– Årets Eurovision sluttet aldri å gi når det kom til større eller mindre skandaler, men den største kontroversen handlet naturligvis om Israels deltagelse, skriver Nils Petter Strømmen.

MENINGER:

Nå hviler det et stort ansvar på NRK

«Dette kan være skadelig for NRKs troverdighet, som orkestrer sirkuset her hjemme», skriver Nils Petter Strømmen.

Publisert

Tidenes mest omdiskuterte Eurovision-uke er over, og EBU og de europeiske allmennkringkasterne våknet søndag til en bakrus som mangler sidestykke i TV-showets historie. 

Stemmer både i og utenfor NRK mener at Eurovision-merkevaren er skadet, og at konkurransen går en usikker fremtid i møte. Dette er en overdrivelse, men det lugger.

Nå hviler det et stort ansvar på NRK som EBU-medlem i å bidra til å gjenreise tilliten til arrangementet. Men NRK trenger også politisk balanse i det norske Eurovision-regnskapet, for å komme ut av årets Eurovision-fest uten rakna strømpebukse.

Varsler oppvask

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen har varslet «tydelige tilbakemeldinger» til EBU, altså en oppvask. 

Årets Eurovision sluttet aldri å gi når det kom til større eller mindre skandaler, men den største kontroversen handlet naturligvis om Israels deltakelse. Helt siden i januar har det vært høylytte protester fra aksjonister som mener at Israels krigshandlinger i Gaza bør føre til utestengelse. 

Her i Norge har demonstrantene vært spesielt synlige utenfor TV-studioene på Marienlyst, og saken var også oppe til diskusjon i Kringkastingsrådet. Aksjonene fikk dekning av pressen, men har først og fremst vært fremtredende i sosiale medier. 

Boikottspøkelset

Siden EBU ikke viste noen tegn til å etterkomme aksjonistene oppfordring om å utestenge Israel, lå et boikottspøkelse over årets finaler. Det gikk enda verre. 

De pro-palestinske aksjonene klarte å mobilisere israelvenner til å løfte fram det israelske bidraget via telefonstemmene. Dette fikk vi de første signalene om etter torsdagens semifinale, og det endelige beviset på etter den store finalen lørdag. 

TV-seere i 14 land, pluss «resten av verden», stemte fram Israel til 12 poeng. Bidraget som lå godt nedpå bookmakernes lister før finaleuka, endte på en andreplass i avstemmingen blant publikum. 

Dette åpenbare politisk motiverte stemmeskredet ble på ingen måte utlignet av den spredte buingen i salen under Israels fremførelse tidligere på kvelden. 

De pro-palestinske stemmene var først og fremst fremtredende i Malmös gater, og i sosiale medier. Avgjørelsen om å la Israel konkurrere bidro til en medieskapt splittelse blant det europeiske folk, og tidenes mest politiske Eurovision-finale. Stikk i strid med alle intensjonene bak dette TV-showet.

Innrømmet at vært vanskelig

Akkurat hva kringkastingssjefen er kritisk til er foreløpig uklart, men lojaliteten hun har vist til EBU den siste tiden gnager henne tydeligvis. 

Haugen har vært blant dem som har forsvart avgjørelsen om å la Israel få konkurrere helt fram til finaleuka, og har virket hellig overbevist om at det er mulig å avvikle en apolitisk konkurranse. 

Helt fram til søndag. Da innrømmet hun på Dagsrevyen at denne vinteren og våren har vist at dette har vært vanskelig.

Det er prisverdig at kringkastingssjefen nå tar tak i situasjonen, men noe overraskende at erkjennelsen kommer såpass sent. 

Det er på ingen måte første gang Israels deltakelse har vært kontroversiell, og med dagens situasjon i Midtøsten, er det uforståelig at de europeiske allmennkringkasterne har stukket hodet i konfettien og latt kontroversene eskalere. 

Den ydmykende buingen EBU-sjef Martin Österdahl ble møtt med under finalen i Malmö arena handlet nok om flere ting, men ble et mektig symbol på at også publikum ønsker en oppvask.

Vil alltid prege poengtavla

Oppvasken bør først og fremst handle om kriteriene for deltakelse, slik at geopolitiske forhold i mindre grad får sette sitt preg på verdens største TV-show i fremtiden. 

Dette er selvsagt kompliserte spørsmål, som må tas etter en «bred gjennomgang», som de ville sagt på Marienlyst. 

Og geopolitiske forhold og naboskap vil alltid prege poengtavla i Eurovision. Det er likevel mest søtt når Kypros og Hellas gir hverandre 12 poeng, eller da Norge i gamledager sendte en tolver på autopilot til Sverige. 

Men det blir uutholdelig hvis nasjoner som etterforskes for folkemord og krigsforbrytelser skal vinne avstemmingen blant 150 millioner europeiske TV-seere. 

Da har denne konkurransen ingen lys fremtid.

Håper Haugen hever stemmen

Når EBU-toppene skal samles til oppvaskmøte håper jeg Vibeke Fürst Haugen hever stemmen, slik hun har lovet. 

I bagasjen har hun med seg en 5-poenger til Israel fra norske TV-seere og hele 8 poeng fra NRKs egen fagjury. Derfor håper jeg hun legger vekt på historiene om demonstrantene utenfor Marienlyst og Trondheim Spektrum, og at hun låner stemmen sin til ofrene for den brutale krigføringen i Gaza. 

For etter årets finaler er det politiske ubalanse i det norske Eurovision-regnskapet. Dette kan være skadelig for NRKs troverdighet, som orkestrer sirkuset her hjemme.

Ironisk nok gikk seieren i årets Eurovision til det mest politisk nøytrale landet i hele Europa: Sveits. Og i sin oppvasktale til EBU kan kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen med fordel inkludere følgende ord fra artisten Nemos seierstale:

«Jeg håper denne konkurransen kan leve opp til det den har lovet, og fortsette å stå for fred og verdighet for alle mennesker i hele verden.»

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS