– Er vi i Norge bekymret for at KKP kan få tilgang til data fra norske beslutningstagere, må vi evaluere alle apper på en brukers mobiltelefon, ikke bare TikTok, skrivere Arild Bergh.
– Er vi i Norge bekymret for at KKP kan få tilgang til data fra norske beslutningstagere, må vi evaluere alle apper på en brukers mobiltelefon, ikke bare TikTok, skrivere Arild Bergh.

MENINGER:

TikTok-forbud – en løsning eller et problem?

«Et ensidig fokus på TikTok er som å låse dørene på bilen, men la vinduene stå åpne», skriver Arild Bergh.

Publisert

Nyheten om at NRK-ansatte med TikTok på mobilen ikke får tilgang til visse interne systemer, er en naturlig følge av at TikTok i fjor ble erklært en risiko grunnet kinesisk eierskap. 

Men hvor farlig er TikTok? Amerikanske politikere som for ett år siden beskrev TikTok som et nasjonalt sikkerhetsproblem, har i året som har gått, ikke gjort noe med saken.

En større bevissthet rundt påvirkning i sosiale medier og demokratiers økende utfordringer med Kina har satt søkelyset på TikTok, en kinesisk-eid videodelingsapp. Haakon Gjerløw oppfordret norske politikere til å slette TikTok, men benyttet til dels feilaktig informasjon i argumentene sine. 

I et tilsvar påpeker Christine Grahn fra TikTok dette, men bagatelliserer samtidig betydningen av kinesisk eierskap. Kinesisk informasjonsmanipulasjon skjer med aktivitet på stor skala i mange arenaer og gjennom mange kanaler, fra bruk av SoMe-influensere til annonsering på Facebook. 

Men det kan ikke håndteres med en sjekkboksmentalitet der det er nok å bare slette TikTok fra mobilen. Samtidig vil et overdrevent fokus på Kina ta oppmerksomheten vekk fra problemer som alle sosiale medier skaper for demokratier. Vi trenger derfor en mer nyansert tilnærming.

Først må vi skille mellom påvirkning og datamisbruk. Påvirkning dreier seg om å endre andres standpunkt eller virkelighetsoppfatning gjennom informasjonsmanipulering. 

Datamisbruk dreier seg om at noen får uønsket tilgang til privat informasjon (spionasje), eller at data brukes til noe annet enn det opprinnelige formålet.

Påvirkning

Kinas kommunistparti (KKP) har per i dag størst suksess med påvirkning utenfor sosiale medier, selv om bruk av influensere og desinformasjon på nettet øker. Økonomiske aktører som Elon Musk vet at det er lettere å gjøre forretninger i Kina om man støtter KKPs narrativ. Vi må derfor håndtere påvirkning både på nett og utenfor Internett.

Vi kjenner til at de fleste store sosiale medie-plattformer, inkludert TikTok, har blitt brukt til å spre desinformasjon og propaganda som støtter KKPs narrativ. Dette skyldes plattformenes forretningsmodell: Å få mest mulig oppmerksomhet og informasjon fra brukerne og selge dette til annonsører. Innlegg som bidrar til mer tidsbruk i appen, vil derfor spres – uavhengig av om de er ment å skade demokratier eller ikke. 

Hva nå, NRK?

Gjennom reportasjer, debattinnlegg og podkast skal Medier24 sette søkelys på hvilken retning NRK bør gå i fremtiden.

Har du innspill, eller vil du skrive en tekst selv?

Ta kontakt på kristine@medier24.no

Prosjektet har fått støtte av Fritt Ord.

Her kan du lese alle sakene. 

Samtidig er storskala, manuell moderering av innholdet umulig med denne forretningsmodellen. Dette har skapt et samfunnsproblem som er bredere enn apper fra kinesiske selskaper. 

Når Meta – Facebooks eier – driver lobbyvirksomhet mot TikTok for å endre dette til et «Kina-problem», fordreier de en viktig demokratisk debatt i vår disfavør. Vi bør vokte oss vel for å falle for denne forenklingen. TikTok fikk suksess fordi de var mer Facebook enn Facebook selv, ikke fordi de var annerledes.

