Martin Fjellheim, nyhetsredaktør i Medier24.

KOMMENTAR:

Når journalistikken må danse for TikTok

«Journalistikken er fortsatt til stede i unges liv – men lever på plattformer vi ikke kontrollerer, og på premisser vi ikke bestemmer.», skriver Martin Fjellheim.

Publisert Sist oppdatert

8 av 10 unge ønsker å bruke mindre tid på mobilen - og den digitale mediebruken blant unge synker, ifølge hovedfunnene fra Kantar-rapporten Medietrender Ung 2025.

Bruken av de fleste medieplattformer blant unge mellom 15 og 24 år har gått ned. Nettavislesingen faller, sosiale medier brukes mindre enn i fjor, og det strømmes mindre. LineærTV og radio fortsetter på et lavt nivå, ifølge rapporten.

Kanskje det er et tegn i tiden på at vi mettes av det digitale universet, for lett tilgjengelig når mobilen alltid er ved vår side.

Bombardert av pushvarsler og omringet av apper som alle konkurrerer om vår tid og engasjement.

Metning

Metningen blant unge er nok neppe vanskelig for de eldre å kjenne seg igjen i. Men det lover ikke spesielt godt for mediene.

Mediene pleide å konkurrere mot hverandre. Nå konkurrerer vi med resten av informasjonssamfunnet - mot Netflix, YouTube, Spotify, Reddit, TikTok - om folks tid.

Mindre tid på mobilen, betyr mindre tid for oss å konkurrere om.

Og samtidig som kampen om den digitale tidsbruken blir tøffere, har TikTok blitt en enda viktige nyhetskilde for de unge.

TikTok øker som unges foretrukne SoMe-plattform for å oppdatere seg på nyheter.

Journalistikkens rolle i de unges mediehverdag er ikke borte. Men den er ingen selvfølgelighet. Den blir mer og mer avhengig av at vi greier å nå dem på deres foretrukne plattformer.

Tilliten blant unge til redaktørstyrte medier er fortsatt høy. 63 prosent av unge svarer at de har høyt tillit, sammenlignet med 76 prosent blant de på 25 og oppover.

Det er vel og bra. Men det betyr ikke at vi greier å hente dem hjem til våre egne flater.

Ny virkelighet

Det virker som vi har mistet kontrollen over hvordan, hvor og når journalistikken konsumeres.

Vi er avhengige av brukernes oppmerksomhet. Og plattformenes distribusjon.

Når journalistikken må konkurrere på algoritmenes premisser, frykter jeg at medienes innhold må tilpasse seg algoritmenes logikk. Slik vi tilpasset oss søkemotorens logikk.

Et landskap preget av tempo, følelser og engasjement - ikke nødvendigvis innsikt, balanse eller presisjon.

Det er den nye virkeligheten mediene må lære å operere i. Uten at de redaktørstyrte premissene i innholdet vårt gradvis vaskes vekk.

Bransjemantra

Så hvordan skal vi overleve på innsiden av algoritmene?

Å «være til stede der de unge er» er blitt et slags mantra i bransjen. Men det er ikke nok å være til stede. Vi må klare det uten å kapitulere.

Det er en nær umulig oppgave å lage journalistikk med kraft, balanse og nyanse - når du har toppen to sekunder på å fange brukerens oppmerksomhet. Men det er kanskje den eneste veien.

Unge mener nyheter må være korte, raske og visuelle, ifølge rapporten. Heldigvis har mange medier allerede tatt det til seg - og satset hardt på høydevideo.

Men hvis sluttsummen er at vi uansett ikke får hentet dem hjem til våre egne flater, må vi ta stilling til hvordan journalistikken skal leve videre på plattformer vi ikke eier.

Å vinne ungdommen over til våre egne medievaner er urealistisk.

Spørsmålet blir om vi greier å møte dem der de er – på deres premisser – uten å miste våre egne.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS