Ingen redaksjoner sjekket NAVs påstander om trygdesvindel, før skandalen var et faktum. Mediene slo tvert om fast at det var svindel, bare basert på NAVs anmeldelser.Collage
En annen mediehistorie
Det enkleste er ikke alltid det beste
«Skal journalister beskytte folk mot overgrep og forsømmelser, må de snakke med dem som oftest blir utsatt for slikt. Heldigvis er det noen som gjør det», skriver Trygve Aas Olsen i denne kommentaren.
Trygve Aas OlsenTrygveAas Olsen
Publisert
En annen mediehistorie
Foto: Kent Olsen
Folk får nyheter fra kunstig intelligens og sosiale medier, og store teknologiselskaper tar annonseinntektene. Det er krise i mediene og fare for demokratiet,for hvem skal nå utføre pressens samfunnsoppdrag?
Samfunnsoppdraget står først i Vær varsom-plakaten. Utfører mediene det i dag? Trygve Aas Olsen tar for seg de store ordene i oppdraget, og undersøker – med fakta, nye og eldre eksempler – om de er noe mer enn nettopp store ord.
Dette er trettende artikkel og siste del av serien. Dagens ord er beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep.
En augustnatt i 2014 sendte en 15 år gamle jente en e-post til flere redaksjoner. Hun bodde på en barnevernsinstitusjon i Stavanger, mente hun var utsatt for maktovergrep og ønsket en gransking av barnevernet og politiet.
Hun var utagerende og stri, hun hadde satt fyr på en annen barnevernsinstitusjon, men Stavanger Aftenblad dokumenterte lovbrudd i behandlingen av «Glassjenta», som de kalte henne.
Aftenblad-journalistene gjorde noe annet enn det journalister vanligvis gjør.
Hva gjør de vanligvis? De tre i Aftenbladet beskrev det slik:
«Hvem har ikke på kveldsvakt ringt politiet, og fått beskjed om at ingenting er skjedd – ja, bortsett fra et bistandsoppdrag for barnevernet etter en rømming. Og så har vi godtatt at dette er ‘ingenting’, uten å lure på hva som egentlig skjer når politiet innhenter et barn på rømmen.»
De går for eksempel ikke automatisk ut fra at når noen får diagnosen psykisk utviklingshemmet, blir umyndiggjort, kjent ikke samtykkekompetente og satt under vergemål – ja, da har de blitt undersøkt av en lege.
Kommunelegen i Tolga snakket ikke med de tre brødrene Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen før dette skjedde med dem. Det fant tre VG-journalister ut.
«Glassjenta» og «Tolga-saken» viser at noen journalister faktisk gjør det som står i den åttende setningen i pressens samfunnsoppdrag: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»
Stavanger Aftenblad-journalistene Hans Petter Aass, Thomas Ergo og Rune Vandvik vant Den store journalistprisen i 2017 for «Glassjenta».Foto: Gard L. Michalsen
Mørke historier
Blant vinnerne av priser og diplomer fra SKUP – begge disse sakene fikk diplom – er det flere som har avslørt overgrep og forsømmelser:
2024: Journalister i NRK oppdaget «et lite hjørne av internett som var så mørkt at det gikk kaldt nedover ryggen på oss». Det de fant der var instukids, unge som hadde blitt rusavhengige og utsatt for overgrep på barnevernsinstitusjoner.
NRK fikk dem til å fortelle historiene sine, og det førte til flere endringer i barnevernet.
2023: Journalister i Bergens Tidende undersøkte hva som skjedde da psykisk syke Morten Michelsen ble skutt og drept av politiet i sin egen leilighet.
De fant blant annet ut at politifolkene som var til stede fikk snakke sammen før de ble avhørt om saken, og at det også hadde skjedd før – i strid med Riksadvokatens instruks. Saken førte til nye rutiner fra Politidirektoratet.
Utsatte barn
2022: Aftenposten avslørte at psykisk syke barn som hadde behov for stabilitet, stadig ble flyttet rundt mellom barnevern og psykisk helsevern, uten å få den behandlingen de trengte.
Ingen hadde oversikt over hvor mange de var eller hvor syke de var. Noen døde, men dødsfallene ble ikke gransket.