Misbruk av data

Når det gjelder overdreven datainnsamling, som kan forverre eventuell misbruk av data, er uttalelsen fra TikToks administrerende direktør til den amerikanske kongressen i det store og hele riktig: «Jeg tror ikke vi samler inn mer [data] enn andre aktører i bransjen.» 

Forretningsmodellen til både TikTok og andre sosiale medier fører til at store datamengder akkumuleres for å forutsi hva brukerne er interessert i. Overtramp kommer med territoriet, så å si. Facebook benyttet i sin tid en gratis app som skulle forbedre mobilbruken, men samtidig samlet inn informasjon om nettsider og apper for å hjelpe Facebook å få flere brukere.

Skal vi beskytte oss mot misbruk av sensitiv informasjon, personlig eller jobbrelatert, må vi ikke se oss blinde på kinesisk eierskap. 

Eksempelet på TikTok-ansatte som gikk inn på kontoen til en kritisk journalist, er ikke unik. Store teknologiselskaper som eBay i USA, Vodafone i Australia og Facebook har hatt lignende tilfeller. 

Dette skjer når ansatte har ubegrenset tilgang til data og kontoer, en teknisk nødvendighet for å fikse visse problemer. Når bedriftene mangler gode interne rutiner og opplæring i personvern, har vi en oppskrift på mulig misbruk, ikke bare i Kina. 

Eksempelvis mottok en ansatt hos Twitter (nå X) bestikkelser for å gi informasjon om saudiarabiske opposisjonelle til saudiarabiske myndigheter. Data selges også lovlig via datameglere. En ny studie har vist at man enkelt kan kjøpe detaljerte data om amerikanske soldater

Men eierskap er ikke uten betydning. KKP har strammet inn kontrollen over teknologiselskaper gjennom lovgivning og økt bruk av KKP-celler i bedrifter. Ledere av store selskaper utsettes for autoritært press og flere har «forsvunnet» i en periode

Er vi i Norge bekymret for at KKP kan få tilgang til data fra norske beslutningstagere, må vi evaluere alle apper på en brukers mobiltelefon, ikke bare TikTok. 

En enkel treningsapp, for eksempel, er ikke automatisk uproblematisk. Deling av informasjon om joggeturer har avslørt amerikanske basers plassering. Samtidig må informasjonens sensitivitet vurderes. 

Grindr, en dating-app rettet mot LHBTIQ+-brukere, var delvis eid av kinesiske interesser. De måtte selge seg ut grunnet amerikanske nasjonale sikkerhetshensyn, blant annet fordi data som HIV-status ble samlet inn. 

Å fastslå om en app bør unngås av nordmenn i utsatte stillinger, må derfor bedømmes basert på en rekke faktorer, som datasalg og sikkerhetskultur, og ikke eierens opprinnelsesland alene. Det hjelper lite om TikTok lykkes med å isolere brukernes data fra teknisk personell basert i Kina hvis informasjonen er kommersielt tilgjengelig.

Fra mobil til automobil

Et siste problem med et ensidig søkelys på TikTok er at vi overser andre smarte enheter som kan åpne for datamisbruk. 

De fleste nye elbiler, et vekstområde for kinesiske aktører, er alltid tilkoblet Internett og samler kontinuerlig inn data fra dusinvis av sensorer. Australia har diskutert dette som en mulig trussel. Mulighetene for datalekkasjer og overtramp har vi allerede sett her. Ansatte hos Tesla delte sensitive bilder tatt av bilenes kameraer uten eierens samtykke, og voldsofre har opplevd å bli overvåket

Skal samfunnet beskyttes mot kinesisk påvirkning og datamisbruk, må vi ta en helhetlig tilnærming som unngår lettvinte sjekkboksløsninger. Et ensidig fokus på TikTok er som å låse dørene på bilen, men la vinduene stå åpne.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS