Da Amedia kjøpte Berlingske Media i vinter, fikk de blant annet med seg sterke merkevarer som BT, Berlingske og Weekendavisen. De sikret seg en solid posisjon i det danske markedet.
Men det som har gjort +Alt til en suksess i Norge kan ikke kjøpes.
Det må bygges.
Grafen som viser problemet
Amedia har brukt over ti år på å bygge opp et lønnsomt digitalt abonnementssystem. +Alt har vært kronen på verket: Én innlogging, én betalingsstrøm – mange aviser.
Danskenes betalingsvilje ligger nederst.Foto: Skjermbilde / Rapport om bruksmangfold 2025
Logikken er enkel: Leserne stoler på lokalavisen sin - de vet at det er verdt det å betale for nyheter. Når de får tilgang til flere for en billig penge, føles det som merverdi.
Men den logikken møter en helt annen virkelighet i Danmark.
Et tydelig tegn på at utfordringene med Amedias danske inntog ikke er småtteri.
– Helt vanvittig
Konsernsjef Anders Opdahl er ikke naiv. Dette visste han godt før de gjennomførte kjøpet.
Han beskriver det danske prisnivået som «helt vanvittig» i et intervju med MediaWatch. Han peker på at danske medier i årevis har vært for defensive, for billige og for redde for å kreve betaling. Hele bransjen betaler nå prisen for det Opdahl mener er medier med for lav selvtillit.
Han kan ha rett.
Men selv om han er fullt klar over problemet, er det noe helt annet å løse det.
I Norge, med skyhøy tillit til mediene og stor betalingsvilje, har det tatt Amedia mange år å flytte prisnivå og vaner.
Den jobben ble ikke løst av en ny teknologiplattform. Den måtte bygges. Ett lokalavisabonnement om gangen.
Nå starter de så å si helt på nytt – i et mye mer krevende marked.
De snakker om lavprisprodukter, bundling og andre grep for å gjøre +Alt relevant i Danmark.
Klokt. Men det viser også hvor lang veien kan bli for det danske eventyret.
De har utvilsomt teknologien for digitale abonnementsløsninger. Men har de tålmodigheten? Og har danskene betalingsviljen?
Drømmen om et dansk +Alt
Opdahl peker på samarbeid som løsningen.
Han drømmer om en bred allianse på tvers av danske medier – kanskje et nasjonalt +Alt, som tas i bruk av både Berlingske og alle deres konkurrenter.
Det kan være lurt. Men kanskje også risikabelt.
Slike samarbeid krever at konkurrenter åpner opp for å integrere eller tilpasse egen teknologi og forretningsmodeller. Ingen liker å gi fra seg kontroll over egne produkter og kunder.
Danske medier har også gode teknologiske løsninger. Hva skal gjøre Amedias løsning unik nok til at konkurrentene faktisk vil bli med på laget?
Hvordan skal deres løsninger tilby en ny type verdi for både medier og brukere?
Og selv om Amedia lykkes med å samle den danske bransjen, er det bare starten.
Å endre lesernes betalingsvaner og bygge lojalitet tar år. Det har Politiken og Zetland allerede erfart med sine abonnementsprosjekter. Men de viser også at det er mulig.
Nå er det Amedias tur til å starte på bunnen.
Umodent
Amedia har verktøyene - men den største jobben gjenstår.
De må bygge betalingsvilje der den knapt finnes i dag.
Enten på egen hånd. Eller i samarbeid med hele den danske bransjen.
Det er vanskelig å se for seg en mer krevende oppgave enn å få folk til å betale for noe de er vant til å få billig - eller gratis.
Det trengs mer enn systemer. Og mer enn samarbeid.
Amedia må forme +Alt etter det danske markedet – ikke omvendt.
For per i dag er Danmark ikke modent for +Alt.
Men det kan bli det.
Hvis Amedia har tålmodigheten og styrken til å stå løpet ut, kan de ha gjort et knallkjøp for fremtiden.
Men først må de få danskene til å forstå at god journalistikk koster.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