2021: NRK Brennpunkt fortalte hvordan tre gutter på fire, fem og seks år i 1994 ble beskyldt for å ha drept sin jevngamle venninne i en akebakke i Trondheim: Politifolkene som avhørte guttene presset fram tilståelser, og så bort fra opplysninger som pekte i andre retninger.
Og utsatte voksne
2020: NRK Sørlandet fant flere pasienter ved Flekkefjord sykehus som var blitt feiloperert av leger uten nødvendig spesialistutdanning. Avvik ble ikke rapportert, pasientene måtte selv finne ut hva som hadde gått galt, og søke om ny behandling.
2019: Dagbladet dokumenterte at det var for mye farlig fluor i skismøring. Foreldre som smurte ski til barna, smørere for proffe skiløpere og arbeidere ved en underleverandør til Swix i Italia hadde fått i seg for høye doser av stoffet, og blitt alvorlig syke av det.
Swix svarte først at fluoren var ufarlig, men nektet å fortelle hvor den kom fra. Da avisa fant den italienske fabrikken, sa Swix at det ikke kjente til en rapport om helseskader hos arbeiderne. Først da journalistene kunne bevise at Swix-ansatte hadde lest rapporten, innrømmet selskapet det også.
Motstand og kritikk
Ingen av journalistene bak disse sakene valgte den enkleste veien. Tvert imot:
«Sjelden har vi møtt så mye motstand i et graveprosjekt», skrev journalistene bak «Barna Norge svikter» i Aftenposten.
De måtte vente i måneder før de, som oftest, fikk nei på innsynssøknader: Bufdir nektet å fortelle hva som skjedde da barn døde, og Bufetat nektet å opplyse navnet på advokaten til et av barna avisa skrev om – et vedtak som ble fastholdt selv etter at journalistene fant advokaten og intervjuet henne.
Stortingsrepresentantene Gisle Meininger Saudland fra Fremskrittspartiet og Hans Fredrik Grøvan fra Kristelig Folkeparti angrep NRK Sørlandet for «å henge ut Flekkefjord sykehus» og «svertingen […] av sykehusets personell». Jan Sigbjørnsen, Høyres ordfører i byen, gikk ut mot «heksejakten dere i NRK har innledet».
Og politiet forsøkte å holde tilbake opplysninger om hvordan de behandlet «Glassjenta».
NAV-skandalen
Men det er fortsatt mange «overgrep og forsømmelser» som mediene ikke oppdager: NAV-skandalen, for eksempel, var det NAV selv som avslørte.
Trygdemottakere ble feilaktig dømt, noen til fengselsstraff, for å reise til land i EU mens de fikk ytelser fra NAV. Mange måtte betale tilbake støtte, fikk stans eller reduksjon i utbetalingene.
Det skulle ikke ha skjedd. NAV hadde feiltolket loven, helt siden EØS-avtalen ble innført i 1994. Ingen journalister oppdaget dette, selv ikke etter at Trygderetten i 2017 gjorde NAV oppmerksom på feilen og sendte flere saker tilbake for ny behandling.
Ingen journalister leste, eller forsto, vedtakene fra denne retten, som behandler klager i saker om trygd og pensjon. Ingen pratet med, eller trodde på, noen av de NAV-klientene som var rammet i saken.
Enklest å ringe NAV
Kan det skyldes at det er vanskelig å få tak i NAV-klienter? Ja, hvor er de?
Trygdemottakere har jo ikke, som NAV selv, kommunikasjonsrådgivere rundt om i fylkene og seks pressevakter i turnus på hovedkontoret. Det er enklest for journalister å ringe en av disse. Og når de får høre at det er ulovlig å ta med seg trygd utenlands, da virker også saken enkel.
Dagsavisen skrev om «NAV-svindel i ferieparadis» i 2017, i en sak med en NAV-direktør som eneste kilde. Han skrøt av at han hadde «en effektiv gjeng» svindeljegere på jobb, og at 98 prosent av alle NAV anmeldte ble dømt. Mange av dem feilaktig, viste det seg senere.
Livets glade trygdedager
NTB sendte ut en versjon av artikkelen, med tittelen «NAV-svindel i utlandet for nær 160 millioner kroner». Den ble publisert i 30 aviser, i Nettavisen med tittelen «NAV-svindlere i sommersol».
FAKTA - JOURNALISTPRISER
SKUP-prisen, Data-SKUP og diplomer deles ut hvert år for fremragende undersøkende journalistikk.
Den store journalistprisen deles ut hvert for særlig prisverdig innsats på journalistikkens område.
Årets Mediepriser deles ut hvert år i 19 kategorier, og det er mange andre årlige prisutdelinger.
Avisenes Nyhetsbyrå satte tittelen «Får dagpenger fra Nav – lever livets glade dager i Syden» på sin versjon. Direktøren var fortsatt eneste kilde, og ingen trygdede ble spurt om de virkelig levde livets glade dager.
Hva hadde skjedd om en NAV-klient som mente seg uskyldig dømt etter en ferietur til Hellas ringte en journalist: Hadde journalisten gått ut fra at vedkommende kunne ha rett og NAV-direktøren feil? Det er vel mest sannsynlig at NAV-klienten ikke ringte.
Eliten favoriseres
Men kommunikasjonsrådgiverne ringer. Det er jobben deres å ha kontakt med mediene, og det går en strøm av informasjon fra offentlige etater, store organisasjoner og virksomheter til redaksjoner, etter faste rutiner: Den saken lager vi pressemelding på, den gir vi til Dagsrevyen, den til Sunnmørsposten og den sier vi ingenting om.
Og som medieforsker Helle Sjøvaag skriver: «Slike rutiner har en tendens til å favorisere eliter, offisielle kilder og PR-materiale over mer urutinerte stemmer.»
Sjøvaag fant to prosent klienter og ofre blant medienes kilder i 2015. To år senere fant forskere ved Nord universitet 0,7 prosent klienter, pasienter og ofre i lokale og regionale medier, mens Retriever fant to prosent pasienter og pårørende i nyhetsjournalistikken i 2025.
At journalister sjelden snakker med de svakest stilte i samfunnet er et medievitenskapelig faktum.
En av dem som ble urettmessig dømt til fengselsstraff for trygdesvindel sendte meg en e-post etter at jeg skrev en kommentarartikkel om medienes svikt i denne saken. Hun visste hvorfor journalister ikke oppdaget NAV-skandalen, skrev hun: «Vi er uviktige. Bare trygdede.»
Jeg tror dessverre at hun har rett. Når redaksjoner nedprioriterer noe – som for eksempel å gi journalister tid til å snakke med folk som kan bli utsatt for overgrep og forsømmelser – så er det vel fordi de mener dette ikke er viktig? Og når de heller lar journalister sitte inne og flikke på titler for å få et par klikk til – så er vel det viktigere, da?
Mediene er i krise, og det er jaggu ikke så rart.
Kildeliste:
Stavanger Aftenblad: Glassjenta, Metoderapport til SKUP 2016, skup.no, side 2.
«Tre brødre på Tolga», VG 6. oktober 2018.
NRK: Instukids, Metoderapport til SKUP 2024, skup.no, side 2.
«Legger frem nye rutiner for politiet: ‘Pålegg om adskillelse skal følges’», Bergens Tidende 2. november 2023.
Aftenposten: Barna Norge svikter, Metoderapport til SKUP 2022, skup.no, side 18.
«Jeg tror noen har en agenda», Avisen Agder 27. mars 2019.
«- En utfordring for ledelsen», Avisen Agder 27. mars 2019.
«Kraftige anklager mot NRK fra ordføreren», Avisen Agder 1. april 2019.
«Enstemmig storkammer: NAV-feil siden 1994», Rett24 2. juli 2021.
«Trygderetten og EØS-saken», trygderetten.no.
«NAV-svindel i ferieparadis», Dagsavisen 3. april 2017.
Sjøvaag, Helle (2018): Journalistikkens attraksjon til makten: Politisk kildemangfold i norske nyhetsmedier, Norsk medietidsskrift 2-2018, side 9.
Fritt Ord og Retriever (2025): Hvem kommer til orde i norske medier?, side 44.
Mathisen, Birgit Røe og Morlandstø, Lisbeth (red) (2019): Blindsoner og mangfold – en studie av journalistikken i lokale og regionale medier, Orkana Akademisk, side 107.
