist Jon R. Hammerfjeld på Facebook sommeren 2022.

Han la til at det var «ingen andre kilder» i sakene.

Pandemi? Spør en journalist

Journalister trenger ingen formelle kvalifikasjoner for å bli eksperter. De kan bli matskribenter uten kokkekurs, musikkritikere uten musikkutdanning – jeg blir selv kalt ekspert på presseetikk, selv om jeg verken er utdannet i journalistikk eller etikk – og hvilke journalister var egentlig kvalifisert til å mene noe om koronapandemien som brøt ut i 2020?

Hallvard Sandberg. Han ble utnevnt til NRKs pandemiekspert. Sandberg jobber som journalist i utenriksredaksjonen og er også NRKs ekspert på astronomi og romfart.

Han var på radio og TV tidlig og seint under pandemien. Han ble intervjuet fra hjemmekontoret, med vegger dekorert av egne virustegninger, han fikk fanklubb på Facebook, han fikk heder og takk fra NRK i form av en kunstnerisk framstilling av et virus i keramikk – ja, han ble en av de virkelige virusautoritetene, nesten helt der oppe sammen med assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

… men ikke Joacim Lund

Aftenpostens Joacim Lund snublet i kvalifiseringen til pandemiekspertstatus. I januar 2020, en drøy måned før Norge stengte ned, skrev han at «skulle Wuhan-viruset komme til Norge, tror jeg ikke jeg vil bli så veldig engstelig». Rådet hans til leserne var: «Ta deg en Corona, du, og pust med magen.»

Lund kom seg kjapt på beina igjen og ble pandemiekspert i Aftenposten. Da var han allerede avisas ekspertkommentator på mat.

Etter et halvt år med pandemi hadde han et nytt råd til leserne: «Jo, da. Selvsagt skal du frykte covid.» På ettårsdagen for den første pandemikommentaren innrømmet han også at konklusjonen om å ta seg en øl og puste med magen, kunne se «litt rar ut». Han forsvarte seg med at da han skrev dette «var det veldig få i norske medier som visste så mye om epidemiologi, smittsomhet og hvilke tiltak som kunne fungere».

Han visste ikke mye om epidemiologi og smittsomhet, men det hindret ham ikke i å ha en klar mening om koronaviruset.

Lund mener noe om alt

Det ble ingen stor debatt om Lunds hodeløse råd, og tabben fikk ingen konsekvenser for ham. Han fikk tvert om stadig friere tøyler som kommentator.

I årene som fulgte har han ment noe om – i alfabetisk rekkefølge – alkohol, Amanda-prisen, antisemittisme, arbeidsforhold i landbruket, Black Week, countrymusikk, brannberedskap, datateknologi, elektriske sparkesykler, etterretning, forlagsbransjen, gambling, generasjon Z, genteknologi, hacking, helsevesenet, hjemmekontor, influensertvillingene Vita og Wanda, karakterer i skolen, kloakk, kosmetisk kirurgi, kunstig intelligens, leirskredet i Gjerdrum, lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, Marius Borg Høiby, musikkfestivaler, Nationaltheatret, nordnorsk humor, nyttårsforsetter, partnervold, paven, pelsjakker og pelskåper, presidentvalget i USA, psykiatri, rasisme, redningsaksjoner, reiseliv, satire, selvmord, sikkerhetspolitikk, slanking, sosiale medier, svindel, taxinæringen, trafikkregler, Tesla, trening, ubeskyttet sex, ungdomskriminalitet, ytringsfrihet og litt til.

Er han et universalgeni? Ekspert på alle disse områdene? Nei, Lund er bare så heldig å ha fast jobb som kommentator i Aftenposten. Han kan selv bestemme hva han vil være ekspert på og – om hans kolleger i NRK vil – få delta i Dagsnytt 18.

Mediefolk gir hverandre status

Mediene gir status til dem som de gir oppmerksomhet: Om du virkelig er noe, blir du ekspert i mediene – og blir du ekspert i mediene, må du virkelig være noe.

Mediefolk gir seg selv slik status når de intervjuer hverandre, inviterer hverandre til debatter, plasserer hverandres kommentarartikler forrest i papiravisene og høyt oppe på nettavisenes fronter.

Enkelt er det også: Å skrive en kommentar eller uttale noe i et intervju som gjør at du får delta i et debattprogram, er ikke hardt arbeid. Tro meg, jeg har deltatt i Dagsnytt 18.

Det krever litt mer innsats å skape en offentlig debatt der flere får være med, der helt vanlige folk også får føle at de er noe. Det vanskeligste blir nok å få medienes egne kommentatorer til å vike plassen for andre. Står du i rampelyset, blir det veldig mørkt om det slukkes.

… de opptrer som influensere

Lyset skal imidlertid ikke skinne på kommentatorene, men på det de formidler. Journalister skal være interesserte, ikke gjøre seg interessante.

Derfor diskuterer mediene nå faren ved at journalistene de sender ut på TikTok ligner for mye på influensere: Hvordan skal folk se forskjellen på de som bare skravler i vei for å få oppmerksomhet om seg selv, og de som forteller noe som har gjennomgått en redaksjonell kontroll?

Godt spørsmål. Men er alt som medienes egne kommentatorer skriver og sier underlagt redaksjonell kontroll? Blir de alltid faktasjekket av en redaktør eller en annen sjef før de publiserer en mening? Og er ikke hele poenget med kommenteringen å tiltrekke seg oppmerksomhet, akkurat som med influenserne?

… og pleier sine egne egoer

Her gir jeg ordet til en av dem, Egon Holstad i avisa iTromsø: «Mange later til å tro at det er et jævla hastverk med å få ut kommentaren deres, at hele folket nærmest står og skriker i smerte etter å høre akkurat deres mening. Men da er det først og fremst egoet ditt som pleies.»

Store egoer, altså. Kanskje henger det også sammen med at sju av ti kommentarer er skrevet av menn? Det siste skrev Joacim Lund en kommentar om. Han mente mannsdominansen skyldtes at få kvinner «har lyst til» å bli kommentatorer.

Lund vet nok mer enn meg om hva kvinner har lyst til. Men dette vet jeg: Mediene er i krise blant annet fordi folk foretrekker sosiale medier, der de både får delta i debatter og drive samfunnskritikk. Dette vet jeg også: Om mediene skal «ivareta viktige oppgaver som […] debatt og samfunnskritikk» så må de slippe til flere debattanter og kritikere.

Kildeliste:

• Utregning basert på NRKs egen statistikk over gjester i Dagsnytt 18.
• Facebook-gruppen Norske journalister, 25. juli 2022.
• «Ta deg en Corona, du, og pust med magen», Aftenposten 30. januar 2020.
• «Jo, da. Selvsagt skal du frykte covid.», Aftenposten 6. oktober 2020.
• «For ett år siden skrev Aftenposten-kommentatoren at det var ‘ingen stor grunn’ til å være redd korona: – Kan se bagatelliserende ut», Medier24 30. januar 2021.
• «Kritisk til ‘influenserjournalister’», Medier24 23. september 2025.
• «Egon Holstad: – Endimensjonale mennesker er det kjedeligste jeg vet om», Aftenposten 24. november 2023.
• Fritt Ord og Retriever (2025): Hvem kommer til orde i norske medier?, side 25.
• «Det ville vært bedre om færre var som meg», Aftenposten 11. september 2025.

———————————————-

Dette er del 5 av serien «En annen mediehistorie» av Trygve Aas Olsen.

Teksten er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.